Itte 2 uker på ferie med Kånå og flokken våras, har den “harde” hverdagen innhenta oss.. Eg kjente eg “grua” meg heilt fryktelegen te å tuttla meg opp på jobb idag.. Men eg klarte te slutt å trø øve dørstokken og løysriva meg, fra ferien sitt siste åndedrag.. Kjenne forsåvidt at eg e glad eg ikkje ska ut å fly på ei stund, for eg ska vær den fyste te å innrømma at eg e ikkje øve gjennomsnittet glad, i å fly.. Nåke som Kånå lett kan bekrefta, vil eg tru..

Turen ner te Sydenland trur eg Kånå helst vil glemma, for ein ting e når eg flyr aleina.. Då e det bare å setta seg ner, spenna setebeltet og kun bekymra seg for seg sjøl…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det ein heilt aen ting å sitta me Kånå og flokken, innestengt i ein blikkboks med motorar og ett par vinger.. Då må eg jo bekymra meg for dei og. Hjølpe meg, akkurat som om eg ikkje har nok med meg sjøl.. Men, eg har jo valgt det sjøl, for all del.. Mini’en, han føyk fram og tebake øve seteryggen som ein tornado på veien ner, legga seg fint ner å sova, som me hadde planlagt og håpa på.. Det hadde han ingen planer om, og eg va vel ikkje akkurat tålmodigheten sjøl hellår, forsåvidt.. Kim som va verst, det e ikkje godt å sei.. Stakkars Kånå..

” Så før hjemreisen, hadde Kånå alliert seg med Svigermor, og trygla te seg nåke beroligande.. Te meg..

Tjera vena meg, det va jo Mini’en som va problemet, prøvde eg å sei. Men det va som å snakka te døve øyrer, enten så tok eg denna tabletten, ellår så fekk eg ta neste fly.. Først va eg jo frista te å ta detta tilbudet, men det va før Kånå forklarte at det va forskjell på ultimatum og tilbud.. Så eg tok nå denna tabletten då.. Me sette oss på på bussen og durte mot flyplassen. Mini’en va i full vigør på siå av Kånå, så eg fekk klar beskjed om, at fra flyplassen av så va han mitt ansvar..

Og såg hu så mye som luggen te Mini’en på vei øve seteryggen i flyet, kunne eg belaga meg på ett par uker i bodå, når me kom heim..

Jojo, denna her tabletten begynte å siga inn, så eg smilte så fint eg kunne, mens eg betrygga Kånå om at sjølsagt sko eg gjør som eg blei fortalt, ka du trur.. Me kom oss inn på flyplassen, fekk med flokken og bagasjen inn og durte gjennom 40 sikkerhets kontrollar, sjekka inn koffertane og va klar for tax free’en.. Nå hadde Eldstemann blitt bilsjuk på bussturen, og va nåke bleike om nebbet. Men han va Kånå sitt ansvar, siå eg, småredd for boden.. Hadde tatt jobben med å passa på dei tri andre..

 

“Hadde hørt rykter om at sumaren ikkje akkurat hadde kommen hjemma ennå, så bodå frista ikkje..

 

Så mens me trålte gjennom TaxFree’en, for hu på leit itte toalett i tilfelle Eldstemann måtte tømma magasekken.. Det klarte han sjølsagt ikkje før me kom te fly dørå, heldigvisen hadde me hanka te oss ein pose, så det gjekk nå så bra som det kunne gå.. Egentlig va me vel heldige som fekk vær med, at de gjerna ikkje trudde det va nåke værre.. Så me kom oss nå omsider inn og hadde fått plass på fyste rad, Kånå og Eldstemann satt rett bak oss.

Eg sette meg ner, spente fast belte på meg, Mini’en og Han i Midten, Litlajentå klarte det heilt sjøl.. For pappa måtte forstå at hu va store jenta nå..

– Passa på Maxi du, mamma sagt du må det, ellår sova bodå.. sa hu, nåke veslevoksent.

Ja, me vett jo alle kor hu hente inspirasjonen ifra, så eg fant ut det va best og lya.. Mini’en hadde forsåvidt slokna i innsjekkings køen, der han hadde hengt i ein bæresele på ryggen min. Og låg nå i fanget og sov så søtt, der me satt i flysete.. Ein kjekke flyvertinnemann bøye seg ner og hviska te meg..

– Skal finne en seng til den lille, når vi er kommet i luften, jeg..  Før eg fikk ett glinsande Colgate smil, og ett blunk fra eina auga..

Tabletten hadde jo gjort underverker, så eg takka fint og blunka tebake, te detta vesenet.. Mens eg tenkte.. Hjølpe meg, ka va det i den tabletten.. Eg priste meg sjøl lykkelige at eg ikkje hadde tatt den tabletten når eg satt i frisør stolen, te Tyrkia’s mest innpåslitne og garantert homofile frisør.. Måtte jo holda hendå i fånget når eg satt der, for han gnidde jo gosakene sine innte over alt, mens han svinsa rundt å klippa litt her og der.. Men flyvertinnå, eller rettare sagt flyverten kom med sengå, og Mini’en havna oppi..

Han i Midten se hadde fått reisesjuke tabletten, Eldstemann burde fått, slokna fortare enn svint.. Litlajentå klarte å smiska seg opp i fanget te kånå, uten at eg hadde nåke med den saken å gjør.. Eg holdt klokeligt kjeft eg, når Litlajentå spurte Kånå..

Så eg slokna øve Istanbul og våkna ikkje før me passerte øve Danmark.. Kånå derimot, hu hadde vært så heldige å få ei pratesjuke 9 år gammal jentå, på siå av seg. Som nåken tydeligvis hadde glømt de hadde med seg.. Litlajentå hadde slokna på fanget te Kånå, halveis inn i Nord Europa.. Men hu sove jo akkurat som ein våte hund gjør, når den tørke seg.. Og Eldstemann hadde vært ein håndfull, han og.. Så hu hadde ikkje fått blund på auga i det heila tatt..

 

” Men for ein gongs skyld, kunne hu ikkje takka nåken andre enn seg sjøl.. Sjølsagt, så e eg ikkje så toskjen at eg sa det te Kånå, eg e jo ikkje heilt idiot hellår..

Eg har lært av erfaring, at sjøl om eg ikkje har vore skyld i nåke, e det ikkje lange veien, fra uskyldig te skyldig i sånne tilfeller.

Men sånn uansett, trur eg me begge e jysla glad for at hverdagen har innhenta oss.. Og at det e lenge te neste ferie, ja det trur eg ikkje gjør nåkenting..