Julakvelden, Kånå og ein karaokemaskin – Ett klimaks uten sidestykke..

 

Så va julakvelden over for denna gang.. Ein heidundrande kveld som kulminere i ett slags antiklimaks, som liksom ska avslutta ein månad og to med intense forberedelsar.. Ja, nåken har gjerna begynt å stressa i Oktober, til og med.. Så får man gjerna gjester i 4-5 tiå på juleaftå, spise ein skikkelig julamiddag når gjestene har fått mingla litt, før det ende i ett realt presangkalas.. Kor ungane tar heilt av, mens me foreldre forsøke å holda nåkenlunde kontroll, så me vett kim som har gitt kidsa ka..

Tjera vena meg.. Med 4 oppspilte, spente og forventningsfulle ungar i Flokken, så e det jaggu meg ikkje lett..

Og når kidsa vil ha lekene ut av emballasjen, så e det jo sikkert lettare å komma seg inn i Norges Bank, ein sein kveld.. Enn å bryta sikkerhetsanstaltene te leketøyindustrien, hjølpe meg altså.. Man kan jo nesten begynna å lura på om dei her ToyStory filmane, egentlig e tatt fra virkeligheten.. Ja, at når alle kunder og lignande har forlatt lekebutikken, så våkna alle lekene te livet, og tar heilt av i butikken.. Derfor har leketøyidustrien meir eller mindre tatt sine forhåndsregler, og bundet fast lekene i emballasjen sin..

 

” Sånn at Leketøy butikkane slippe å komma ekstra tidlig på jobb, for å rydda opp itte at lekene har hatt fest i butikken, kvar kveld..

 

Jøje meg altså.. Nåken leker e jo såpassa godt festa, at man nesten går fra forstanden mens man prøve å få de laus.. Og sjølsagt, så e ein tapetkniv eller ei saks long gone, når man absolutt trenge de.. Svetten sile nerøve pannen, kidsa står og masa som besatt og slipsknuten stramme seg te rundt halsen, mens man febrilsk forsøke å få lekene laus.. Altså, ka i allverden e poenget med å ha så inni granskauen med tau, strengar og gummistrikkar rundt leker, som allerede sitte bomfast inne i plastemballasjen..

Hjølpe meg, man kan jo bli motlaus av mindre, vett du.. Og sånne Barbie dukker, dei e meir eller mindre verstingane..

Der man endelig trur man har kommen seg gjennom jungelen av festemidler, men plutselig finne ut at håret te dukkå henga fast i emballasjen ennå.. På ett eller anna infernalsk vis.. Ikkje vett man om man ska klippa av, dra de eller vikla den laus fra Barbieskalpen.. Det må væra nåke av det dummaste eg har vært borti.. Sitte dei som laga sånne dukker å godta seg på fabrikken, og prøve å finna på nye måtar for å få oss foreldre te å mista forstanden.. Spesielt sånn rundt julatider..

 

” Eg har ikkje ord øve kor idiotisk eg synast detta her e, når det garantert hadde holdt med litt tepassa plast-emballasje og bittelitt teip.. Teip e heilt klart undervurdert..

 

Ein Mini, som allerede e fyrt opp te det ugjenkjenneliga, e ikkje akkurat enkel å ha med å gjera, i sånne situasjoner.. Ei heller ei Litlajenta som absolutt vil ha lekå si nå, og som også har peaka inn formtoppen akkurat te denna her stundå.. Den “koselige” oppakningsdelen av Julakvelden.. Og ikkje minst, så har man nåke som må byggast sammen, og det e jo egentlig bare kjekt.. Men, eg huska ei jul kor Eldstemann og Han i Midten fikk Lego te den store gullmedaljen.. Herreguuud.. Eg satt vel nærmast pal heilt te nyttårsaften, og bygde Lego..

Som alt anna, så blir man lei av nåke om man gjør det for mye.. Så akkurat Lego, det va bannlyst i ett par år, ittepå..

Man har jo lyst å væra litt sosial på Juleaften og, istedet for å sitta nersabla i Lego esker som kidsa vil ha ferdig, NÅ.. Og som vertskap så har man gjerna litt andre ting å gjera, foruten å krangla med sinnsyke festeanordninger te leketøy, legobygging og følga med på kim ungane får gavane i fra.. Man ska gjerna rydda bordet itte middagen, finna fram dessert og laga klar te kaffi og kaker.. Man må rydda vekk gavepapir te den store gullmedaljen, skilla nåken ungar som krangla og alt det andra som følge med..

 

” Men, eg trur me klarte å sjonglera mellom alle dei her punktene, på ett nåkenlunde akseptabelt nivå.. Det e nåken år siå me har feira jul heima hos oss sjøl, så litt rustne va me i forberedelsene..

 

Alikavel, så blei det ein vellykka kveld, hverken meir eller mindre.. Kidsa va fornøyde, Svigers kosa seg glugg ihjel, Nissen kom på besøk og Søster te Kånå med familie kom med Kålrabistappa og masse godt humør.. Akkurat detta med Nissen, så gikk både Kånå og Svigermor på ein liten smell..  Kånå fordi hu plutselig begynte å spørra meg om eg eller Besse sko vær nisse, mens Litlajentå stod rett bak hu.. Svigermor, fordi hu midt under nisseseansen klara å kalla Nissen for Besse, istedet for Nissefar..

Eg holdt på å knekka sammen av latterkrampe akkurat då, og ikkje av det at hu gikk på ein durabelige smell.. Men det fortvila andletet te Svigermor når hu oppdaga fadesen sin, og ikkje minst forsøket på å henta seg inn..

Ubetalelig vett du..

Åsså heilt te slutt, men absolutt ikkje minst.. Så har man denna her klassikaren med gaver te kidsa, som foreldrene meir eller mindre kuppa, på ett eller anna vis.. Eg har hatt mange sånne opp gjennom min barndom, men den eg huska best.. Det e når me feirte jul hos mi Mormor på Stord, oppe i Lønningsåsen.. Og eg fikk ett sånt Mecano sett te jul.. Kor eg hadde lyst å bygga ein sånn gravemaskin eller kranegreier, eg huska ikkje akkurat  det..

 

” Men, endte opp som tilskuar når Far min og Onkel Øyvind tok heilt av.. Å bygde som om de va galne, mens eg forsøkte å få vær med, med lite hell..

 

Der hadde me meir eller mindre ett fantastisk eksempel heima hos oss igår kveld og.. For Han i Midten e så inni granskauen glad i musikk, og har lært seg fleire av årets Hitsanger på piano, og elska å synga med.. Så når me ikkje heilt visste ka me sko kjøpa te han, og gikk forbi ein sånn Karaokemaskin på ein butikk.. Så endte me opp med den..

Og litt utpå kvelden igår så komme vel akkurat  denna episoden, som meir eller mindre gjorde kvelden for meg..

Det toppa både ville gledesblikk og lykkegrimaser fra kidsa, når de pakka opp gaver og fikk det de ønska seg.. Det tok absolutt luven av Pinnakjøttet som smelta i kjeften, under middagen.. Og på toppen av det heila, me fikk det på film.. Ett urklasssisk eksempel på når foreldre og me voksne, kuppa presangane te våre kjære håpefulle…

Eg har egentlig ikkje meir å sei, enn at eg avslutta med detta bombenedslaget av ein Video.. Med Kånå i hovedrollen..

Og herreguuuud som e elska den der Kånå mi.. Ei kruttønna av humor, glede og som sjelden bryr seg om at ting gjerna e flaut..

=D

 

 

Jan Fredrik Karlsen, Greven, Sony Music, Geffen Records og ikkje minst Morten Abel, you’re boys took a hell of a beating.. Herreguud.. Del i vei, send detta innlegget te topps sånn at me fikse ein platekontrakt te Kånå..

Musikkbransjen trenge virkelig nåken som byr såpassa på seg sjøl..

Eg må bare beklaga litt den dårlige kvaliteten, men uansett trumfe underholdningsverdien heilt klart kvalitet på video.. Bare sjekk dei Danse moves’ene på detta vidunderet av ei Kånå..

You go Girl… Sannsynligvis bare starten på ein fantastisk karriere… Heilt klart… !!! =D =D =D

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg