Det e lenge siden detta innlegget blei oppdatert, og nå e Flokken blitt sju, ni, tolv og femten år, og Fatter’n har skrevet blogg i fem-seks år … Om livet etter at Mini’en kom te verden … Minstemann …
Det e jo gjerna ikkje så lett å setta seg inn i Familien Vandrende Kaos sitt liv, om man e førstegangs leser.
Så, her e ei litå historia om den spede starten på denne bloggen, som eg virlelig kose meg med når overskuddet e der. Men, som eg somme ganger legge vekk, når hverdagen gjerna blir litt hektisk …
Les litt om oss, og årsaken te at det gjerna endte opp, med nettopp ein blogg … I et lett oppgradert Om oss innlegg … 😀😀👍… Skreven for nåken år siden …
The Story …
Me satt på Bømlo i hyttå te Svigerinnå og Bror te Kånå i påsken, og hadde oss litt godt i glasset og koste oss skikkelig.
Og itte litt høytlesning fra bloggen nevne Svigerinnå mi, at det ikkje va ett sånt “Om oss” innlegg, eller presentasjon på bloggen.
Ikkje ein skikkelig ivertfall …
Så, itte over ett halvt år med blogging, va det gjerna på tide med eit lite innlegg “Om oss”…
The Story, på ein måte.
Og den starta jo egentlig på fødestuen, den femte Juli for snart tre år siden. Kånå hadde blitt lagt inn ca ei uka i forveien, siå vannet va begynt å gå.
Storken hadde feilberegna kraftigt, og Mini’en dukka opp nesten to månader for tidlig… Eg og Kånå hadde allerede tre småtroll fra før, Litlajentå på to, Han i Midten på fem og Eldstemann på åtta …
På toppen av heile denna fadesen med Storken, hadde me bestillt feriehus i Danmark fra den 6 Juli …
Men, eg og Kånå hadde blitt enige om at eg bare sko reisa med dei andre tre, om ikkje Mini’en va kommen te verden før. For sikkerhets skyld hadde eg tatt med meg han eg har fra før på tjueein, som stand in for Kånå …
Det e som eg har sagt før, forskjell på og vær “toskjen” og “idiot”, og eg va ikkje såpassa idiot at eg reiste på tur me tre galne småtroll, heilt aleina …
Mini’en
Heldigvis, spant Mini’en ut i tre tiå, midt på nattå, eg rakk å holda guten litt, gratulera Kånå og sova ca tre-fire timar, før ferden te Danmark starta … Og det e liksom litt symptomatisk for livet etter fjerdemann … Mini’en …
Stikkordet må vær “hektiskt”..
Eldstemann og Litlajentå …
Der dei andre tre hadde kvar sine forskjellige egenskaper, i sine fyste leveår. Hadde Mini’en alle sammen, på eingang. Han va ett fyrverkeri, and then some … Hverdagen gikk fra å væra mildt travel, te usannsynlig hektiskt.
Og når guten va halvannen månad, skjedde det som egentlig e forløparen te at det i det heila tatt e blitt ein blogg av det …
Kånå va heima med flokken, mens eg va på “SildaJazz” med Svigers og bror min. I ett ubevokta øyeblikk, kor eg va ein tur på “Litlahuset” og tømte tanken. Da så Bror min og hans utkårede kjekke kjæreste, sjansen te å ha det litt morsomt på min bekostning …
De la inn ett par famøse statusoppdateringar på min Facebook vegg. Om eg ikkje huska feil, så va den eine “Dritings.com” .
Det va den Kånå fikk med seg og, for hu va kjapt ute med å kommentera, og indirekte med på å gi bloggen sitt navn …
Svaret va som følger… “Flottings, nøklane te Bodå står i ” …
Og det gjorde de og … Men itte litt godsnakking, fekk eg komma inn, men det såg svart ut ei stund der …
“Orginal” Boden
Den påfølgande søndagen, kor eg mildt sagt va ute av drift og Kånå ikkje ville vekka meg. Klarte Kånå å trø gjennom ei hylla og vrikka foten kraftigt. Mandagen kom, og eg for på jobb, litt utpå dagen va det nåken som klaga seg litt på Facebook, øve at livet va så travelt.
Sikringane i hjernebarken gjekk, lyset kom på og min fyste historie på Facebook va ett faktum.
Eg, som ikkje hadde meir enn 8-10 likes, når eg la nåke ut på Facebook hadde plutseligt femti-seksti … Ei spira va sådd … Eg følgte opp med fleire anekdoter fra hverdags galskapen i heimen.
“Bodå” blei ein gjengangar, ein plass for litt selvransakelse og arena for bot og forbedring …
Treff responsen va vekslande, men eg va igang. Eg hadde funne ein måte å få ut litt damp i hverdagen. Ein slags sjølterapi …
Så, litt utpå seinsumaren 2015, og itte å ha terrorisert mine Facebook venner, med mine historiar, i et år.
Logga eg meg inn på Blogg.no, itte fleire anmodninger om at eg burde absolutt starta ein blogg … Eg lagde ein profil, og trykka enter …
JegGikkBareiBodenenTur.Blogg.no …
For så å få fullstendig angst, og logga meg ikkje inn igjen før itte tre uker … Eller, eg va jo inne å kikka om nåken hadde vært inne på den, men uten nåke innhold på bloggen, hadde jo ingen det … 🙈🙈🤣🤣
Men, itte tre uker la eg inn ein del av historiene fra Facebook, for så å venta på om det va meir respons då …
Og det va det … Først femti leserar, så hundre og femti … Tohundre … Før eg fekk ein toppnotering, som blei behørig feira … Seks-syv hundre lesere …
Og rett inn på Topplisten på Blogg.no … Den gangen …
Tjera vena meg …
Der i fra og ut, har det bare tatt av …
Det e ikkje ein glansbilde blogg øve kor flott me har det, men heller rett fra levra kossen hverdagen e, med små barn i heimen …
Ein arena for humor, hverdags galskap og finurlige skråblikk fra ein massebarns pappa …
Eg trur det e det som gjør at så mange komme igjen og lese, det at det e så folkelig og gjennkjennbart. Det e rett og slett sånn gjerna dei fleste av oss har det i heimen … Sånn egentlig …
Så, “Bodå” e nok kommen for og bli. Så lenge dåkke leserar stikke innom, i hvert fall …
😀😀😀
Og detta får bli våras “Om oss”…
Jeg Gikk Bare i Boden en Tur – The Story …
Les, lik og del øve ein lav sko, anbefal te venner og familie om du lika oss …
Ein blogg som kanskje e med på å gi nybakte foreldre litt lavere skuldre, skarp gjennkjennelses faktor hos andre og ein god dose latter med på vegen, te alle …