Ilderen …

 

Johan og Bodil satt i Jærstolene sine ved bordet og spiste frokost. Bodil sin stol var noe skjev etter smellen i veggen ved Esso’en.

Men, det passa fint. For Johan satte den der underlaget var noe ujevnt, så Bodil faktisk satt i fullkomment vater. Det hadde hun sjekka med smart telefonen sin.

Johan hadde rota bak i luka på Dyna’en etter verktøyskrinet og sin gode gammeldagse vater, og satt nå noe furten i sin Jærstol, over at Bodil kom han i forkjøpet.

– Se der ute. Sa Johan plutselig og peka ut mot ei øy langt ute i havgapet.

– Der er Utsira. Fortsatte han.

Johan hadde kikka i Naf boka fra 1978, og ville imponere litt med sine geografiske kunnskaper, for å kompensere for vater fadesen.

Noen lette tastetrykk på en smart telefon brøt den idylliske stillheten ved Haraldshaugen Camping. Før Bodil sa.

– Nei, det er Røvær det.

– Hrrmmph … Grunta Johan mismodig og tok et realt bit av brødskiva si.

Plutselig stod en ilder å titta forvirra på dem, fra døråpningen til Dyna’en.

– Næmmen, se på den da. Utbrøt Bodil begeistra.

– Hvor kom den fra ?

Johan titta på utysket i døra.

– Den gnageren må ha lurt seg inn i bilen, når Dyna’en kokte på Seljestad. Tippa Johan …

Et sett tastetrykk brøt stillheten igjen.

– Nei, der er en ilder, og de er i mårfamilien. Svara Bodil.

– Hrrmmph … Grunta Johan igjen, og titta nå noe irritert på Bodils digitale orakel.

– Er det en hann eller en hunn. Spurte Bodil ivrig.

Og tenkte allerede på navn til sitt nyvunnede kjæledyr.

 

Johan plukka ilderen opp, snudde den på rygg og studerte den nøye. Der en ilderhann har to testikler hengende, så hadde denne kun en stakkars testikkel.

– Øh. Jeg vet ikke helt, Bodil. Svara Johan, før han fortsatte.

– Jeg tror det er et intetkjønn. Den har bare en balle i rognpåsen.

For tredje gang denne sjeldne harmoniske morgenen i Johan og Bodils bobil liv, så tikka det fra det digitale orakelet, før Bodil utbrøt.

– Neeei, den har nok ikke sluppet den andre ned enna, så det er nok en unghann.

– Kan vi ikke beholde den da, Johan. Han er jo så søt …

Johan mista det totalt, spratt opp fra Jærstolen så den smalt i sida på Dyna’en og laga en ny bulk blant mangfoldet av flere.

– Men for hælvete da, Bodil. Nå er det fanken meg nok. Trykker du på den forbanna duppeditten igjen, så kaster jeg den til helsikke langt ut i Atlanterhavet.

Tikk, tikk, tikk, tikk …

– Det er Nordsjøen, Johan. Ikke Atlanterhavet.

Harmoni og idyllen brast på Haraldshaugen Camping, Johan trampa illsint ut av porten og satte seg ved Haraldsstøtta for å furte seg ferdig, i ro og fred …

En halvtime senere, så kom Bodil ruslende med ilderen sittende på skuldera.

– Du kan få gi den navn du, Johan. Sa hun smørblidt og unnskyldende.

Mens hun la hodet på skakke, skjøt sine barmfagre melkefabrikker frem i lufta og titta på Johan med valpeblikket hun visste han ikke kunne motstå …

– Karsten Beate … Sa Johan kontant.

– Den er faen meg ikke en ekte hann, før den har to baller. !!

– Så, Karsten Beate …

Johan hadde visst enden på denne visa, i samme sekund som han hadde sett ilderen. Det ville blitt Johan eller ilderen om han hadde satt hardt mot hardt.

Johan valgte heller både Bodil og Karsten Beate.

 

Karsten Beate titta forfjamsa på sine nye fosterforeldre fra skulderen til Bodil.

Og tenkte at mellom skjebnen med å gjerne bli spist av en rev på fjellet og å bo sammen med disse.

Så var nok sikkert dette det tryggeste.

 

Av og til tar man feil her i livet.

Man vet det bare ikke helt med en gang. Før man senere skjønner at mer feil, det har man aldri tatt i hele sitt liv …

Karsten Beate var gjerne der nå …

Der han satt med sin ene balle i rognpåsen og knadde seg kjærlig inn til Bodil …

 

 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg