Eg lese litt andre blogger.. Nåken av dei opp i toppetasjen som gjerna e i samme sjanger som meg, og ein del mindre bloggere som meg sjøl.. Som og gjerna skrive om ting i samma leiå så eg gjere.. CasaKaos e nok den eg gjerna kan identifisera meg sjøl mest med av dei der oppe, sjøl om Marte e mye flinkare enn meg te å gjerna ta opp viktige tema på bloggen sin..

Min, eller vår blogg blir nok meir ei slags humoristisk dagbok å rekna, i forhold te Marte sin blogg..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men innimellom så skrive hu og sånne gapskrattande innlegg, kor man som småbarnsfamilie virkelig kjenne seg igjen.. Og det e vel den bloggen eg kosa meg mest med å lesa, når eg sette meg ner å lese andre sine.. Marte Frimand-Anda har den egenskapen at man ikkje føle hu e ein sånn fulltidsblogger som går rundt med kamerastativ, speilreflekskamera og heila tiå leita itte det perfekta øyeblikket..

Litt som meg sjøl.. Som nesten aldri sette opp arrangerte bilder for at det ska bli heilt perfekt.. Men heller kan bruka ett heilt ok mobil bilde, for å gjenspeila innholdet..

For all del, og heilt uten sammenligning altså.. CasaKaos bloggen e nok i ein heilt anna liga enn vår.. Men alikavel e me litt like.. Om man ser vekk fra Marte sin evne te å ta opp viktige tema.. Der eg heller lene meg mest mot hverdagslig humor, istedet.. Eg trur det e litt viktig å ha bloggere som faktisk gjenspeile ein “normal” hverdag.. Bloggere som gjerna har jobb i tillegg te å skribla ner nåken innlegg te dåkke leserar..

Bloggerar som ikkje har tid te å diska opp med sjukt flotte middager i hverdagen..

Men heller ser seg nødt te å slenga nåken fiskapinner på pannå, akkompagnert av potetstappa fra Mills og smelta smør.. For å få den daglige kabalen i ein strabasiøs hverdag te å gå opp.. Bloggere som løpe mellom jobb, henting av barn og fritidsaktiviteter på ittemiddagen.. Og som når kvelden komme ligge som halvslakta gårdsdyr på sofaen, og gispa itte luft..

” Og vett at morgendagen.. Den blir akkurat lika strevsom som dagen man nettopp har halt i land.. Med marginar lika små som rognpåsen på ein gullfisk..

Det e ikkje mange av dei oppe i toppeetasjen på blogglistå.. Der har de tydligvis tid te å laga fantastiske middager i alle regnbuens fargar, dandert med så mye dill og dall at man nesten får prestasjonsangst av mindre vett du.. Sånne middager som oss med litt øve gjennomsnittet travel hverdag, må gå på restaurant for å få oppleva..

Ka i all verden e galt med ihjelstekte fiskapinnar og potetstappa som nærmast renne av tallerkenen da.. Krydra med ketsjup og smelta smør..

Fastfood som man e pukka nødt te å laga innimellom, for å rekka trampett treningå, fotballkampen og Rg-lek.. Før man finne ett meir eller mindre tørt brød i brødboksen, som nesten kan tas for kavring.. Fordi man i kampens hete glemte å ta opp ett brød tidligare på dagen.. Og må laga toast eller rista brød te kidsa som kveldsmat, for å få i de litt næring før de ska te lading..

Det e jo sånn hverdagen te overtallet av småbarnsfamilier e, enten man lika det eller ikkje.. Eller trur på all propagandaen som mange fremme på sosiale medier..

Der man gjerna streba som løver for å fremstå som dei her oppe på topplistå, men aldri heilt klare å komma lengre enn ett perfekt middagsbildet.. Det man gjerna ikkje ser, det e dei skrubbsultne ungane som sitte rundt bordet og venta på å få spisa middagen.. For mor i heimen må ta det perfekta bildet av maten først.. Eller vaskerommet og gangen te sånne overivrige mødre som vil leva opp te idolene sine..

Som nærmast flyte over av klær, rot og lignande. Som dei fleste av oss egentlig har det.. Dei bildene komme aldri på Facebook eller Instagram..

Derfor syns eg det e viktig at man har sånne blogger som vår egen, og forsåvidt CasaKaos.. Som ikkje e redd for å visa hverdagen akkurat som den e, te heile norges befolkning.. Eller ivertfall dei som stikke innom og lese bloggene våre.. Flesteparten storkosa seg med gjenkjennelsesfaktoren, nåken bare nikka samtykkande mens fåtallet blir fryktelig provosert og har blitt tatt på kornet.. Sånn egentlig..

” Det e viktig med blogger som gjenspeile den realistiske hverdagen.. Og ikkje sette opp ett umenneskelig urealistisk press øve småbarnsfamilier..

Bloggere som lar vanlige husmødre og fedre føla at de e gode nok.. Sjøl om man ikkje laga gourmet middag te familien kvar dag..

Eller diska opp med ubersunne smoothies te kidsa, laga fra bunnen av og opp..

I ein travel hverdag så har man ikkje tid te sånn luksus.. Til helga kanskje.. I ny og ne.. Om man ikkje ska avgårde på fotballcup, stemner eller andre lignande ting som igjen stjele tid..

Jaja.. Det e nå ivertfall mi meining, sånn meir eller mindre.. Det e for lite fokus på at ett heilt “normalt” familie liv, det e jaggu meg godt nok..

Spør du meg..

Hverken meir eller mindre.. Men eg får vel sei som Svigerfar alltid seie te meg.. Når han komme med gode velmeinte råd..

 

” Men eg vett ikkje eg, det kan jo vær eg tar heilt feil altså…