Så va det igang … Fem dagar med reinspikka kaos, ungar høge som fly og ett rotterace uten like mot mandags kvelden. Ein mandag kor eg mest sannsynlig vil sitta å dirra i sofaen, klar som ett overmodent egg, itte å komma meg avgårde på jobb igjen. Det e lika godt å innse det med ein gang, istedet for å gå på ein smell av astronomiske dimensjoner, fordi man trudde påskeferien ville bli ein stor suksess. Litt som å spisa desserten før maten, istedet for å venta te ittepå, når man vett ka som e best, liksom …
Altså, misforstå meg rett her. Eg har stor tru på at det blir mange nye minner, eit mangfold av opplevelser og mest sannsynlig ett meteor nedslag, eller tri. Og masse latter og glede …
Allerede, så har me fått kjenna på nåken få stjerneskudd, som har runga mellom heimens fira vegger, der dei to eldste kolliderte i ein liten smell, oppe på loftet. Men, eg e rutinert nok te å vita at detta kun e ein liten forsmak, øve det som komme, når to kometer gjerna smelle sammen oppe på stjernehimmelen. Eller oppe i tredje etasje. Ydmykt så dyrka man jo håpet om ei meining med tilværelsen, men eg må innrømma at somme ganger klara eg ikkje heilt, å hverken forstå eller se den …
” Det vil bli nåken myke morgener som det forsåvidt va idag, som tok oss høflig inn i dagen, mens andre nærmast vil klora augene ut av oss foreldre …
Allikavel, så gleda eg meg som ei overlykkelig gardabikkja som nett fikk se eigaren sin igjen, itte lang tids adskillelse, te å tilbringa tid sammen med Flokken og Kånå. Fordi det e vårt kaos, våras meteornedslag og alle opplevelsane vil bli rissa inn i minnet våras, som steinskrift på ett fjell. For med årenes løp så har man funnet sin metode, for å øveleva detta glade vanvidd av ein familie. For, når vanviddet omringe deg i hverdagen, så e det mange steder å gjemma seg, derfor flykte me stort sett inn i latterens elleville verden …
Man tar heller ett par tabletter med solskinn, og lar humoren få gripa tak, enn å la tungsinn og vrede få øvetaket. For når bølgene har lagt seg itte ein liten tsunami av sprø hendelser, dukka det som regel opp ei mitraljøse av latter …
Legemet har fått seg ei god natts søvn, hovudet har fått resatt seg og formen e hundre ganger bedre, enn igår. Snart ska me ut på tur i byheiene med mesteparten av Flokken, dei to eldste ville vær heima og det ska de få lov te idag, det komme fleire dagar med flott vær, denna påsken. Og då ska jaggu meg dei og vær med. Men, det e ingen vits å tvinga de ut første dagen i påsken, wifi’en kan me heller skru av i mårå, så blir de nødt te å vær med. Me e ikkje vanskelige som foreldre, bare løysnings orienterte, sånn egentlig …
Jøje meg, nå står Kånå å kauka nere i gangen igjen, eg trur det e tredje gangen nå, så det e vel gjerna best eg går …
Ha ein strålande skjærtorsdag, Folkens. Det ska jaggu meg eg …