Kånå har ein skummel plan – Muligens..

20160904_153512

Det va ein nydelige tur me hadde idag, eg, Kånå og Flokken…

Å eg har utbasunert i forrige innlegg om kor flott denna dagen rett og slett foreløp seg..

Men, det va ein liten episode så forsåvidt sette ein støkk i meg.. Ein liten tankevekkar, på ein måte…

 

For itte me hadde kikka litt på trollene i Eventyrskogen, hatt oss ein liten rastepause og va på vei tebake te bilen..

Så stoppa me med ett idyllisk vann, og ei vakker litå perla av ein rasteplass…

Solå stod flott på himmelen, eg tok nåken fantastiske bilder av Flokken mens de vassa litt rundt i vannkanten…

Det va som fortalt tidligare ein harmonisk og nesten utenomjordisk fred over familien…

 

Eg gjekk og fant nåken flotte skjeinesteinar, og imponerte Flokken med mine kunster når eg skjeina de utøve vannet…

Kor de dabba perfekt bortøve den speilblanka overflaten… Og me telte hopp te den store gullmedaljen..

Kånå stod og tok nåken bilder ved rastebordet av oss.. Og eg sendte na ett flørtande blikk…

Hu flira nåke merkeligt tebake, men eg tenkte ikkje nåke meir øve det…

 

Eldstemann fanga ein liten fisk og dei andre i Flokken stimmla seg rundt han…

Eg stod egentlig bare der å kikke fredfullt utøve det nydelige landskapet, og va på ein merkelig måte i lykkelig vater…

Når det plutseligt smelle te lika nerforbi skulderå… Og ei sviande smerte brer seg nedover armen..

Eg snur meg, mens eg kvekke te med ei smertande grimasa om fjeset…

 

Der står Kånå med ett fårete blikk, og vett ikkje heilt om hu ska le eller grina…

Hu hadde plukka opp ein skjeinestein, og sko angiveligt prøva seg på detta her.. Å senda ein skjeinestein utøve vannet…

Men hadde “uheldigvis” bomma vannet med mangfoldige meter, og truffet meg i armen…

Hu stottra fram ett vaklande unnskyld… Mens eg, så stod strategisk plassert på kanten av ett bittelite stup, fekk bange anelser…

 

E det muligt å vær så dårlig te å kasta skjeinestein, at man kan bomma med så mange meter…??

Har hu ein underordna plan her? .. E hu lei av mine små beretningar på bloggen, kor hu gjerna litt for ofta blir hovudperson.. ?!

Ellår har rett og slett Tantå te Kånå, leid Kånå mi inn ..

For å gjør alvor av trusselen om at det muligens kom te å bli funnen ein Lokal Bloggar i Smedasundet…

Itte eg posta ett nåke “uheldigt” bilde av na, under Sildajazz arrangementet te Aibel…

Men nå endra planen te ett tjern på Stord.. Det va vitterlegen meg Kånå sin ide, om å dra her te idag…

 

Tjera vena meg…

Tankane va mange og eg passa på å ikkje slippa Kånå bak meg fleire ganger, før me kom te bilen..

Hu hadde fleire ganger på veien tebake, prøvd å smiska seg inn i varmen igjen.. Men eg tok ingen sjangser…

E ikkje det typisk at de gjerna gjør det da?? .. Itte ett mislykka mordforsøk…

 

Eg vett ikkje…

Men ikveld….

Så trur eg det får bli Bodå altså… Heilt frivillig…

Gudane vett ka hu kan finna på mens eg sove… Hvis hu har blitt “Leiemordar” på si…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg