Det e nyttårs aften idag.. Slutten på ett år og begynnelsen på ett aent.. Tid for ettertanke og tid for å planlegga fremover.. Det e liksom ein slags milepæl denna nyttårs aftenen..

” Men alikavel så hadde ikkje me handla inn..

I typisk god gammal “Oss” stil, har tiden bare flydd avgårde, gjennom ukå.. Og igår, når Kånå hadde tenkt å handla inn så blei det kino dag istedet..

Og jaggu meg klarte me å snika inn ett besøk av forelderene mine og.. Innimellom kino besøkene våras, kor Kånå tok første skift med dei små.. Eg neste skift seinare på kvelden, siå de eldste ville sjå Star Wars..

 

Kånå kom hjem rett før foreldrene mine kom, itte å ha vært på Hakkebakke Skogen med dei to minste.. Eg stod mitt i vaffelrørå å steikte vaffler, med det nya dobla vaffeljernet.. Så Kånå me fikk te jul av svigers..

” Eg klarte heldigvis å ta Kånå i fallet, når hu nærmast besvimte av øverraskelse..

Tjera vena meg.. Det e jo ikkje akkurat rakettforskning å sopa i hop ei vaffelrøra, posen lå jo klar i skapet.. Resten e jo elementært.. Stikkontakten i støpselet, ei skjei røra på kvart jern.. Lukk igjen og vent..

Bare ikkje glem å lukk opp igjen.. Då vil man mest sannsynligt røyklegga kjøkkenet, utløysa brannvarslaren og skremma vettet av dei to eldste i heimen..

F.eks..

 

Så idag, på sjølvaste nyttårsaften blei eg sendt avgårde på handletur.. Me kunne ikkje feira nyttår uten meir proviant, så Kånå skreiv ei litå lista øve ka me måtte ha..

“Jaja, å sei eg blei sendt avgårde e nok å ta hardt i, eg sa forsåvidt at eg kunne ta handleturen.. Så eg fekk litt tid for meg sjøl

Eg e jo ikkje heilt idiot heller så eg sa jo sjølsagt ikkje det te Kånå.. Flokken va i ett rabiat humør idag og reiv nærmast ner huset.. Så eg holdt nesten på å dunka meg sjøl på skulderen, øve min egen genialitet..

Kånå hadde vondt i ryggen idag, så eg passa på å nevna det og når eg meldte meg frivillig..

Man bruke dei midlene man har te rådighet..

 

Alle geniale planer har ein viss fare for å bli gjennomskua, sjøl om man e sikker på at den e vanntett.. Så når eg satt i bilen på vei te butikken, og lurte på kossen i granskauen detta hadde tatt den vendingå det hadde..

” Så blei det overdøva av bråket fra bak i bilen, der Mini’en Litlajentå og Han i Midten satt og kauka..

Sjølsagt hadde Kånå gjennomskua mine planar, og når eg stod i dørå med handlelistå.. Hadde hu kommandert meg te å ta med meg sjølve kjernen av “bråkebeltet” i familien..

Mens eg bare stod å kikka perplekst tebake på na, sank skuldrene 5 hakk.. Og Kånå snudde seg med ett triumferande smil..

Utmanøvrert igjen..

 

Eg har høyrt ett ordtak så seie, at når man e på bånn, kan det bare gå ein vei og det e oppover.. Eg følte meir eller mindre at nå kunne ikkje ting bli nåke verre, men eg hadde glemt å ta handleturen med i betraktningen..

” Gudhjølpe meg og herrens trofaste hærskare..

Me hadde ikkje vært inne på butikken lenge, før rabalderet sette igang.. Han i Midten hadde stukket av med handlelistå, og Litlajentå skrålte og peika der hu satt i baugen av handlevognå..

Hu hadde laga seg ett imaginært kart, og visste kor alle varene på listå va.. Hu kauka ut beskjedar te Han i Midten, så jogga foran oss og leita mens han leste høgt fra handlelistå..

 

Mini’en satt forøvrig fint i setet på vognå, mens eg gjekk med følelsen av at alle kikka på oss.. Men eg rista det av meg, sjøl om nåken gjekk forbi mens de småflirte.. Det e sikkert av dei “søte” små, tenkte eg.. Eller håpte, ivertfall..

Me va kommen te brød på handlelistå og eg stod med denna maskinen så skjære opp brødet..

Eg hadde skjært opp det førsta og la det ner i vognå, men når eg snudde meg å sko te å legga neste oppi.. Så hadde ei dama trengt seg inn foran og stappa sitt brød oppi..

” Altså, nå e ikkje eg så ofta å handla, men e det liksom fritt fram med den maskinen.. ??

Må man liksom ha håndå på den for å holda den te man e ferdig..?? .. Eg vet ikkje eg, men eg blei bare litt satt ut.. Hu stod forsåvidt der å liksom lo litt småskjelmsk då, som om hu liksom va litt flau..

Makan te frekkhet, spør du meg.. Men igjen, eg e liksom ikkje heilt oppdatert på normal kotyme i butikken..

 

Eg hadde begynt handleturen med hovudet høgt og moralen på topp.. Men nå hang eg med hovudet, beina begynte å bli seige og hjernen mildt overbelasta.. Men eg hadde kontrollen..

Så nappa Han i Midten Mini’en ut av vognå og kaoset va komplett..

Eg raska med meg det sista me sko ha, hanka inn Flokken og sette kursen mot kassen.. Nervene va tynnslitte men eg såg enden på tunellen.. Eg fikk ungane te å lessa oppå, mens eg stappa varene i posar..

Før han i kasså va ferdig og ville ha penger..

 

Eg tok meg te jakkelommå kor eg trudde lommabokå lå, men nei.. Ingenting.. Herreguuud.. Eg sjekka andra siå, men akkurat lika mye flaks der..

Gudhjølpe meg..

Hadde eg  sopa i hop ei stappfull handlekorg, men glemt lommabokå heima.. Bukselommene va lika tomme så jakkå, så eg fikk han i kassen te å slå summen te sides..

Eg har sikkert glemt lommabokå i bilen, sa eg te han i kassen.. Mens eg samla sammen Flokken og styrta mot utgangen.. Eg hadde ett håp, men va høyst usikker..

 

Mini’en hylskreik for han ville Trollsnopet sitt.. Litlajentå likaså.. Og om eg va usikker tidligare på om folk kikka på oss, så va eg skråsikker nå..

” Han i Midten forstod for ein gangs skyld situasjonen, og hjalp te..

Og når me kom ut te bilen og eg fikk satt Mini’en i setet, kikka eg i midtkonsollen.. Og jaggu meg, der lå lommabokå og glinsa så ein gullskatt imot meg..

Aldri før har eg vært meir glad for å finna nåke eg ikkje visste eg hadde mista..

Eller forlagt.. Det e vel gjerna ett meir passande ord..

 

Aldri før har eg vært meir flau heller, ivertfall ikkje enn på lenge.. Men eg jogga nå inn i butikken fekk betalt, raska med meg varene og luska ut dørene igjen..

Mens eg følte heila Kvala senteret sitt blikk i ryggen..

Man har jo sikkert ikkje det, men eg snudde meg ikkje for å sjekka.. Men oppdraget va utført og nyttårsaftenen va redda..

Og eg avslutta 2016 med ett realt smell..  Mot normalt.. =D

 

Ha ein riktig fin nyttårsaften, folkens ..

Tusen takk, te alle så har kikka innom, lest innlegg og gjerna lagt igjen ein liten kommentar.. Eg sette utrolig stor pris på alle kommentarene dåkke legge igjen..

Noen morsomme, noen “medfølande”, andre hysteriske og mange herlige.. Tusen Hjertelig Takk ..

 

Det har blitt så mye meir enn eg hadde overhodet kunna håpa på .. Per dags dato e det over 3600 så følge Facebook sidå te Boden..

Himmel og hav, altså.. 3600 følgerar på bittelitt over ett år.. Takk te alle dåkke og.. Og la det bli mange fler, neste år.. =D

Eg har til og med lagt te ein sånn funksjon, at dåkke kan vurdera Bloggen på Facebook siå.. Og der har allerede 7 stykk lagt igjen topp karakter.. Heilt fantastisk..

Årsakane te vurderingen deiras e ikkje småtteri.. Så tusen takk..

 

Og igjen… Tusen Hjertelig Takk… Te alle så har vært innom i løpet av året, på vår lille hverdags blogg fra virkeligheten.. Den “realistiske” virkeligheten, på ein måte.. =D

 

Og kos dåkke ut av det gamla året, og inn i det nya.. =D

” Godt Nyttår.. Fra alle oss her i heimen..