Detta e ett innlegg eg skreiv te ein konkurranse, om ka man meinte va den største utfordringen med å vær foreldre nå te dags, men som eg aldri turte å senda inn …

Mini’en va 2 år, hverdagen va meir eller mindre kaotisk, ikkje det at det e så mye mindre kaos nå, men det e gjerna litt meir system i kaoset …

Ikkje minst, så har me foreldre litt meir erfaring, i det å vær massebarnsforeldre … 

Men, detta innlegget e gjerna ett lika viktig innlegg nå, te andre foreldre rundtomkring, som det va den gang … 

Åsså skreiv eg teksten på bokmål, siden det egentlig va ein tekst som skulle sendast inn, te denna konkurransen …

Og endte opp med ett kommentarfelt som i all hovedsak, tok for seg at det ikkje va skreven på dialekt, og eg fikk ein del pes fordi eg hadde skrevet på bokmål … 

Men, skitt au … Budskapet e viktig, sånn uansett …

Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?

Det er nærmest som å spørre ett barn om hvem som er best av foreldrene.

Nærmest umulig å svare på og ufattelig ustabilt. Det kan være alt fra å stå opp om morgenen til å få barna i seng, eller det og få økonomi, samliv og være en god forelder til og fungere i ett harmonisk samspill.

Eller bare det å få kabalen mellom jobb og familieliv til å gå opp, uten alt for mange knuter på tråden.

Men, jeg tenker at det og være foreldre, uten og hele tiden strebe mot å leve opp til alle forventningene fra omgivelsene rundt oss. Det er en av de største utfordringene, vår tids foreldre møter.

Det å være pedagogisk korrekt, som jeg tenker er ett uoppnåelig luftslott i himmelen, en illusjon av en perfekt virkelighet som ikke finnes.

Man kan nesten ikke åpne en nettavis, uten en artikkel om hvordan man skal opptre som de «perfekte» foreldre. Slik at våre barn får en best mulig barndom.

Man får det inn med teskje på foreldremøter i barnehagen, etter at personalet har vært på kurs, eller lignende. Og alle tidsskrifter med respekt for seg selv, har alltid en story på hva vi nåtidens foreldre gjør feil.

Eller hvordan vi skal gjøre det, for og mestre det riktig. Med støtte fra en eller annen «ekspert» på området. En «ekspert» med ett hav av utdannelse innen foreldre og barn, men som ikke har barn selv. Det fikk man ikke tid til, for man studerte jo.

” Jeg tror en av våre største utfordringer som nåtidens foreldre, det er å stole på at du gjør rett. At den måten du har valgt å oppdra dine barn på, er god nok. Ja, gjerne mer enn god nok, selv om man ikke gjør alt slik andre mener man skal gjøre.

 

Slik naboene oppdrar sine barn, som fungerer aldeles utmerket for de, men som er helt utenkelig for deg. Slik svigermor mener man skal oppdra barn, som man vet at gjerne kunne fungert strålende. Men som man likevel aldri kommer til å etterkomme, kun på trass. Man finner sine egne metoder for å få barna til og fungere i ett harmonisk samspill, som generelt sett fungerer. Men som noen ganger likevel er fånyttes, så må man improvisere og bruke andre metoder. Kanskje til og med kombinere flere metoder man har lært av egen erfaring, for å håndtere en situasjon.

Det mener jeg er en skikkelig forelder utfordring nå til dags, det er å finne sine egne metoder som fungerer, og stå for dem. Tro på at man gjør det riktig.

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppdra sine barn, det er gjerne en mal man kan jobbe ut i fra. Men som forelder må man kunne lese hver enkelt barn i «flokken» som ett enkelt individ og handle deretter. Ingen barn er like, det er ikke noe som heter A4-Barn. Vi har alle vært barn, og fått utdelt forskjellige doser med vilje, selvtillit og forståelse. Jeg tror ikke man kan gå ut ifra at en enkelt metode virker på alle barn. Vi har 4 små i heimen på 2,4,8 og 10, og kan absolutt skrive under på at det ikke er en bestemt mal som fungerer på alle. Alt handler om å lese omgivelsene rundt deg, humøret til barnet ditt og handle etter forholdene.

” Bruke omgivelsene rundt deg til din fordel som forelder, men som også tar hensyn til barnets situasjon. Ta lærdom av de feilene man gjør, for feil det gjør man som foreldre.

Aksepterer man ganske tidlig, at det er greit og gjøre feil, da er man kommet langt. Spesielt hvis man også klarer og lære av de. Vi har funnet vår måte som fungerer for oss, vår greie som ikke er basert på normer, rammer og definisjoner som omverdenen rundt oss trykker på oss. Men heller egen erfaring av hva vi har gjort feil, og hva som har fungert. Å være forelder i nå til dags, det er en utfordring på så altfor mange områder. Men det mest utfordrende synes jeg, er å ha troen på seg selv som foreldre. At man kan ta sine egne valg som man mener er best for sine egne barn, uavhengig av alle andre påvirknings krefter som finnes rundt en.

Klare og skape gode relasjoner mellom hverandre som foreldre, og barna. Å ønske det beste for hverandre, samarbeide om den oppgaven man har som forelder og ta gode beslutninger etter det.

Det mest utfordrende med og være forelder i dag, det er rett og slett bare og være forelder, så godt som man vet man kan. Uten og begynne å tvile pga. all påvirkning fra omgivelsene rundt oss. Og innse at det er lov og gjøre feil, så lenge man lærer av dem.

Det er jaggu meg en utfordring det.