Man har jo Alltid ett Håp ..

Det e langfredag idag, og det i aller høyeste grad..!

Mini’en kom hoppande inn te oss i 6 tiå, fant paddå og satt og kikka på den.. Ikkje så lenge ittepå kom Litlajentå og morgenen va komplett.. Nett så den alltid e, enten det e påske eller bare ei vanlig helg.. Det e forsåvidt bedre nå, enn når de va mindre.. Spesielt Mini’en, for han va jo vaksinert mot å ligga i ro, når han va mindre..

Han kom inn, låg gjerna å kosa i 5-7 minutt før han spant rundt i sengå som ei fjellgeit på leit itte mat..

Litlajentå har alltid vært nåke bedre, hu har sovehjarta te Kånå.. Dei to kunne sikkert sove te langt på dag om de hadde fått muligheten.. Men det passa me jo godt på at de ikkje fikk, me andre.. Får væra måte på kor lenge man sove i ein heim full av ungar, så stort sett laga me frokost klokkå 09:00..

Også har me Cowboy frokost i halv sju tiå, me andre.. Chips, melk og kaffi..

 

Jaja, sjøl om man må tidligt på an med kidsa i heimen, så får man bare gjera det besta ut av det.. Man kan jo prøva å sloss imot, bæra de inn i seng igjen eller be de vær stille om de e inne på vårt rom.. Men av erfaring så e det besta bare å gjør som ingenting, meir eller mindre lata som om du ikkje har lagt merke te de..

Der de gjerna prøve ut nåken c-momenter i turn, eller lignande..

Det e ikkje lett, men då e de som oftast stille ivertfall, der de trur me sove og gjør alt de kan for å ikkje vekka oss.. Samtidigt som de også gjør det motsatta, på ein måte.. Det e nesten som om man ikkje heilt klare å holda latteren inne, når de kviskra og tiska te kvarandre, for å vær stille.. Mens de hoppa som to ville kenguruer i full galopp øve ødemarkå, i sengå vår..

 

Men, som eg sa.. Det har blitt bedre med årens løp.. Nå kan de faktisk sitta fint i ro og mak, så lenge man har ein fullt opplada Ipad liggande klar på nattbordet.. Så får det heller vær så pedagogisk ukorrekt som det kan bli.. Så lenge me får bittelitt ekstra slumretid, før man må jumpa ut av loppekasså og må underholda Flokken..

Problemet komme ofta når det blir uenighet om ka de ska se på..

Då kan man fort bli vekka ut av søvnens herlige slumretilstand, på ett grusomt vis.. Der man gjerna enda opp med ein knallhard I-pad i skallen, fordi de har hatt drakamp om den.. Men så slapp den eine, og den så fortsatt holdt i den, skyte den rett i pannebrasken som ein katapult.. Og Fatter’n bråvåkna med eit brak, og ende opp med ein Donald kul større enn ett påskeegg..

Eller at de bare enda i ein hardbarka verbal slosskamp, og all kviskring og tisking forsvinne som dugg i plettfritt solskinn.. Og man skvette te himmels av ett helsikkens spetakkel, verre enn ein grisafarm rett før foringstid..

 

Ja, det e herligt med ungar.. Man føle virkelig at man leve, med ein litt øve gjennomsnittet Flokk i heimen.. Som igår, når Han i Midten hadde vært på liggebesøk hos naboen, og komme heim høg så ein jumbojet på tokt i 40 000 fot.. Uansett kor mye man prøve å snakka te fjotten, så går det rett gjennom.. Heldigvis tok Kånå med seg dei 2 minste litt utpå morgenkvisten, så Han i Midten ikkje hadde nåken å la detta gå utover..

Meg og far min nytta det ikkje å fyra opp..

Men Mini’en og Litlajentå e lett bytte for ein øvetrøtt 9 åring, med beina ein halv meter øve bakken.. Då e han i sitt ess, der han går fra den eine rampastreken itte den andre.. Mens han totalt gir blaffen i all irettesettelse.. Det besta då e forsåvidt å isolera han litt, fra resten av Flokken.. Og avleda han inn på ett eller anna som fenge hans interesse..

For å sei det mildt, sammen e den “trioen” dynamitt.. Men kvar for seg, e de som nåken gull..

 

Det e jo sinnsykt gøy å klaga sine hoser grønne om kor utslitt man e av dei, innimellom.. Så reise de på ferie te Svigers eller mine foreldre, og komme heim med de aller beste skussmål.. Jaja, ferie og ferie, avlastning vil eg kalla det.. Itte sånne flotte tebakemeldingar, får man ofta ett håp..

Ett håp om at nå.. Nå har de endelig lagt denna trangen te å laga intern strid, te sides.. Og endelig kan fungera sammen i fullkommen harmoni..

Så… Omtrent 2-3 minutt itte våre skaperar har forlatt åstedet, itte å levert ifra seg “gullungane”, så eksplodere Flokken i ein heidundrande kakafoni av innestengt og uforløst trang te å krangla.. Og man som foreldre bare må innsjå at nei, her har absolutt ingenting endra seg.. Mens våre foreldre kjøre heim i god tro, og ikkje heilt forstår ka me klaga oss sånn itte..

 

Men.. Han i Midten landa te slutt igår, sjøl om flystripå såg ut så ei slagmark itte buklandingen.. Kånå hadde sin fulle hyre med bading, kveldsmat og legging, mens eg rydda itte meg og far min.. Og kvelden blei avslutta med kvar vår iskalde “mannabrus”, ein ny episode av Prison Break mens eg mekka i hop ett innlegg igår kveld og..

Det va på tide å komma seg igang med litt blogging igjen, itte nåken dagar med fravær.. Forsåvidt av gyldige grunnar, sett fra mi sida..

Og nå, har eg faktiskt fått meg ett par koppar kaffi mens eg har skrevet ett nytt.. Flokken har meir eller mindre holdt fred med kvarandre, og igjen så begynne man å få ett lite håp.. Ett håp om at idag så ska alt gli te oss foreldres fordel, Flokken ska oppføra seg og man får ein fredelig og fin Langfredag..

Man må alltid ha ett håp..

=D

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg