Jesus feis og …

Jesus feis og …

Me har to barn i barnehagen. Ein heilt fantastisk barnehage kor ungane stortrives, og då gjør me foreldre det også. I denna barnehagen får barna alle måltidene, nåke som rett og slett e heilt ideelt for oss, med ein skokk med ungar.

Men for ei litå stund siden va eg på et felles foreldre møte i barnehagen …

Et infomøte om barnehagens filosofi, forebygging av sjukdom og diverse andre praktiske ting. Men det va ein ting te. Barnehagen hadde begynt med nåke som hette “Smart Mat”.

Smart Mat e grønnsaker, vann, reine råvarer og mindre ferdigmat. Detta sko bidra te at barna våras utvikla seg og lærte på best mulig måte. Detta hørtes jo heilt fantastisk ut …

Me har jo i et heilt tiår kava med å få grønnsaker og reine råvarer, inn i kostholdet te Flokken våras, med vekslande hell …

 

I ein nåke meir enn mot normal hverdag, så må eg jo bare innrømma at lysten, iveren og overskuddet te å ta opp kampen, med et knippe øve gjennomsnittet viltre barn. Som overhodet ikkje har lyst på betasuppa eller lignande, te middag …

 

Ja den e ikkje alltid voldsomt stor. Så at barnehagen plutselig hadde bestemt seg, for at de ville ta den kampen for oss. Det blei hverken meir eller mindre, mottatt med stormande jubel og trampeklapp, fra oss foreldre … Gudhjølpe meg …

Men nå, etter ei stund med denna Smart Maten, så e eg ikkje sikker på om entusiasmen e lika stor … For all del, det e jo kjempe bra at de får mye god og sunn mat …

Hjølpe meg … Det e ikkje det … Men det e jo ein kjennsgjerning at får du nåke inn den eine enden, så e det alltid ein liten hake i andre enden …

Og nåke meir bokstavlig enn det trur eg ikkje at eg får sagt det. For i den andre enden så bobla det formelig over, pga av inntaket i motsatt ende … Og te dei som endå ikkje har forstått heilt sammenhengen her …

Litlajentå og Mini’en, dei har rett og slett tatt opp kampen med Fatter’n, om å vær “Promponautkongen” i heimen …

 

For, det e ikkje måte på kor go gang denna “Smart Mat’en” har fått på gassproduksjonen, te småfolket i heimen …

 

Ein dag her i vekå, så stod “Hjemmelagd Gulasj suppa” på menyen te lunch i barnehagen … Seinare den ittemiddagen, så satt eg, Litlajentå og Mini’en å leka med Duplo’en deiras på gulvet, inne på rommet te Mini’en …

Plutselig, smelle det så kraftig at eg nærmast trudde et batteri eller nåke lignande, hadde eksplodert der inne …

Men, så oppdaga eg Mini’en i forfjamselen som står midt på gulvet med eit svært flir om kjeften, og forkynne stolt …

 

– Eg fist … Eg fiste høøøgt !! … Eg kunne ikkje anna enn å humra og le litt … Så smelle det igjen, lika bak meg … Kor Litlajentå står med et bestemt fjes nett som Kånå, og proklamere høgt …

– Eg fiste høgare !!  Med stolthet i stemmen …

 

Tjera vena meg, altså …

 

At det smalt, det va nå ein ting … Men, ka i all verden som va ingrediensene i denna “Hjemmelagde Gulasj Suppå”, det e eg litt usikker på om eg vil vita. For den sneken som begynte å bre seg i rommet, den va nåke av det versta eg har kjent …

Når eg va med Farmor i fjosen å spadde kumøkk va jo det som å bada i parfyme, i forhold te den sneken som bredde seg i rommet …

Det nytta ikkje å lufta ein gang, for det va som om luktå limte seg fast i lausa luftå … Den hang igjen i nasen, som smaken av tran sitte igjen i kjeften, rett og slett …

Ein anna gang, når eg i ettertid fant ut at barnehagen hadde hatt hjemmelagd Blomkålsuppa … Så satt heile familien og kosa seg med ein film, i sofaen. Men, plutselig sprette Kånå te værs og kauka te …

– Frooooode !! Du sitte ikkje her å fise meg nærmast rett i fleisen ? … Mens hu drog håndå opp mot nasen, og augene lyste iltert mot meg …

 

Eg … Eg va faktisk heilt uskyldig for ein gangs skyld, men eg forstod jo glatt koffår Kånå mistenkte meg, først … Eg hadde jo ei syndelista lika lang som Norges land bak meg, sånt relativt sett på saken …

Men, då va det Litlajentå som hadde sendt avgårde ein slik liten snikande sidevind uten lyd.

Heldigvis for meg, så va Litlajentå lika stolt som på rommet te Mini’en, og satt i sofaen med et flir om kjeften … Et salig Jack Nicholson flir …

Mini’en, han va ikkje verre å slengte seg sjølsagt på, med ein brakfis av sjeldent kaliber …  Alle må jo få lov … Til og med eldstegutane måtte rømma stuå … Og te slutt, så satt dei to Promponautane aleina igjen i sofaen, å lo seg forderva …

Mens me andre stod ute på trappå å gispa itte frisk luft … Eg vil tru, at hadde dei to vært statistar i “Dr.Proktors prompepulver”, kunne man klart seg uten spesial effekter …

 

Og når eg prøvde meg med ein liten formanande tale, om at detta gjerna va ein uting. Så utbryte det litla trollet våras kontant..

– Jammen, Jesus feis og …

 

Nåke hu mest sannsynlig har plukka opp fra meg … Når eg gjerna brukte akkurat den setningen, for å rettferdigjør min egen gjødselslukt, øvefor Kånå …

Så der stod eg … Totalt utspilt av mitt eget utsagn … Mens det gradvis opparbeida seg ein unison krampelatter, der ute på trappå …

Jesus feis og … Ubetalelig, vett du … Men, eg må jo få sei, at eg slite litt med å løpa i all beskjedenhet, te barnehagen, å klaga på denna her Smart Maten …

 

Det e jo sunt og godt for barna våras, og det e jo ikkje slikt at det skjer kvar dag … For så vidt … Så fremt ikkje hjemmelagd Gulasj eller blomkålsuppa står på menyen …

 

Så tusen hjertelig takk, kjære barnehage … For at dåkke tenke på kostholdet te ungane våras …

Men ein gang … Når dåkke minst venta det …  Då ska eg jaggu meg ta ei klekkelig hevn …

Å laga den hjemmelagde Gulasj suppå te frokost, og servera te Flokken, før me levere de i barnehagen …

 

Mvh den abdiserte PromponautKongen her i heimen …

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg