Tjera vena meg.. Så va det blitt lørdag igjen, og eg sitte her i sofaen med Mini’en ved min side.. Kaffikoppen står på sofakanten, Kånå ligge i loppekassen å nyte skjønnhetssøvnen og barne-tv dura fra boksen på veggen.. Alt ligge te rette for ei nydelige helg.. Solå skinne fra ein nærmast skyfri himmel, det ligge ett tynt snødekke på markå utenfor og dagen smile mot oss, her på Vestlandet.. Det va jaggu meg litt godt å komma igang igjen, med mine anekdoter fra vår hverdag.. Og alltid lika kjekt å sjå at dåkke leserar strømme te i kommentar feltet på Facebook.. Gamle leserar, som nye.. Og om det handla om brunost skiva med chips på, eller ein smell av gigantisk kaliber..
Ikkje minst, så har det vært ei begivenhetsrik uka, både på jobb og her i heimen.. Alle nyttårsforsettene e allerede brutt, og ting e på vei tebake te normalen, itte ein lang julaferie..
Eg laga til og med middag her ein dag i ukå, kor Kånå kom heim og sperra augene opp, nærmast i vantro.. Mini’en kauka fornøyd te alle som satte seg rundt bordet, at det va Pappa som hadde laga middagen.. Nåke som gjerna bare understreka min egen erklæring, om at eg e ein Fatter’n med kronisk forbedringspotensiale.. Men, eg synast det e viktig å ha den tilnærmingen te det å vær Fatter’n og eg, det at man ikkje trur man e på topp, og ikkje trenge å higra itte å bli bedre, flinkare eller meir hjelpsom, her i heimen.. Den dagen man sette seg godt te rette i sofaen, og e fornøyd med sin egen rolle og innsats i ein massebarnsfamilie, då trur eg man har tapt..
” Eg har mine lyter og feil, som eg sjølsagt e fullt klar over, men gjør så godt eg kan for at det ikkje ska bli for fremtredene.. I ein travel hverdag med Kånå og Kidsa..
Kånå har sine lyter og feil hu og, som alle oss andre levande mennesker, me e jo ingen feilfrie vil eg tru.. Sjøl om Kånå gjerna ikkje e langt ifra, ifølge sin egen tro om egne ferdigheter som menneske, mor og livspartner.. Hu har gjerna litt rett og, for all del.. Kånå e ett rivjerna av ei dama.. Nåke man gjerna e nødt te å vær, med 4 spinnville ungar i heimen, og ein så smått uregjerlig Fatter’n.. Men, det e nåken av hennas lyter og feil som eg aldri kunne tenkt meg å endra på, ting og tang som e med på å definera Kånå som person.. Og som ikkje minst e med på å kamuflera mine egne feil og lyter litt, så de ikkje komme så godt frem i lyset..
Og den eine lyten som gjerna falle meg nærmast hjarta, det e det at hu har fryktelig sterke meiningar om mangt og mye, sånn innimellom her i hverdagens strabasiøse ferd mot evigheten..
Om det e usympatiske gamle kåner i daglivarebutikk køen, eller kranglevorne kunder hu har leverte te.. Så e Kånå på tråden for å kringkasta sine knallharde meiningar, om ka hu synast om episodene som gjerna nettopp har hendt.. Og eg lytte som den gode lyttaren eg e.. Somme ganger, som livspartner og Fatter’n, så e det ekstremt viktig å lytta.. Ikkje sånn lytting kor man kun fange opp stikkord, for å ikkje havna i ulykkå, når Kånå plutselig mistenke at man ikkje følger med.. Men, briljere med å svara rett på ett sjekkpunkt spørsmål.. Neida, man må virkelig lytta te ka Kånå legge ut om, væra engasjert i samtalen og gjerna stryka Kånå med hårene..
” For slike ting, som når Kånå får for seg å la eder og galle gå ut over dei og det som nettopp har skjedd, det e med på å kamuflera mine egne lyter og feil..
Altså.. For å setta det litt i perspektiv.. Ein dag her i ukå så hadde eg glemt å ta ut av oppvaskmaskinen, før Kånå kom heim fra trening med Litlajentå, og fikk kalde føtter når eg høyrte de kom ramlande inn dørå.. Sjølsagt, så kunne eg løpt musestille bort på kjøkkenet, og satt igang, men det hadde liksom blitt for åpenlyst.. Så eg forholdt meg iskald, reiste meg sakte fra sofaen når de kom opp trappå og spankulerte nonchalant mot kjøkken.. Kånå kom halsande opp trappene med ett par handlaposer på slep, de hadde kjørt innom butikken på veien heim.. Litlajentå sendte meg ett mistenksomt blikk, der eg arrogant rusla forbi hu, før hu satte seg med kjøkkenbordet..
Ein “Lurendreier” kjenne fort igjen ein anna “Lurendreier”, sa de i ein film eg såg ein gang.. Litlajentå fulgte meg videre i min ferd mot kjøkkenbenken, med ett halvt auga, mens det andra kvilte på ett blad hu hadde kjøpt seg..
Kånå hadde begynt å setta på plass varene, mens eg diskre vippa opp oppvaskmaskinen, ittefulgt av ett gisp fra kjøkkenbordet.. Eg snudde meg kjapt å møtte blikket te Litlajentå, det gnistra i augene på hu, men av respekt for “Lurendreiar” nummer 2 i heimen.. Så holdt hu kjeft.. – Ka va det den kunden va så irritert for idag da..?? .. Sa eg lett, mens eg begynte å plukka ut av maskinen, og fortsatte nåkenlunde diskre å åpna kjøkkenskap, mens eg satte ting på plass.. Kånå begynte ivrig på ein langdryg tirade om denna kunden, mens hu styra på med varene, og akkurat når hu va ferdig, satte eg den siste tallerkenen på plass i skapet..
” Eg vippa elagant opp oppvaskmaskin lukå, rusla forbi “Lurendreiar” nummer 1 i heimen, og satte meg i sofaen igjen.. Uten at Kånå hverken la merke te, eller kommentere ka eg hadde holdt på med..
Eg fikk ett annerkjennande nikk av Litlajentå, når eg rusla forbi, den felles forståelsen for våre metoder, va fortsatt inntakt.. Man avsløre ikkje ein aen “Lurendreier”, når man står i fare for å røpa metoder man bruke sjøl.. Enkelt og greit.. Og det å få Kånå igang med denna lyten med å ha ei meining om det mesta, den har vel mang ein gang redda både meg og Litlajentå, ut av lignande kniper me sjølforskyldt har havna opp i.. Det e godt å sjå at avkommet somme ganger, gjerna plukke opp ting fra Fatter’n her i heimen og, og ikkje bare Kånå.. Kånå e som ein staut blekksprut, som holde oss medlemmer samla her heimen, med sine lange armer..
Mens eg og Litlajentå, gjør det me kan gjør for å ikkje bli fanga av hennas lange tentakkelarmer, mens me gjerna har ett eller anna fantaskap på gang..
Eller forsøke å komma oss ut av eit dilemma, som me gjerna har rota oss opp i, som oppvaskmaskinen her tidligare i vekå.. Som Fatter’n og livspartner, vil eg tru det e viktig å ikkje henga seg opp i alle lyter og feil, hos sin partner.. Men, heller bruka det for det man kan, te sin egen fordel.. Sjølsagt, så må man la Kånå få utløp for sin frustrasjon, innimellom, sånn at man ikkje blir avslørt.. Hadde man snodd seg unna kvar einaste gang, så ville man heilt klart vekka mistenksomhet, vil eg tru.. Men der igjen, med mine evner te å havna i ulykkå både titt og ofta, så e det vel heller sånne små episoder med suksess, som vekke mistenksomhet.. Streng tatt..
Men, det e viktig å nyta kvart eit lite sekund med suksess, når man har utført ett lite “Kvardagsbrekk” uten å bli tatt på fersken.. Det e ihvertfall heilt sikkert..
Goe lørdagen, Folkens.. Nok eit lite kapittel fra vår hverdag e kommen ned på “papiret”, og eg håpa dåkke sette pris på litt kvardagslig humor.. =D
Del og lik øve ein lav sko…
Følg oss gjerna på Instagram : Her
Eller Facebook : Her
Til og med Snapchat fra Boden, finnes det.. Med brukernavnet : Gikkbareiboden
