Det e jo som mot normalt.. Itte ein drivande god dag på torsdag, kor dåkke leserar strømte på som ein øveivrige sildastim.. Så blei det stille som i graven, igår.. Men, det hadde forsåvidt sine heilt enkle forklaring, for dagen på jobb igår den blei av den travle sorten.. Eg såg det allerede når eg kom opp på terminalen om morgenen, at det muligens ville bli ein laaang dag.. Spesielt når kaffimaskinen ikkje ville virka.. Sånn at den obligatoriske morgenkaffien rett og slett blei ufrivillig avlyst..

Kanskje va det allerede der et lite illevarslande tegn, på at dagen i går ville bli ein av dei dagane, kor man ville stampa motstrøms..

Så, det va bare å hoppa i det og begynna å dra paller på bilen, før eg drog godset som sko sorterast, ner i sluså mi.. Normalt så har me 2-3 paller med gods som må sorterast, foruten et bur og 2 med småpakker.. Igår trur eg det va minst 5-6 paller og 2 stupfulle bur.. På toppen av detta så bugna det over av stort gods, altså gods som e plastra på paller.. Og for å gjør kaoset heilt komplett, så hadde me ein god del privatkunder på listå igår, som måtte leverast heim på dørå te folk..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

” Når man då ikkje har fått den obligatoriske kaffikoppen, og rett og slett må jumpa rett i arbeid.. Ja, då ska eg vel vær den første te å innrømma at humøret va nåke redusert..

Heldigvis, fikk Terminalsjefen fyr i maskinen te Kånå kom, så litt av morgenen blei forsåvidt redda inn der.. Kånå hadde vært på påskefrokost i barnehagen, og skrøtte uhemma av den gode maten som kokken hadde diska opp med, det hadde nærmast vært som ein hotellfrokost, forklarte hu ivrig.. Før hu rusla inn å henta håndterminalen sin, og ein kopp kaffe te meg.. Ei litå stund seinare hadde me fått nåkenlunde øvesikt og laga ein plan for dagen, Kånå sko ta dei fleste privat kundene, mens eg tok ytterkanten av rutå våras..

Som sagt så gjort.. Og det mesta gjekk i grunnen på skinner, heilt te me va inne og lasta opp tur nr 2.. Jaja, lastingå gjekk greit, det va ittepå det begynte å skjera seg..

Eg hadde akkurat gjort meg ferdige hos ein bonde, og lossa ein svær palle med nåke fjos greier, når telefonen ringte.. Det va Kånå.. Eg kunne nesten høyra det på lyden, og måten telefonen vibrerte og hoppa på, der den lå i midtkonsollen i lastebilhyttå, at detta heilt klart va hu.. Den oppføre seg ihvertfall aldri sånn, når nåken andre ringe.. Då ligge den bare fint på konsollen og plinge, mens den lett vibrere.. Men, når Kånå ringe så e det som om den blir besatt av ein flokk ville demoner, som danse fandango inne i mobilen..

” Den begynne å hoppa infernalsk av den intensa vibreringå, og hyle som ein fullblods flyalarm fra krigen.. Sånn at eg som regel nærmast hoppa i taket i bilen, kvar gang hu ringe..

Nett som igår, når eg kjørte fra denna bonden itte endt levering.. Kånå hadde ei privatlevering inne i Heskjadalen, og fant ikkje fram.. Så hu ringte sjølsagt meg for å spre litt eder og galle, om kunder som ikkje kan forklara veien på ein forståelig måte.. Gudhjølpe meg altså.. Eg har jo vært inne på Kånå sin manglande evne te å forklara veibeskrivelser i tidligare innlegg, så kim som gjerna ikkje forstod ka, det kunne gjerna diskuterast litt.. Og før eg visste ordet av det, hadde eg rota meg ut på djupt vann..

Man kan vel ikkje anna enn sei at det ikkje falt i god jord, når eg nørte opp unna Kånå sin manglande evne te å finna fram..

Tjera vena meg.. Kånå eksploderte i andre enden, og det føltes meir som om eg hadde 20 000 illsinte mygg, som demonstrerte mot overmakten inni øyra.. Enn ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna.. Det e ikkje ofta Kånå drar te og bruke kraftutrykk, som heilt klart ikkje egna seg på trykk.. Men, i den tiraden som kom øve etaren, trur eg nesten Hans Morten Hansen ville blitt stolt, øve Kånå sitt store ordforråd på “The Dark Side”.. Eg varta nesten flau på hennas vegne, der eg satt å tok imot ein syndeflod av skjellsord..

” Om eg fa..n ikkje heller kunne gi hu ei jæ..la hjelpande hånd, istedefor å gjør narr av hennas kartlesar egenskaper, så kunne eg te Helv…te komma å øveta den jæ..la dritten sjøl..

For å sei det mildt, så hadde eg allerede begynt å søka opp addresså hu sko levera te, på mobilen min.. Mens eg forbante min egen evne te å tråkka Kånå på alle dei rette plassane, sånn med tenka på å få hu lynforbanna.. Og i ittetid, så kan eg jo ikkje anna enn legga meg nåke flat, og ha full forståelse for at hu gjerna ikkje fant fram.. For hu sko levere te nr 221 ute på ein vei, langt inne på bondelandet.. Og når man då først komme te nr 211 og trur man e på rett vei, kan eg godt forstå hu blei nåke i villrede av at det stod 235, på neste hus..

Kor i “fanken” blei det av alle husene mellom 211 og 235, kauka hu “irritert” øve linjå, mens hu fortalte at det ikkje låg anna enn ein svær granskog, mellom dei to nummerene..

Og når eg endelig fikk opp kartet øve området, på mobilen min.. Så oppdaga eg jo at hus nummerene gikk i hytt og pine, akkurat der inne i det området hu befant seg.. Nr 211 blei ittefulgt av 235, før man kom te 225 og 213 og heilt innerst bak om 227, der lå 221.. Eg losa Kånå innover veien på beste måte, mens hu kakla i vei øve om at han som hadde laga husnummerene innøve her, han måtte jo ha vært splitter pine gal.. Kossen i all verden kan de forventa at budbilar sko finne fram, når de gjorde det på denna måte.. Avslutta hu med..

” Før samtalen blei avbrutt og roen igjen senka seg i lasstebilhyttå mi.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Så sint som detta, trur eg ikkje Kånå har vært på mangfoldige år.. Tenkte eg for meg sjøl..

Kånå hadde te slutt brukt øve ein halv time, bare på ein kunde, så eg forstod jo hennas vrede og fortvilelse.. Det e min egen evne te å ikkje alltid klara å holda kjeft, som stort sett føra meg lukst inn i ulykkå.. Kånå blir jo forbanna fordi hu vett at eg har rett, hu e definitivt ikkje verdens beste på akkurat det å finna fram.. Men, sjøl om eg har rett så betyr jo ikkje det at eg liksom må poengtera det, kvar einaste gang.. Sjøl om det e ufattelig vanskelig å la vær, så bør eg absolutt øva meg på å la vær..

Og så ska det jo seiast at Kånå har blitt mye flinkare, te å finna fram på uoversiktlige steder, med manglande eller villedende nr..

Då e det vel gjerna ikkje meir enn rett og rimeligt, at eg gjerna gjør ett forsøk på ikkje å minna hu på sine manglande ferdigheter, rett og slett.. Jojo, eg kan jo sei at eg ska gjera det, men om eg klara å huska det om ei veka, det e vel tvilsomt.. Og forresten, så kunne det jo fort blitt kjedelig her inne på bloggen, om eg liksom sko slutta med alt som gjerna gir meg nåke å skriva om.. Då hadde eg jo forsåvidt skutt meg sjøl i leggen, sett sånn bloggmessig på det.. Jaja, me får se ka eg får te..

” Det va stille fra Kånå sin kant ganske lenge ittepå, før mobilen begynte å rista igjen, når eg kjørte fra Bokn..

Kånå hadde meir eller mindre gitt opp dagen, for på ei privatlevering inne i Hervik med nåken dekk.. Så hadde kunden blitt i øvekant forbausa når hu kom på dørå og leverte de.. Han pleide jo alltids å henta de på terminalen han, så me trengte jo ikkje kjøra heilt inn te Hervik med de, då røyk jo sikkert 40 minutt av dagen vår.. Hjølpe meg.. Det e vel egentlig bare flaks, at den karen øvelevde den kommentaren der.. Men, sannsynligvis har topplokket te Kånå blitt kjølt såpassa ner, på kjøreturen inn te Hervik..

At når kunden sa akkurat detta te hu, så gikk bare pilå på Kånå sin målar øve aggresjons nivået, opp te det oransje området.. Ja kanskje såvidt innom rødt, før det sank igjen..

Det hadde vært verre om eg hadde fortalt Kånå detta, då hadde pilå garantert sprengt skalaen, 3 ganger.. Så eg gjorde som eg ikkje visste det, og bare jatta med hu.. Puuh.. Ellers så gikk resten av dagen meir eller mindre greit, me fikk ut meir eller mindre alt godset.. Og når me kom heim for kvelden, fikk laga oss litt middag og kosa oss med Flokken.. Så lo me litt i sofaen når me snakka om dagen, mens me kosa oss med litt brus, chips og digg.. Det går som regel over det mesta, når man får tenkt seg litt om, og snakka ut om det…

– Off ja, det e så gale vettu.. Åsså han inne i Hervik som eg har avtale med at alltid hente dekkene sine, som du kjørte heilt te Hervik med, da..

– Hehe.. Jaja.. Øh.. Frode.. !?.. Avtale.. ?? Visste du at han alltid henta dekkene sine du..??? ..

– Hehehe.. hø..hø.. Eh… Ka sa du..? .. Eg.. ? .. Neeeeei..

– Fordømrande Sosemikkel…. !!!

Så joda..

Det va jaggu meg kjempekjekt med helg ja..

Jaja..

Visste dåkke forresten at edderkoppane nere i Bodå, jaggu meg har begynt å våkna te livet nå..??