Hjølpe meg kor fort dagane fyke avgårde.. Eg har nesten ikkje fått snudd meg i dørå på mandagen, før fredagen står utenfor og banke på med ein liten snek av helg, hengande i halen.. Denna høsten har virkelig tatt ein allerede heftig og vilter småbarnsfamilie, te nye høyder.. Tempoet i heimen har sakte men sikkert skrudd seg opp ett par hakk, and then some..

Det som forsåvidt føltes som ein hektisk hverdag i vår, minnast nå som ein temposvak wienervals, sett sånn i forhold..

Man sko gjerna trudd at siden Kånå nå hjelpe te på jobb, så har eg fått litt mindre å gjør der og.. Men eg har aldri sprunget så mye på jobb eg, som itte Kånå begynte.. For før Kånå kom og tok seg av mesteparten av småeskene, så måtte eg jo kjøra alt sjøl.. Som igjen førte te at eg som oftast måtte gi i fra meg mye gods, fra mi egen sone.. Fordi eg hadde ikkje kapasitet te å rekka øve alt..

Eg hadde hverken hatt plass eller tid te å få levert alt.. Mens nå, når Kånå spinne rundt som ein hjulvisp på speed og levere varer te den store gullmedaljen, så ende eg opp med minst 2 stupfulle lass te dagen..

 

” Ja, innimellom gjerna 3 lass.. For kjøreledaren vår finne som regel nåke ekstra gods, som må leverast ein eller aen plass..

 

Men, det e kjekt og når livet går på høygir og utfordringane komme fossande innøve deg, som rekveden på strendene langs kysten, ein vilter høststorm.. Det e ein god følelse å kjenna at man komme i mål kvar dag, enten om det e jobb eller hverdagslige gjøremål i heimen.. Og eg har vel nevnt tidligare at eg synast det e kjekt, både for Kånå og meg sjøl at hu hjelpe te..

For hu e jaggu meg flink i jobben sin, det ska hu jaggu meg ha.. Kanskje på kanten te å vær litt for flink, muligens..

Det e ikkje det at eg har leita itte ting som hu gjerna gjør feil, eller nåke sånt.. Men, det kan vel tenkast at eg har fulgt litt ekstra godt med, så eg gjerna kunne få ein liten sjangs te å gi hu ein liten korreksjon.. Fortella Kånå at hu har gjort nåke feil, liksom.. Gudhjølpe meg, kan dåkke tenka dåkke det.. Eg sei te Kånå at hu har gjort nåke feil..

Eg vett ikkje om eg hadde klart det eingang, uten å bobla over av skadefryd og iver..

 

” For eg trur me alle har det litt sånn innimellom, at man har behov for å stikka av med seieren

 

Som kanskje kan vippa maktbalansen i heimen te vår egen favør, ei litå stakka stund.. Sånn med tanke på oss mannfolk.. Oss stille undertrykte ihvertfall.. Me som hardnakka meina at me lar Kånene få tru det e dei som bestemme heima.. Men, så e det heilt sikkert stikk motsatt, man har bare ikkje gjennomskua dronningen av grenseløs manipulering ennå..

Eg vett ikkje.. Eg lika jo å tru at eg vinne nåken kampar i ny og ne, men man e jo aldri heilt sikker, så lenge man e på Kånå sin heimabane..

Så derfor har eg liksom tenkt at nå, når Kånå jaggu meg e på min heimabane.. Ja då ska eg klara å finna nåke som eg liksom kan arrestera hu på.. Ikkje sånn på ein slags stygg måte, for all del.. Bare ett eller anna som liksom kan gi klar beskjed om at nå, ja nå e det hu som gjerna ikkje e høvdingen på haugen..

Men, det har liksom ikkje dukka opp nåke særlig å setta fingen på.. Ikkje ein dritt har hu klart å gjera, som gjerna kunne gitt meg ein liten anledning te å setta skapet på plass..

 

Det har vært nåken tilfeller med feilsortering av Mypack kolli, men det klara til og med eg å gjera av og te.. Så det blir liksom feil ting å bruka for å statuera ett eksempel, rett og slett.. Eg hadde jo håpa at hu kunne gå på ein smell og gjerna feillevera ett kolli og 2, men hu har meir eller mindre hatt stål kontroll, akkurat på den biten..

Men… Så i dag, nærmast itte 2 månader med strålande kvalitet og godt øve gjennomsnittet tebakemeldingar fra kundene.. Så kom vendepunktet..

For når eg kom på sista leveringå idag ute på Coop’en nere i Føresvik, ute på Bokn.. Og åpna varemottaket, trilla pallen med pakkar inn og gjekk for å få signatur.. Så va det ein heilt klart misfornøyd sjef som stod i kassen, og gjerna ville ha ett ord og 2 med meg, om denna her nye kollegaen min.. Nemlig Kånå..

 

” Eg holdt nesten på å detta om av vilter skadefryd og eitrande glede, for å endelig få litt “stuff” å ta Kånå på..

 

– Åhh, har du nåke å klaga på kanskje, sånn med tanke på når Kånå levere ? .. Spurte eg, med ett dårlig skjult Jack Nicholson flir om kjeften.. Endelig, liksom..

– Ja.. Det har eg vettu.. Svara sjølvaste Coop sjefen, kontant..

– Uff.. Tjera vena meg, detta lova ikkje bra.. Fulgte eg opp, mens fliret grodde mot kvar sitt øyra..

– Nei, det gjør ikkje det, ser du.. For hu der Kånå di.. Hu komme inn hovedinngangen der og trilla varene rett bort te Mypack skapet våras, og meir eller mindre sett de plass, ser du.. Istedet for å trø de inn på varemottaket på ein palle, sånn som du gjør.. Fortsatte sjefen, og fliret mitt som nesten hadde gått rundt skallen på meg, 3 ganger..

Det spratt tebake som ein sånn syltetøyglass strikk, og smalt mitt i fleisen på meg.. Gudhjølpe meg..

– Øh.. Så det e ikkje Kånå du e misfornøyd med, altså.. Sa eg, ganske så spakt.. Mens ferden heimover, der kor eg allerede hadde tenkt å begynna på planleggingå av kossen eg sko framlegga “triumfen”,  øve for Kånå.. Ja, den falt rett i grus..

– Nei.. Det e deg.. Kånå di, hu e jo heilt strålande service innstilt.. Nåke av det besta eg har møtt, ett funn av ein vareleverandør.. Svara sjefen, igjen ganske så kontant..

 

” Herremingud og himmelens hærskare..

 

Snakka deg om å gå på tidenes smell.. Eg stod sikkert der som ett tafatt vrak av ein godssjåfør, som nettopp hadde solgt smør uten å få betalt.. Ikkje bare hadde triumf-talen falt i grus, men nå nærmast gnidde han det inn med teskjei.. Det va som om han stakk ein Bowie kniv rett inn i arbeids-stoltheten min, og skikkelig vrei den rundt..

Eg hadde lagt ei brus på kassabåndet og sjefen tok den gjennom kassen, før han kikka morskt på meg og sa..

– Ja, det blei åttasytti kroner, takk..  

Eg stod fortsatt som paralysert itte sjokket øve kor misfornøyd han va, med MEG…  Men vakna te livet øve den stive prisen for ei flaska med brus..

– Tjera vena meg… Åttasytti kroner for ei brus ? .. Svara eg, heilt perpleks..

– Ja, det har blitt så dyre frakt i det sista, at ein plass må jo me her i utkantane ta det inn og, så me lar utlendingane svi.. Svara sjefen, nå med nåken merkelige rykningar i munnvikane..

 

Hjernebarken, som te nå hadde havna i mild komatøs tilstand, begynte igjen og sveiva seg igang.. Og ikkje mange sekundane seinare så gjekk det opp for meg, at eg nettopp hadde blitt utsatt for ein heidundrande god spøk.. Me har jo alltid hatt ein god tone, eg og sjølvaste Coop sjefen.. Og det va nå vitterlig han som nevnte, at eg likasågodt kunne levera pakkane på varemottaket..

Eg forbante meg sjøl, og fordi eg ikkje hadde hatt vet nok te å forstå spøken.. Men, eg va vel så inn i granskauen klar, for å få litt kanonføde mot Kånå..

Eg lurte nesten litt på om Kånå hadde hatt ein finger med i spelet her, men eg turte ikkje å spør.. Nåke meir ydmyka enn eg allerede hadde blitt te nå, det trengte eg ikkje å kjenna på kroppen.. Så eg holdt klokellig kjeft.. Men eg ser ikkje vekk ifra at den der nepå eg bor ilag med, har spekulert ut detta her plottet, å fått med seg sjølvaste Coop Sjefen..

 

” Hu e troende te det.. Heilt klart.. Men det e greit det om det e sånn hu vil ha det.. Game on, seie bare eg..

 

Hu gjekk nå rundt å flira nåke sånn halvmerkelig, i heila kveld.. Og har nå masa litt om kossen det gikk på Bokn idag.. Men ikkje svarten om eg ska gi na gleden å fortella om det, ihvertfall.. Det komme ikkje på tale..

Hevnen e søt, seie bare eg.. Om hu va med på plottet eller ikkje, det har egentlig lite å bety..

Hu har uansett lagt ett frø der, som virkelig har fått grodd seg te siden tirsdag.. Eller alle dei andre gangene hu har levert der.. Og trur dåkke ikkje hu satt der heima i sofaen ikveld, og gumla i seg Smarties eskå mi.. Den som eg hadde spart siden mandag, når Kåna kjøpte 2 stykk te meg..

Fortærenda vett dåkke.. Går fader meg ikkje ann å stola på nåken… Ikkje si egen Kånå eingang..

 

” Forbaskade Nepa…….

 

=D =D =D