Eg satt å kikka litt på kor langt me gikk igår, for eg va sånn passe sliten når eg satte meg i bilen igjen, itte turen.. Ein plass mellom 7-8 km trur eg at eg fant ut det va, sånn ca.. Og man blir sliten, når man går i ulendt terreng man ikkje e heilt kjent i, og traska både opp eg ner.. Sånn generelt sett, så e det mye fysisk man kan bli sliten av, her i verden.. Jobb, fotball eller f.eks spilla squash.. Må man ha ett skippertak i heimen, fordi man har forsømt alt rotet itte ein spinnvill Flokk, så blir man sliten av det og.. Eller dei dagane man må springa fra jobb te henting i barnehagen, spisa middag i superhelt fart før man gjerna spinne avgårde på trampett trening eller fotball kamp..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ein gang så jobba eg fra 04:00 om morgenen, og va ikkje ferdig på jobb igjen, før det nesten va leggetid.. Den gangen, då va eg jaggu meg nesten heilt pumpa, og sov sikkert før hovudet traff putå..

Men, det e ein ting som meir eller mindre suge energi fra meg, som om ein sjaman står å mane livsenergien ut av kroppen, uten at eg gjere et fnugg av fysisk fostring.. Å det e å gjør lekser med Han i Midten.. Gudhjølpe meg, altså.. Det e nesten sånn at eg heller hadde sprunget Djupadalten 3 ganger på rad, enn å setta meg ner med den guten, å gjør lekser.. For han e ekspert på dra ut tidå, finna på all slags unnskyldningar for å venta bare litt te med leksene eller irritera ein allerede sliten Fatter’n, langt over alt som hette grenser.. Når det e på tide å setta seg ner med dei her hersens leksene sine..

” Å forsøka å forklara den guten, at om han bare sette seg ner å jobba effektivt, så e det fort gjort.. Det e som å prøva å læra ein katt å sitta, når man seie “sitt” ..

 

Meir eller mindre komplett umulig, om man ikkje e ein sånn “katte-hvisker”, om det finnes.. Eg har, eller me har forsøkt alle triks som finnes, i leksikonet for kossen gjør lekser med kidsa.. Men, den guten stritta imot, akkurat som ein katt som ikkje vil bada, når me sette oss ner med lekser.. Me har prøvd med bestikkelser, belønninger og bestraffelser.. Uten så mye som et fnugg av forbedring.. I alle år, så har det vært som om den guten har vært vaksinert, mot å gjera leksene sine.. Guten e ein uforbederlig livsnytar, ein bohem av sjeldent kaliber, som tar livet akkurat som det kommer.. Og om det betyr ein kamp uten like, for å utsetta leksene te torsdags kveld..

Så skyr ikkje Han i Midten nåke middel, for å få det te.. Det e jo heilt utrolig, at Eldstemann og Han i Midten, ska væra så forskjellige på detta området..

For akkurat når det gjelder lekser, så e det som om de e på kvar sin planet, uten et einaste snev av tvil.. Eg kan nærmast ikkje huska at å gjør lekser med Eldstemann, nåken gang har vært i nærheten av problematisk.. Men ikveld, itte halvannen time med intens leksejobbing med Han i Midten.. Så e eg så inni granskauen sliten, i både kropp og sjel, at eg sikkert må krypa ner i loppekasså, når kvelden e omme.. Tjera vena meg.. Alikavel, oppe i all galskapen, så gjør me jo fremskritt, eg må jo få fram det og.. For der Eldstemann skrive som ei kråka, så e det virkelig håp for Han i Midten, når han konsentrere seg..

” For itte 2 års intens mas fra Fatter’n, om å få bokstavane nåkenlunde i samme størrelse, og ha mellomrom mellom ordene.. Så begynne det jaggu meg å ligna nåke..

Det e litt det som e kjekt med denna guten, sjøl om han nærmast drive Fatter’n te det glade vanvidd.. For det e et vanvittig potensiale hos den guten, når han bare klare å setta seg ner å konsentrera seg.. Når han klare å la loppene i blodet, få kvila seg litt, og lar tankane oppe i topplokket slippa taket litt.. For når me endelig har fått satt oss ner, og kampen om når me ska gjør lekser e over.. Då kan me gjerna bli ferdige på 10-15 minutt..

Med strålande skjønnskrift eller 100% rett, på alle matteoppgavene..  Og at han slite med tekstoppgavene i matte, så ska eg for all del gi guten litt slack der..

For her tidligare i vekå, når det va ei sånn – Per sykler 8km på 24 minutt.. Hvor lang tid bruker han på å sykla 1km.. Ja, då måtte eg rett og slett ta meg ein liten timeout, for å samla tankane.. For det eg hata mest av alt, når det gjaldt matte.. Så va det tekstoppgaver.. Uten unntak, og om de aldri va så lette.. Fatter’n trengte rett og slett nåken minutt på å kalibrera hjernebarken, før me heiv oss igang med tekstoppgavå.. For mareritt om matte fra året mitt på Skeisvang Vid. Skole, og idiotiske tekstoppgaver, gjerna med lurespørsmål..

Dei dukka rett fram fra minnebanken, og satte Fatter’n litt ut.. Det e jaggu meg nåke snodig, kossen ein sang, et bilde eller ei lukt, kan dra deg lukst inn i ett sterkt minne.. Men, her va det altså ett mattestykke, som satte meg litt ut når det skaut fram som ei pil, fra glemselens slør..

Tjera vena meg..

Det e nesten som om me voksne må ha mattekurs igjen, for å hjelpa kidsa i faget.. For kim går vel rundt å huska på alt me lærte, for 20-30 år siden.. Ikkje eg ihvertfall.. Men, me fikk nå gjort det te slutt, itte at Fatter’n hadde ommøblert tankane litt..

Eg vett ikkje.. Me har gjerna meir te felles, enn eg gjerna ser sjøl.. Eg og Han i Midten..

Eg va vel ikkje akkurat ein lekse-elskar, eg heller.. Når eg tenke meg om.. Så det e vel muligens meg sjøl fra barndommen, som stikke innom å seie ” hallo i luken “.. Sånn hadde mor di det med deg..

Et slags Deja Vu, på ein måte..

=D