Me skulle egentlig på telttur igjen denna helgå. Men, værgudene satte ein solid stopper for dei planene. Eg hadde egentlig gleda meg litt. For Kånå skulle jo vær med. Tenk det. Koselig telttur med både Kånå og Flokken. Eller i hvert fall Småfolket.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jøsses vett du. Eg ser jo nesten for meg overskriftene allerede.

Alt i ein slik setting e jo potensielt gullstoff, for ein enkel mann som blogger om småbarnlivets trivielle feilslag. Den planene ska uansett fullføres før sumaren bryte øve te fullverdig høst og teltliv blir uaktuelt.

Eg e ikkje Lars Monsen og Kånå e ikkje Therese Bertheau. Så ein viss grad av komfort e me nok nødt te å ha. Punktum

Men, det va ikkje det eg skulle ta for meg nu. For det e liksom ein liten kjennsgjerning at Kånå somme ganger velge litt enkle løsninger på saker og ting. Som oftast så funke det til gull, andre ganger går det rett i dass. (Og eg får stort sett skyldå)

Hu e liksom ikkje den, som man forvente suverene ideer og planer som får oss andre te å nærmast bli blåst av banen, kommer ifra.

For all del. Kånå e ikkje dum, eller enkel, hu e i aller høyeste grad både intelligent og svært komplisert.

Kånå e smart, Street smart. Men, det e visse ting man kanskje ikkje alltid forvente, at komme fra den kanten, liksom.

Slik som idag. Når me satt utenfor Amanda senteret, kor Kånå skulle inn å kjøpa middag te Småfolket på McDonalds.

Eldstemann hadde nettopp ringt, fordi bussen han skulle ta til byen hadde bare kjørt rett forbi ham, der han stod på busstoppen. Og nå va han litt stressa, fordi han skulle møta ein kompis snart.

Så me skulle bare skyndte oss innom Amanda, så Kånå fikk gjort unna sitt ærend. Før me kom heim å kjørte ham.

Så … Mens eg, Mini og Litlajentå sitte i bilen utenfor Amanda Senteret, då ringe Kånå fra innafor. Det va bra med kø på McDonalds, så me kunne jo kjøra inn å henta Eldstemann, kjøra han te byen og så henta hu ittepå.

Slik hu såg det og hadde beregna tidsmessig, ville det passa perfekt med tanke på tidslinjå.

Eg … Eg satt i bilen å lurte på om det va Kånå eg snakke med, eller om et eller anna demonisk mattegeni, hadde besatt hu. Litlajentå så at Fatter’n blei litt satt ut, så eg forklarte både hu og Mini’en ka deiras mor nettopp hadde sagt.

– Sa Mamma det ? Spurte Litlajentå forbausa.

– Mamma ?? Fortsatte hu …

– Hu som ikkje kan hjelpa meg med mattelekser, om det e sånne tekst spørsmål. Eller spørsmål generelt … Hu har beregna ut detta ? Avslutta jentå, mildt perplekst.

Mini’en bare lo …

– Hahaha, du bare tulle Pappa, eg ser det på deg. 

Men … Eg tulla ikkje.

Ikkje satt eg der å sløste meir tid heller. Detta regnestykket måtte jo sjølsagt sjekkast ut.

Eldstemann blei henta og kjørt te byen. Så suste me bort te Amanda Senteret.

Fatter’n ringte Kånå og ga beskjed at me va her.

– Perfekt. Svara Kånå. Og kom småløpende ut med maten te Småfolket, omtrent et halv minutt senere.

Jøsses … Kånå hadde fanken meg beregna perfekt. Nesten bedre enn perfekt.

For hu hadde jaggu meg kjøpt ein Big Mac te Fatter’n også.

Jøje meg, altså … Detta lova ikkje bra …

Kan det væra bivirkninger, mon tro … Fra denna her Pfizer vaksinen ???