God Morgen, Folkens..

 

God morgen  Folkens.. Og hjølpe meg kor herligt det va å få ut et lite innlegg igjen igår, fra vår så smått hektiske hverdag.. Det har vært tungt å få nåke ut av hjernebarken i det sista, så for min egen del va det ufattelig kjekt at det løsna litt igår kveld.. Eg vett mange meina det holde med ett par innlegg i ny og ne, men eg har liksom litt større forventningar te meg sjøl.. Og har et ønske om å væra litt meir oppdatert enn bare eit par ganger i vekå..

I det sista, så har det alikavel vært tungt, det har ikkje vært eit sånt “hjernen e aleina” øyeblikk eingang..

Det har meir virka som om hjernen har vært totalt bortreist, at den rett og slett tok seg ein liten ferie, hverken meir eller mindre.. Men når kidsa va i seng igår kveld og Kånå hadde benka seg foran boksen, så slengte eg fram laptopen, tok på meg et headsett fylt med god musikk og klapra i vei på tastaturet.. Ei litå anekdota fra handleturen på hagebutikken blei ett faktum, og lettelsen øve å endelig produsert et dugande innlegg va enormt god..

 

” Fanken meg altså.. Det e jaggu meg tøft å vær “blogger” innimellom og.. Ihvertfall med ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna i heimen + ein spinnvil flokk med ungar..

 

Men, eg syns jo det e fryktelig kjekt og, når eg har dei her gode periodane.. Og man må vel bare rekna med nåken litt tyngre i ny og ne, sånn e det bare her i livet, vil eg tru.. Det går opp og ner, sånn e det vel med det mesta.. Alikavel, så e det sinnsykt kjekt at dåkke leserar og følgere, dåkke e der når man komme seg opp på hesten igjen.. Og får litt gang på bloggen sin..

Det e eg jaggu meg super kjekt å sjå.. Eg ska vel væra så ærlig å sei at det e kjekkare når kommentarfeltet blir fylt opp av dåkke, enn når det gjerna står tomt..

Det e vel sånt med dei fleste, vil eg tru.. Som ein slags blogger e man vel litt avhengig av feedback.. Og i dei “gode” periodane så storkosa eg meg med å svara på kommentarene dåkkas.. Så, eg får prøva å holda koken litt meir oppe fremover, og setta av litt meir tid te detta prosjektet.. Rett og slett.. Tro det eller ei, så e det faktisk litt aom terapi, for ei småsleten pappasjel, å få ut litt av tankane som rulle rundt oppe i topplokket.. Inmimellom..

 

” Men, nå va kaffikoppen tom, og nåke må gjerast.. Så tusen takk, Folkens.. For at dåkke e nåken tålmodige sjeler, som alltids dukka opp igjen..

 

Det settes utrolig pris på.. Heilt klart.. 😃😃😃

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg