Julå e nesten over, eller egentlig e den vel for så vidt vel overstått. Men, allikavel går me rundt og seie fortsatt god jul, te kvarandre.

Snodige greier.

Jula varer jo ikkje te påske, heller.

Men, den begynne jo omtrent i Oktober. Ingen seie god jul då ?! Når julapapiret komme ut i butikkane og Kånå begynne på presangene. Jaggu meg snodig det også.

Det e vel slik det ska vær.

Man ska ikkje forstå alt. Det har i hvert fall eg forstått etter snart tjue år med Kånå.

Å forsøka å forstå det uforståeliga. Det e mulig at det e roten te mange samlivsbrudd, det at man ikkje klara å la vær å prøva å forstå, koffår saker og ting bare e sånn.

F.eks tannkremtubå her i heimen. Den klemme Kånå på fra midten og opp. Konstant og for evig.

Eg prøvde å forklara at man begynte i bunn og så fortsatte oppover, for ufattelig mange år siden. Før eg forstod at det bare va sånn. Samma skjedde med kaviartuben.

Det e slik det ska vær.

Eller chipsposene, som hu bare krølle sammen innover og på toppen. Istedet for å bretta den pent te siden for posen, slik at den blir nærmast tett.

Istedet for halvåpen og gjør chipsen mjuk.

Slikt irriterte vettet av meg i starten. Virkelig irriterte meg.

Men, ikkje nå meir. Ånei, du. Nå har eg forstått at det bare e slik. Ingen vits å forstå, eller irritera seg.

Når man endelig har forstått at man ikkje ska forstå alt, ja då går alt så meget bedre.

Heilt klart.

Ka e liksom vitsen med å irritera seg øve saker og ting, som bare e sånn. !?

Det einaste eg ennå ikkje forstår heilt, men som sikkert snart går opp for meg. Det e koffår akkurat detta fenomenet kun funke ein veg.

Eg hadde glemt å ta ned dassringen itte meg eingang, tidlig i karrieren som Kånå sin livsledsager. Men, såpassa langt ut at eg hadde oppdaga at noe bare va slik.

Så, då prøvde jo eg meg også på den.

Eg svara jo sjølsagt at det bare va sånn. Det va derfor dassringen stod oppe. Fordi det bare va slik.

Men, der tok eg kraftig feil. Jøje meg. Det va jaggu meg ikkje bare slik i det heila tatt.

Dassringen skulle ned. Ferdig snakka.

Eg har mange andre eksempler også. Men, eg har egentlig forstått nåke av det uforståelige, ein del av det som ikkje bør prøves å forstås, på ein måte.

Om dåken forstår ka eg meina.

Somme ganger e det best å slutta å forstå i tide. Istedet for når man har forstått for mye. Eller har forstått for langt.

Eg trur eg har nådd det punktet nå.

Eller, eg e faktisk ganske sikker på det. At nå har eg akkurat forstått nok og bør ikkje forsøka å forstå meir. Enkelt og greit.

Liksom …

Jaja … Dåkke får ha gode kvelden, Folkens.

Håpa dåkke forstod …