Eg må jo bare sei at eg sterkt revurdere kor smart det va, å få Kånå i sving på jobb.. For idag så ringte hu meg når hu va ferdig, og hadde kjørt heim te kidsa.. Mini’en begynte så smått i barnehagen idag, og resten av Flokken hadde kort dag på skolen.. Så Kånå va tidlig ferdig på jobb idag..
Men det hindra ikkje Kånå, som med sitt ørneblikk hadde oppdaga nåken støvletter te Litlajentå..
Til og med på tilbud.. De hadde stått på ett bord før man gikk inn i skobutikken på Aksdal Senteret.. Og nå lurte altså Kånå på kor eg va henne, før hu iformerte meg om detta strålande tilbudet.. Eg va jo tilfeldigvis akkurat ferdig med å levera nåken paller på Senteret, så eg svara jo det då..
” Tjera vena meg..
Kånå snakka meg jo trill rundt på sitt sedvanliga vis, og før eg visste ordet av det.. Så stod eg utforbi skobutikken, med støvlettene i ein pose..
Men, men.. For all del, Litlajentå trengte jo nye støvletter.. Hu har jo vokst i ein heidundrande fart det sista halva året.. Og kan liksom ikkje arva så mye, av brødrene sine heller.. Liksom..
Det va når eg kjørte videre innover i distriktet, at det begynte å siga innover.. Ka som egentlig hadde skjedd, og ka i all verden eg nå gjerna har gjort.. For har eg ikkje egentlig putta Kånå midt i sjølvaste godtebutikken nå, med å ta na med på jobb kor hu levera te ein skokk av butikkar, som hu gjerna prøve å unngå..
Sånn med tanke på at hu e tørrlagt shoppaholiker.. Gudhjølpe meg, – Jammen, det va jo på tilbud.. Det va jo ein av hennas standarduttrykk, før me fylte opp alle rommene i heimen, med ungar.. Eg syns eg høyre na allerede..
Har eg rett og slett gått på ein kjempesmell nå?? .. Det vil vel egentlig bare tiå visa, vil eg tru.. Kånå har forsåvidt holdt seg på mattå i mange år nå.. Spesielt itte Litlajentå blei født, vår første og einaste jenta.. Himmel og hav.. Kånå klarte jo nærmast ikkje å styra seg, kvar gang me va å handla.. Hu bare måtte innom å kjøpa nåke jentebaby klær..
” Men, når snuppå blei født og presangane va talt opp, trur eg me hadde nok klær te trillingjenter..
Jaja.. Eg får bare satsa på at det går seg te.. Som sagt, akkurat denna gangen så trengte Litlajentå nye sko.. Det visste til og med eg.. Glad blei hu og når Fatter’n kom heim med støvletter, det e ikkje hverdagskost at eg handla nåke hu lika.. Det har liksom vært hu og Kånå si greia det.. Hu såg vel meir på meg med vantro..
At eg kunne handla nåke hu nærmast sugla itte, i det sekundet hu så de.. Det kom nok som ett sjokk på Litlajentå..
Eg som stort sett har kommen hjem med bilar, verktøy og andre maskuline ting.. Men der igjen.. Sette eg igang med ett eller anna som sko skruast i sammen, som Ikea møbler, skifta bremser på bilen og lignande.. Så har det vært hu som har vært medhjelparen, og ikkje gutane.. Eg e ganske sikker på at hu vett bedre ka ein fastnøkkel nr 13 e, enn dei 2 eldste.. Der hu satt og følgte med, mens hu ivrig fant fram verktøyet fatter’n trengte.. Når hu blei spurt..
” Merksnodige greier..
Nei.. Som eg sa tidligare.. Det går seg vel te.. Eg får bare passa på å gi Kånå nok varer.. Så hu ikkje får tid te å få med seg tilbudene, rundtomkringfallera..
Den beste medisin i nåken tilfeller, e gjerna å utsetta seg for fristelsene..
For så å klara å stå imot.. Det e nok det eg får satsa på.. At Kånå rett og slett får ein slags overdose av tilbud, og te slutt meir eller mindre blir immun mot all verdens fristelser..
Det hadde vært nåke det..
??
