Hjulet går rundt, men hamster’en har daua …

 

Kom over nok et innlegg skrevet i gamle dager, som for så vidt e dags aktuelt nu for tiden også … Når Kånå og Litlajentå finne det for godt å vær uenige om et eller anna, alt og ingenting, men stort sett lite alvorlig …

Her i heimen …

Det e ikkje så mye som har forandra seg, siden Litlajentå va tre-fire år. Te jentå blei ti …

God lesning Folkens …

 

Detta e virkelig ein klassiker av de store, fra min “lille” samling med familie anekdoter …

 


 

Ungane sitte og ser på Barne-Tv, dei tre minste ivertfall. Eldstemann e blitt for stor, proklamerte han igår. Det gjekk fort, tenkte eg. Han va jo liten nok i forrige veka…

Det e mye som skjer nå for tiden. Med ungane. Ja, oss alle sammen.

Litlajentå e blitt ganske så trasige, Mini’en bestemt og Han i Midten på sju e blitt ein reinspikka opportunist.

Og Eldstemann e for stor te Barne-Tv …

Jaja, det e faser i barndommen, som de må igjennom. Det e ein øvegang, som far min alltid seie.

 

Men av og te så e det skrekkeligt slitsomt detta her.

Det tenkte me ikkje på trur eg. Eg og Kånå. Itte me hadde fått heile denna Flokken te verden.

Det med kossen det sko gå sånn med sammensetning, faser i livet og harmoni i heimen.

 

Idag så sko Han i Midten gjør lekser og klare å lura Kånå te å tru at han gjør leksene bedre, hvis han sitte med stuebordet.

Sjølsagt så gjorde han ikkje det, det gjekk jo rett i dass.

For guten klare jo ikkje å sitta i ro.

Det e akkurat som om man har satt ein kaktus på plassen han sitte på. Det går opp og ned, sidelengs og tebake, te slutt så datt han, med hovudet fyst i parketten.

Då får eg nok, og plassere han med kjøkkenbordet, så e det ivertfall håp om at han blir ferdig, før soloppgang.

Men då elga Litlajentå seg inn, og begynne å irritere fyren, så godt som bara hu kan.

 

– La han sitta i fred med leksene nå, e du snill … Seie Kånå te Litlajentå.

– Nei…. Svara hu.

 

Eg slippe det eina øyra fri, så eg får med meg detta her. Eg har mistanke om at ein liten stillingskrig, e under oppseiling.

 

– Tiril…!!

– Mamma… !!

– Kan du lya nå…!! 

– Nei, du må lya nå.. !!

– Tiril Emilia…!! … 

 

Oi, nå har Kånå kjørt “begge navnå” kortet, då begynne hu å bli i øvekant irritert. Å alle som har ungar, kan tonefallet her.

Eg kikka bort på Litlajentå i skjul av kaffikoppen, hu har fyrt opp hard-disken og eg ser den går på full guffe. Hu vett akkurat ka som foregår nå, så nå kalkulere hu garantert risikofaktoren, på sitt neste svar.

 

– Maaammaaaaa !! .. Svara hu te slutt… Imitasjonen e nærmast perfekt… 😉

 

Hu har, akkurat som meg, resonert seg fram te at det fortsatt e ei litå stund, før Kånå sprikke.

 

– Nå e det nok…. 

– Nei, du e nok.. 

– Kan dåkke slutta nå, så eg får gjort leksene i fred… Bryte Han i Midten inn….

– Hørre du, Tiril… Nå må du la Leander jobba i fred, med leksene…

– Du må jobba i fred… Replisere Litlajentå kjapt..

 

Kånå løfta det eina augabrynet. Og eg høyre ett “gisp” på siå av meg.

 

 

Eldstemann har og fått med seg forestillingen, og sitte musestille og følge med.

Eg sitte å lura på om det e smart, å henta litt chips og brus, te showet som pågår. Men eg slår det ifra meg. Det hadde blitt for åpenlyst. Sjøl om Kånå, har tatt augabryn trekket.

Både eg og Eldstemann, e klar øve ka me bivåne nå, det e maktkamp mellom alfahunnene i flokken…

 

– E du frekke i munnen din ?? .. Spør Kånå, nåke kvast…

– DU, e frekke i munnen din… Svara trollet…

– Ska du rett i seng, Nå ?? .. 

– Nei, du ska i seng…. NÅÅÅ! … 

 

Tjera vena meg.

 

 

Eg trur ikkje mine egne øyrer, ikkje Eldstemann heller. Han i Midten prøve febrilsk å snakka te Litlajentå. Men hu kikka Kånå rett i augene. Stillings krigen e komplett.

Kånå reise seg.

Litlajentå sitte, akkurat som ein gepard, følge hu bytte sitt med augene.

Kånå går imot na.

Litlajentå krumma nakken, klar te sprang.

 

Stemningen e elektrisk, eg høyre den nervøse pusten te Eldstemann. Han i Midten har gitt opp førsøkene med å snakka Litlajentå te fornuft og følget dramaet fra orkesterplass.

Hadde nåken av oss guttar i huset prøvd oss på nåke lignande, hadde me vore maltraktert og sendt i Bodå, for lenge siå…

 

Så skjer det nåke me i vår villeste fantasi aldri hadde trudd kunne skje. Kånå bøye av, svinge te venstre og går mot gangen. Eg kikka på Eldstemann, og det e som å se i ett speil.

Hjulet går rundt, men hamster’en har daua …

Hjernen går for fullt, men ingenting e tekobla, for detta e jo umulig …

Har Litlajentå utmanøvrert Kånå, itte kun 4 år med samspill.

 

Så seie Kånå…

 

– Detta får du ta deg av, Frode…..! … Før hu svinge inn på badet, lukke dørå og låse.

 

Itte nåken sekund så letta tåkå i hjernen, men det e fortsatt dugg på koblingane.

…..

Eg kikka bort på Litlajentå.  Mens ett kaldt gufs, stryke øve nakken min….

Trollet sitte som hu satt.

……

Med ett flir om kjeften…

…..

Ett Jack Nicholson flir …

 

 

 

Mens eg lura på om eg nettopp, va vitne te ett strålande sjakkmatt trekk, ellår om Kåna gjekk på ei smell… ??

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg