Hamsteren Obelix og Rampenissene …

 

Siden livet, flytting og jobb tok fokuset vekk fra Rampenissenes eskapader denna adventstiden, tenkte eg at me kan gjenoppleve nåken av deiras påfunn.

For sjøl om bloggen lå brakk i nærmast heila Desember, så betyr ikkje det at Rampenissene gjorde det samma.

Ånei du … De har herja i heimen gjennom heile adventstiden, med diverse sprell av forskjellig kaliber. Som denna dagen, når de oppdaga at Familien Vandrende Kaos hadde fått et nytt medlem.

Nemlig hamsteren Obelix …

 

Skjønt, sett sånn i ettertid, og sjøl om det gjerna ser rimelig uskyldig ut der disse to nissene studerer innholdet i hamsterburet, så kunne detta muligens gått verre enn det for så vidt gjorde.

For, når Mini’en og Litlajentå runda hjørna fra trappå, og luska seg inn i stuå, blei de rimelig forferda over scenarioet som utspant seg.

Obelix, vår smått korpulente hamster med et mildt sagt fantastisk lynne, som mot alle odds virkelig har funnet roen i vår kaotiske heim. Han spant rundt i buret sitt som ein katt med sennep i rævå, og virka totalt ute av balanse …

Hamsteren minna meir om ein spik spenna gæren lemen, enn ein avbalansert og harmonisk hamster …

 

– Ed trur Obelix har blitt heilt koko, Tijil … Kauka Mini’en forferda ut.

– Ja … Herreduuud. Eg trur Rampenissane har skremt vettet ut av ham … Svara Litlajentå småskremt.

 

Obelix, som stort sett ligger å nyte livet i sin lille hule, og stort sett kun kommer ut for å hamstre litt mat og kanskje ta seg ein liten spasertur i hjulet sitt …

Han hadde gått komplett amok inne i buret sitt.

Det va jaggu meg spor nede i sagsponen etter løypå han mest sannsynlig hadde løpt, etter han antagelig hadde oppdaga nissene som satt og stod å betrakta ham …

Og ikkje før disse forbaska Rampetrollene blei fjerna, fant småkrypet roen å luska seg forsiktig inn i hulen sin igjen.

 

Men, det gikk minst ein halvtime før han fant skikkelig roen inne i buret. Då han til stadighet stappa snuten ut av åpningen, for liksom å sjekka at publikumet var borte vekk …

– Stakkars Obelix, hvis Rampenissane plaga han ein gang te, så kasta eg de lukst i Bodå … Sa Litlajentå morskt

Ja, det gjør me Tijil … Me gjør akkurat sånn som Mamma gjør me Pappa … Sende de rett i Bodå … Til de forstår alvoret her … La Mini’en bestemt til …

 

Tjera vena meg …

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg