50 % av Flokken e på øvenattings besøk… Eldstemann e på ungkarsferie hos Farmor og Bessen og Litlajentå har campert hos ei venninna oppe i gatå..
Mini’en har koksa og Han i Midten sitte oppe og spille Wii, omsider..
Det va nemlig ikkje ett brukbart batteri å oppdriva i heimen og kontrollen te Wii’en va dø, så Kånå kjørte ner på butikken for å handla, litt tidlagare ikveld ..
Itte ei stund komme hu heim igjen, og Han i Midten komme hoppande for å henta batteriene..
Kånå lossa handleposen på kjøkken benken, men ingen batterier komme ut av… Eg satt i sofa’en akkurat då, og kikka på Thomas toget med Mini’en…
Me satt forsåvidt meir eller mindre i vår egen verden.. Mini’en dypt konsentrert i handlingen, og eg i min egen lille “fortreng Thomas toget” univers…
Eg klara ikkje å forstå ka så e fascinerande med detta toget… Og igjen, ein av dei mest irriterande intro musikk snuttane så finnes. Duuu duttu dutt dadu… Herregud..
Man kan jo bli nervevrak av mindre.. På øya Sodor kjører Thomas toget rundt… bla bla bla…. Snakka om skvip altså, men uansett… Mini’en lika det, og sitte som oftast i ro som nå, når det komme på..
Men plutselig skvatt me himmelhøgt te vers, både eg og Mini’en…
” ÅHHHH… KOR e batteriene DAAAA..!!!??? .. Kvine Kånå…
Gudhjølpe meg og herrens hærskare… Duttudutt musikken te Thomas toget kombinert med irritabelt Kåne utbrudd, det e absolutt ingenting å spøka med…
Både eg og Mini’en skvatt sånn te, at ett par sekund i vektløs tilstand slo inn… Før me lande vettskremt i sofa’en igjen…
Kånå spurta ut dørene … Grand Voyager’en tok ein håndbrekk sladd ut av innkjørslen og spant oppøve veien, så blårøyken sto itte an.. Og ikkje fra eksosen…
Petter Solberg hadde ikkje klart det der ein gang… Med ein småsleten Grand Voyager…
Mini’en kikka på meg, Han i Midten sto så ett spørsmålstegn i gangen og eg satt og lurte på kor lenge Grand Voyager’en kom te å overleva… Med Kånå bak rattet…
” Eg trur mamma glemte å kjøpa batterier… Komme det i fra Han i Midten…
” Jaaa, djemt å søpa battejier.. Seie ekkoet…
Jojo, sikkert tenkte eg… Men man spinne vel ikkje sundt halve bilen, for det… !?
Men Kånå hadde ikkje glemt å kjøpa de, hu hadde vist ikkje fått de opp i posen.. Forklara hu, itte hu kom skjeinande ner øve innkjørslen igjen..
Og eg hadde lurt på koffår hu “misbrukte” Grand Voyager’en på det viset.. Huska hu ikkje at eg hadde gitt na beskjed om å behandla “vidunderet” våras, med ytterst varsomhet..
Så kanskje hadde me an i fleire år…
” Ska me ha det “vraket” i fleire år…??? .. Hadde hu utbrøte då..
Eg mistenkte egentlig sterkt, itte at Litlajentå hadde rapportert inn fleire ganger om at “gliset” lagde løgne lydar, når mamma va ute og kjørte…
At Kånå gjorde det hu kunna for å snarast mulig ta livet, av detta Metallic-Grønna gliset med lyse brunt interiør, så hu hata så pesten..
Jaja, hu hadde altså ikkje fått batteriene oppi posen i butikken, Men betalt for de hadde hu gjort… Det va det så irriterte na mest, trur eg..
Hadde hu glemt å kjøpa, hadde hu glatt bare sendt meg ner igjen…
Men her hadde hu blitt utsatt for tjuveri, svindel og bedrageri, meir eller mindre ifølge hu… For batteriene låg ikkje i kassen når hu kom ner.. Så nåken hadde tydligvis tatt de..
Hu fekk nye av hu i kassen, uten problemer siå hu hadde kvitteringen… Men ikkje uten å legga ut om kor lite folk gjorde seg te fant for …
Istedet for fint å sei ifra at nåken hadde glemt de, og gi de te dei i kassen heller… Tjera vena meg…
Men, men… Hu fekk nye, Han i Midten fekk liv i Wii kontroll’ane igjen..
Og nå har roen senka seg her i heimen igjen… Endelig..
Me va forresten på Amanda Senteret idag, nesten heile gjengen.. Me tok sjansen på det, siå Mini’en e sterkt redusert pga ein liten forkjølelse og Eldstemann va på ferie..
Mini’en på 50% av fullt potensiale, e omtrent så ein fullbods rallybil uten turbo… Det går stort sett på bånn gass, men man får ikkje toppane på slettene…
Då kan me faktisk gå å kikka litt mens han spinna rundt på halv maskin..
Me traff ein arbeidskollega av meg og, kor Kånå hans syns Mini’en va så aktive og ligna ein liten Emil…
Eg sa sjølsagt ingenting om Mini’ens handicap.. For hadde han vært ved sine fulle fem, og fullt opplada…
Då trur eg ikkje me hadde fått snakka med de eingang… Det hadde kanskje vært lika greit, egentlig. For dei hadde nettopp fått baby, og Kånå blei jo heilt forelska…
” Å sååå skjønne …Stod hu og sa, mens hu kikka drøymande ner i barnavognå …
Eg visste ka så kom ittepå… Når me gjekk videre, og Kånå hadde fått detta her fårete drøymande blikket i fjeset…
Hu begynte på ein setning, men før hu fekk fullført avbrøyt eg og sa..
” Nei…. Det hadde ikkje vært kjekkt med ein te, og du kan bare ta det blikket og stappa rett ner i posen med ein gang… Punktum..
Nåken ganger må man bare setta skapet der det ska stå, med ein gang… Uansett kor blenda man blir av ett sovande nydelig lite verdens underverk…
For plutselig, før men vett ka så traff deg… Har man gått på ein smell av bibelske proporsjonar… Gudhjølpe meg…
Me gjekk videre… Kånå begynte å komma te seg sjøl igjen, itte å blitt forheksa av ein babygutt og ei Emaljunga vogn…
Eg vett ikkje heilt ka så forheksa na mest… Baby’en eller vognå…
For hu har jo ein sånn “vognfetisj” trur eg… Ei stund hadde me nesten ei vogn te ein kvar anledning heima… Ei te tur, ei te søndager, ei te barnehagen osv osv..
Men heldigvis gjekk det øve.. Trur eg… Hu har ivertfall solgt det mesta nå… Va gode tider for Fatter’n egentlig den tiå der, trengte jo bare begynna snakka om Simo ellår Emaljunga vettu…
Så kunne det fort utarta seg utøve kvelden… Om dåkke meina ka eg forstår… ;D
Men nå e det vist film tid… Dei resterande 50 % av Flokken e i seng.. Sofa’en har fått sine sedvanlige kvelds leigeboerar i kvart sitt hjørna..
Lørdags snopet står på bordet, litt godt e det i glasset og freden ligge som eit disigt slør øve stuå…
Guu… Kor herligt…. =D
