Idag, så leste eg ett innlegg.. Ett innlegg på ein aen blogg.. Eg lese ikkje så mange andre bloggar, men nåken få må eg bare lesa kvar dag.. Detta e ein av dei.. Eg har til og med kommentert mange ganger, på denna her bloggen.. Min favoritt blogg, egentlig.. Foruten min egen da.. ;D
Ein blogg som ikkje e heilt som alle dei andre.. Stort sett..
Så når eg idag leste at denna innehavaren av bloggen, nettopp hadde oppdaga at hu hadde mange mannlige leserar.. Og skreiv videre at ein herremann sin kommentar på vaksine innlegget hennas, måtte vær første gang ein mannlig lesar hadde kommentert..
Nåke som fikk meg te å kommentera igjen.. Inne på Konatil sin blogg.. Min favoritt blogg… Foruten min egen, sjølsagt.. =D
Min kommentar te Konatil idag… ;D
Næmmen..
Nå blei eg nesten litt fornærma her.. At eg, som muligens innehar rekorden for flest laaange kommentarer som nesten kan gå for noveller.. Inne på mange av dine strålande innlegg.. Verken blir huska oppe i det heila her, eller ikkje blir anerkjent som “mannlig leser”
E det muligens fordi eg har ein blogg sjøl, kanskje..??
Men uansett, så e det nesten litt muntert bedrøvelig, at man ikkje sette djupare spor.. Når man virkelig legge seg i selen, og skrive kommentarer rett fra hjarta, te dine innlegg..
Og når eg sitte her og kommentere igjen.. Fylt opp av indignasjonens selvrettferdige harme, og ikkje heilt kan tyda livets kompass.. Fordi Konatil rett og slett ikkje huska, mine sjelfulle og humoristiske små anekdoter av svar, te hennas innlegg..
Som igjen sannsynligvis enten har vært såpassa vittigt, at eg har funnet ut at eg vil bruka “litt” tid på å skriva ein kommentar tebake på innlegget..
Tjera vena meg..
Eg som virkelig trudde mine finurlige små betraktningar, oppriktig blei funnen bittelitt i øvekant underholdande.. Og kanskje satte ein liten positv kjede av reaksjoner igang, inni ditt flotte vesens styringsenhet.. Eg som har storkosa meg mang ein gang med dine morosamme, sjelfulle og te tider vidunderlig komiske innlegg..
Og til og med, endte opp med å få ein liten gjestevisitt fra deg og, i kommentar feltet på ett av mine innlegg.. Tidligt i min karriere som bloggar..
Eg ska altså ikkje reknast med som ein “mannlig lesar”.. Eller har rett og slett forsvunnet hen, ut i det bunnløsa havet av forglemmelse..
Gudhjølpe meg og herrens hærskare..
Detta e rett og slett det nærmaste du har kommen utestengelse og vidare sanksjoner i fra meg, altså.. Det må meir eller mindre vær det klaraste rauda kortet på lenge, ein offsideglipp av dimensjonar at eg liksom ska bli strøken ut av ligningen.. På detta viset her.. ??
Det faktumet at “Ploink” innlegget, fra når du ikkje heilt fatta ka bilen ga beskjed om.. Fortsatt e ett innlegg, eg plutselig bare må ta meg ein tur inn for å lesa..
Bare for å muntra opp hverdagen, som man gjerna har hengt på ein knagg for ei litå stund.. Mens man ydmykt dyrka håpet om ei meining med tilværelsen, som småbarns Fatter..
E ein så tungveiande årsak te å ikkje boikotta bloggen din.. Så hadde det gjerna blitt 3 kampar(innlegg) på benken her altså..
Men la gå.. La notå gå.. Me e bare mennesker alle som ein.. Eg ska sjå gjennom fingrane denna gangen her,,
Eg holdt på å sei at eg har nesten ikkje ord.. Men det måtte blitt den største selvmotsigelse på lange tider..
Jøje meg altså…
E det mulig?? …. =D =D =D ..
Ps.. Tar nåken detta på fullt alvor, så les eingang te.. Med humor brillene på.. ;D
Nå lo jeg godt, herlig skrevet. Ha en flott søndag!
Hehe.. Jo, tusen takk ska du ha.. =D .. Og ha ein strålande mandag.. ??
Hahaha! Nå fikk jeg både latterkrampe og vondt på samme tid.. For det er klart jeg ikke har glemt deg! Jeg trodde bare ikke du var fast leser – for så glad somdu er i å skrive når du først skal legge igjen en kommentar, så tenkte jeg at du ikke er innom uten å legge igjen spor.. 😉 Men hvis du altså leser bloggen min fast, så må jeg jo bare legge meg langflat, kjære Frode! Skjønner jo at dette var tøft for deg, er det noe håp for at vi kan bli venner igjen – eller er det kjørt? Regner med du må en tur i boden for å gruble litt 🙂 Hører fra deg 😉
Kan skjønna eg e fast lesar vettu.. Får meir eller mindre med meg kvar einaste innlegg.. Men, kan jo ikkje legga igjen ett «spor» kvar einaste gang..
Då hadde det vel havna i riksavisene te slutt.. » – Konatil blir stalket av skriveglad, humoristisk og steikje gal Massebarnsfar, fra Vestlandet..
Tjera vena meg..
Jaja.. For å sei som sant e.. Så e det vel gjerna ei stund siå sist eg har gått «amok» i kommentarfeltet ditt.. Så litt unnskyldt for å ikkje komma på meg, e du vel gjerna.. Men bare litt..
Men når eg stikke innom ein tur, så bær for så vidt litt over med meg.. Eg har det med å tenka bittelitt for mye, for så å rabla det ner.. Uten at det har vært innom alle dei obligatoriske filtrene først..
Men.. Sjølsagt e me venner.. Me har ivertfall aldri vært uvenner..
You had me at «Hahaha… =D
Og nåke tid te å grubla i Bodå, va heilt unødvendig.. Har bare ikkje hatt tid te å svara før nå, med ein travel jobb, ungar som ikkje vil sova og lignande..
Så Tjære Christina.. E det stor t i tjære forresten?? .. Jaja.. Eg trur ivertfall me kan seia oss enige i at me e skuls..
Nåke boikott av bloggen din trur eg aldri eg hadde fått te, alikavel.. Eg e ikkje mannen for plutselige oppbrudd.. Det mesta eg gjør e ein fortsettelse..
Hei og hopp.. Og takk for svar Christina.. Hils mannen.. =D