Me e to dagar inn i julaferien og allerede har ragnarok regjert i heimen, både tidlig og seint.. Det e Litla Juleaftå, Grevinnen og Hovmesteren har rulla øve skjermen og me sitte som nåken slakt i sofaen, eg og Kånå.. Alt e som normalt, med andre ord.. Småfolket, som har vært i toppform dei siste dagane, dei slokna før de traff putå ikveld, itte nest siste kapittel va lest, av Snøsøsteren.. Det gikk nåke bedre idag, enn igår, med julekalender lesingen våras.. Då eg med fare for å gjenta meg sjøl igjen, va ett gripande kapittel igår, med Julian og Hedvig i hovedrollene.. Eg har prøvd å ikkje røpa nåke særlig, fra denne fantastiske bokå, men hjølpe meg..

Tørkepapir blir nok obligatorisk ekstrautstyr, når me neste år rigga oss te første Desember.. Det e høg emosjonell berg og dalbane faktor, i denna historien.. Heilt klart..

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Dagen i dag, på sjølvaste Litla Juleaftå, den starta som den som oftast starta her i heimen når det helg, med ein spinnvill røyskatt på tokt i midten.. Som med alle midler forsøke å få ein av oss foreldre, te å stå opp, og som regel ende opp med ein stakkars Fatter’n som ledsager, opp trappene te stugo.. Men, hjølpe meg.. Det e heilt greit, egentlig.. Kånå tar baugen om morgenen nærmast heila året, så at eg må te pers i helgene, det e nok ikkje meir enn mildt rettferdig.. Og eg lika jo å stå med fjotten, sjøl om det gjerna høyrast dramatisk ut, somme ganger.. Men, det ska vel gjerna vær sånt i ein massebarnsfamilie, litt dramatisk liksom, nåke anna ville jo vært kjedelig..

” Og ingenting e meir tilfredstillande, enn å få ei utkvilt Kånå, som te slutt komme tuslande opp trappå, itte endt skjønnhetssøvn, strengt tatt..

Det va ikkje nåke unntak idag heller, kor Kånå te slutt kom ruslande opp trappå, trylla frem ein nydelig frokost før hu slokna på sofaen, igjen.. Hu har godt sovehjerta hu der Kånå mi, men hu har nok fortjent det.. Hu hadde nevnt nåke om at me sko kjøra opp på Amanda Senteret idag, før hu koksa på sofaen, så eg tenkte at kanskje hu glemte det ut, om hu fikk sova litt te.. Eg ska ikkje vær verre enn å innrømma, at ein tur på kjøpesenter absolutt ikkje stod øverst på mi “to do” lista idag, heller tvert imot.. Eg kunne glatt kosa meg her i heimen, resten av dagen, sjøl om eg gjerna såg at Flokken trengte ein luftetur, mildt sagt..

Der de styra på med hyttebygging av sofaputer, paraplyer og tepper, te den store gullmedaljen.. Me har jo egentlig lagt ner veto, mot sånt nåke oppe i stugo, men det va jo Litla Juleaftå.. Litt må de få ta seg ut, syns eg..

Men, Kånå hadde hverken glemt det ut, eller unnlatt å observera min avmakt mot ett kjøpesenter besøk.. Så istedet for å la meg få sjansen te å argumentera imot, tok hu dilemmaet i nakken, og gjorde kort prosess med heile saken.. Kidsa sko luftast, eg sko vær med og sånn blei det med den saken.. Eg fikk ikkje komma te ordet eingang, der Kånå tok drepen på alle mine motargument, i ein alle tiders motivasjons tale, som sjølvaste Barack Obama ville misunt na.. Alle mine planlagte argument, blei skutt i filler med ei mitraljøse av gode årsaker, og Fatter’n rusla te slutt slukøra ut i bilen, og satte kursen mot Amanda..

” Kånå har heilt klart lært sin kjære mann å kjenna itte mange år sammen, på livets landevei, og va nok fullt klar øve ka som ville komma, og hadde heilt klart ein slagplan klar..

Me parkerte utenfor Amanda og gjekk inn i samla flokk, det sko væra et slags show der idag, som Kånå hadde tenkt ville gjør dagen nåke kortare for Flokken.. Egentlig, så ville det jo gjør det lettare for oss foreldre og, men det e ikkje alltid så lett å innse det, når man sitte godt planta i den sedvanlige sofakroken sin, med ein god kopp kaffi.. Men, Kånå hadde gitt klar beskjed om at det fantes kaffi, oppe på Amanda Senteret og, som me kunne kosa oss med, mens ungane kikka på showet.. Så, itte litt kikking rundtomkringfallera i butikkane, rigga me oss te på ein kafe, lika ved der showet sko vær.. Kånå kjøpte kaffi, is og ein liten godbit, mens dei to minste gikk å satte seg foran scenen..

Mot all formodning, så blei det i skikkelig kosestund, kor eg rett og slett fant litt roen, sjøl om eg satt på ett kjøpesenter fullstappa med travle mennesker, som ilte rundt i siste liten..

Plutselig, så sperra Kånå augene opp som to kulerunde julatrekuler, og kikka med vantro blikk på meg.. Eg kjente ingen alarmar som gikk av, og forstod egentlig lite av Kånå sine grimaser.. Før ein velkjent stemme runga øve høytalerane.. – Maximilian, hette eg.. – Maximilian ja, og ka ska du gjør da, synga eller fortella ein vits.. Spurte konferansieren, te detta showet.. Og eg satte det samma blikket som Kånå hadde satt i meg, tebake te hu.. Mini’en, fryktløs som han e, hadde meldt seg frivillig te å synga ein sang oppe på scenen, uten at me foreldre hadde fått det med oss.. Tjera vena meg.. Snakka deg om å bli tatt på sengå..

” Fjotten stod stolt som ein hane oppe på scenen, og nappa te seg mikrofonen fra konferansieren, så snart han fikk sjansen.. Og satte igang med “Bæ bæ, lille lam” ..

Herreguuud.. Den guten e jaggu meg ikkje sanne, der han sang i vei og vaia fra sida te sida, med ein selvfølge uten like.. Som om detta va nåke han gjorde kvar dag.. Både eg og Kånå spratt opp, for å foreviga detta øyeblikket, på våre respektive smart telefoner.. Har du Snapchat, så kan du sjekka ut karen på Snap kontoen te bloggen, med brukernavn Gikkbareiboden.. Teksten blei glemt litt ut, det kunne gjerna vært nåke tydeligere men Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Bare det å tørra å melda seg, sånn på sparket, te å jogga opp på scenen og synga.. Med ein skokk med mennesker som hadde rigga seg te, rundt scenen..

Eg gikk jo å grua meg i nesten ett halvt år, før eg sko opptre på bLEST litteratur Festival, kor eg klarte å rota meg inn i å avholda ett slags Stand up show..

Eldstemann og Litlajentå stod bare å måpa, øve karen som stod oppe på scenen, mens me stod å filma som om me va hans største fans.. Som me jo forsåvidt e.. Når han va ferdig så fikk han premie, og kom løpande te bordet våras, for å visa frem ka han vant.. Uten å visa så mye som ett fnugg av frykt, for ka han nettopp hadde gjort.. Eg har nesten ikkje ord, for kor mye den karen der kan overraska altså, i ein ellers travel hverdag.. Og idag toppa Mini’en rett og slett heila kakå.. Mildt sagt.. Han elske jo å synga, men at han sko vær så fryktløs og tøff, det hadde eg ikkje trudd, hverken eg eller Kånå..

” Me spiste opp is og godbiter, drakk opp kaffien før me bestemte oss for å kjøra heim.. Det va forsåvidt nok overraskelser for ein dag, detta her..

Jaja, kanskje har me ein kommande entertainer i heimen, som kanskje trør frem i lyset om nåken år.. Eg blir ikkje overraska øve det, itte dagens eskapader fra den kanten.. Men, itte me hadde spist middag og va på vei bort i sofaen, for å spilla ett spill sammen, så slengte Han i Midten et blikk bort på hyllå te Rampenissen.. Han hadde itte Mini’en si meining gjerna ikkje gjort nok inatt, når han “bare” hadde tatt nåken egg, å strødd O’boy oppå de.. – De har blitt te sjokolade egg.. !! Kauka Han i Midten forbløffa te.. Mini’en nappa te seg ein stol, å klatra opp for å sjekka.. Han trudde ikkje heilt på Han i Midten.. Han har blitt lurt av den karen før..

Reaksjonen, den har dåkke gjerna allerede sett, i forrige innlegg her på Facebook siden, eller på Instagram kontoen.. @fattern .. Om ikkje, så legg oss gjerna te, eg har fått litt svingen på Instagram nå..

Mini’en, han har virkelig lagt sin elsk på denna her Rampenissen, her i heimen, gjennom adventstiden.. Eg hadde egentlig ikkje tenkt å gjør så mye ut av det, men liksom la det vær ei greia me gjorde for kidsa, og hadde for oss sjøl.. Men, så la eg ut stuntet med kjøkkenstolane te Kånå, på Instagram og Facebook, og så hadde me det gåande.. Himmel og hav.. Langt øve 300 stykk trykka liker på innlegget, og Mini’en va solgt.. Iveren og gleden øve ka denna “krabaten” hadde funnet på, den ligge jaggu meg tjukt utanpå guten, der han jogga opp i stugo, for å sjekka ka villnissen har funnet på, kvar dag.. Som oftast ittefulgt av ett – Herreduuuud.. 

Men.. Nå e snart adventstiden over.. I morgen e det juleaftå, og eg trur Rampenissen ska få seg ein velfortjent kvil, før han gjerna dukka opp igjen, te neste år.. Ei herlig førjulstid, den e snart over..

Og det e ikkje så mye meir å sei, egentlig.. Anna enn God Jul, gjerna..

Så, Folkens.. Kos dåkke glugg ihjel imårå, spis med måte og nyt dagen sammen med familie og venner.. Her komme ett rungande GOD JUL fra oss, te alle dåkke der ute.. Som leser om vår livlige hverdag..  🙂