På søndag va Eldstemann på fotballcup, så eg sa te Kånå at eg tok med meg dei 2 minste så hu kunne få litt fred og ro.. Det va jo tross alt farsdag.. Ingenting e vel meir rett for ein Fatter’n som fikk fantastiske tegningar fra sine håpefulle, frokost på sengå og sova bittelitt frampå.. Enn å tilbringa litt tid sammen med galskapen han har vært med på å setta te verden.. Ikkje minst så fortjene jo Kånå litt ro og fred innimellom og, sjøl om det e farsdag..

Så ikkje så mye øve klokkå 10 på søndag, hadde eg stua 75% av Flokken inn i bilen og va klar for avgang..

Nå kan nok mangen gjerna meina at det sikkert va nåke tidlig på ein farsdag, men eg kan forsikra dåkke om at klokkå 10 på ein søndagsmorgen.. Det e langt på dag for ein småbarnsfamilie, med 4 spinnville morgenfugler født med innebygd vekkarklokkå som e konstant innstillt på alt for tidlig.. Nærmast uten unntak..

 

” Nåke man sjølsagt aldri klara heilt å forsona seg med, men e pukka nødt te å leva med.. Enten man vil eller ei..

 

På vei utover te Avaldsnes idrettsanlegg kor fotballcupen sko vær, va det god stemning i bilen.. Mini’en e såre fornøyd med at me endelig har bil med kart i, ikkje det at eg trur han e meir betrygga øve å vita kor me e, men heller syns det e litt kult.. Nåke som Litlajentå på sitt sedvanlige vis må kommentera.. – Ka e vitsen med det da Maxi ?? Du kan jo ikkje med kart du, alikavel.. Konstantere hu bråkjekt, når Mini’en kauka ut fra baksetet at han vil se kartet..

– Joooo… Ed gjør det.. Ed kan kart, ed.. Svara guten.. Før han skråsikkert legge te.. – Faktisk.. Som, fortsatt e ett høgt verdsatt ord, av den little fjotten..

Litlajentå, som mot normalt ikkje hadde skydd muligheten for ein skikkelig diskusjonsduell, forholdt seg merkelig stille te Mini’en sin protest.. Eg trur gjerna hu har forstått at Mini’en e lika sta som hu, og ikkje såg nåke vits i å spissa sine kunstner, på ein likeverdig duellant.. Det e nok heilt klart kjekkare å bryna seg på personer kor hu vett oddsen for seier e større, som oss foreldre f.eks..

Me foreldre, som gjerna itte ein nåke øve gjennomsnittet travel arbeidsdag, ikkje orka å komma med motargument.. Eller i beste fall prøve nåke halvhjerta å gå i opposisjon, mot ei blodskarp jenta med tungå på rette plassen..

 

” Som stort sett greie å snakka seg med på det meste, spesielt om Kånå ska avgårde på nåke.. Då e hu nesten verre enn kleggen, på ein varm seinsumarsdag..

 

Egentlig, så va det lika greit at hu ga seg, så den gode stemningen i bilen ikkje blei avbrutt.. Det hadde vært ein liten kamp for å få Litlajentå med i bilen, for hu ville heller vær heima med mor si.. Men, hu har godt av litt Pappatid og.. Ikkje fordi eg synast at det e så steikje viktig med far/datter tid.. Men, heller fordi muligheten for å finna ei nåke mindre mentalt og fysisk utslitt Kåna i heimen, e då tilstede når me komme heim igjen..

Og alle mannfolk med respekt for seg sjøl, forstår glatt ka som e å foretrekka av ei Kåna i full harmoni med omgivelsane.. Kontra ei Kåna lika oppskjørta, mentalt ustabil og hissige, som ein Kamikaze Lemen høg på flengsopp og med dårlige nerver..

Enkel matematikk akkurat den der.. Vil eg tru..

Men, tebake te bilturen.. Me spelte høg musikk, sang med for full hals og kosa oss skikkelig, og gleda oss nå te å kikka på Eldstemann som sko spilla cup.. Når me kom fram, så parkerte me bilen og forlot Eldstemann med laget sitt, mens eg og småfolket gjekk for å kikka litt.. Litlajentå va forsåvidt alt anna enn fornøyd med tilværelsen, der hu satt å murra på kor kjekt hu kunne hatt det heima, akkurat nå..

Istedet for å gå å vasa med Fatter’n og Lillebror sin, som tydligvis va super kjedelig.. Mini’en oppdaga kjapt nåken trær og forsvant opp i ein skråning der, og kauka nå itte søster si, som satt på kunstgraset sur som ei potta..

 

Men, itte ei stund uten å få særlig med oppmerksomhet, så blei det visst kjedelig å vær sur også.. For plutselig så hang hu å dingla i nåken greiner hu og, ett par meter øve bakken.. Eg hadde i ett svakt øyeblikk mens eg kikka på Eldstemann sin kamp, glemt ut dei 2 små.. Som hadde klatra opp i ett tre og lekte ekornfamilie.. Eg holdt på å få hjarta i halsen, når eg oppdaga de..

For det e ikkje Kånå som e hønemor heima hos oss.. Det e det visst eg som e.. For oss begge to..

Det har forsåvidt kommen seg med årenes løp, og eg klarte å styra mine bekymringar denna søndagen og.. Ekorn pleie forsåvidt ikkje å ramla ner fra trærna heller, de e faktisk ekstremt dyktige i klatring.. Så eg lot de få styra på ifred.. Kuå må huska den har vært kalv seie alltid Kånå te meg, når eg e på randen te å få ett anfall.. Og hu har jo alt rett..

 

” Hadde mine foreldre visst ka eg fant på i min barndom, så hadde eg garantert aldri fått lov te å gå ut igjen.. Men, det man ikkje vett, det får man ikkje vondt av..

 

Men, det hendte jo innimellom at me nesten gjekk på ein smell, når man i barndommen gjerna sko tøffa seg litt.. Ein gang, når eg klatra i det einaste treet me ikkje hadde lov te å klatra i, men som man sjølsagt då alltid måtte klatra i.. Det sværa kastanjetreet i Farmor sin eplehage.. Kor man nesten kunne sjå te Stavanger når man va på toppen.. Søskenbarnet mitt sa ihvertfall det ein gang..

Sjøl om me ikkje såg te Kallekodt eingang, på ein finværsdag så kunne me gjerna skimta Slogvikå, mellom greinene.. Om man la godviljen te..

Då mista eg taket i greinå eg holdt fast i, samtidig som foten glapp taket på den sleipa greinå eg stod på.. Eg huska det ennå som om det va igår.. For istedet for å rasa ner mellom greinene og landa i steinurå nedenfor.. Garantert mildt maltraktert, i verste fall dau som ei sild.. Så traff eg ei grein lika under meg med ein avstikkargrein på.. Eller avleggar, som de muligens seie på fagspråket..

Og endte opp med å sitta bomfast med rumpå hengande imellom greinene langt der oppe, omtrent som på ein utedass..

 

” Tjera vena meg.. Det kan godt vær retorikken om utedassen, va ein god sammenligning.. Det blei gjerna skvetta litt i truså.. Men, eg slapp fra det med skrekken, den gangen.. Som mange andre ganger.. Det hadde ein tendens te å gå bra..

 

Og som dåkke ser på bildet ovanføre, va det hverken ei steinur nedenfor eller så høgt at man kunne sjå te Stavanger.. Så eg lot de få styra på.. Sjøl om eg hadde de i augakroken, sånn for sikkerhets skyld.. De kosa seg ihvertfall glugg ihjel, istedet for å klaga seg ihjel om kor kjedelig det va å vær med Fatter’n på fotballcup..

Når kampen va over og dei 2 neste kampane sko vær innendørs, så rusla me mot hallen.. Eldstemann va sånn passa fornøyd med egen innsats i kampen..

Men, eg syns han kom godt ifra det eg, og slengte ut med litt uforbeholden skryt.. Dei 2 minste va heilt enige, sjøl om eg ikkje trur de fikk med seg så mye.. Men, at de hadde åpna ein kiosk borte med parkeringsplassen, det fikk de med seg.. Og forlangte både det eina og det andra, men endte opp med ei pølsa og kvar sin slikkepinne..

Utvalget i sånne kiosker e gjerna nåke mindre enn ein fullblods bensinstasjon, te dei 2 minste sin store skuffelse.. Men som alikavel gikk fornøyd derifra med fangsten sin..

 

” Så, sånn alt i alt.. Trur eg me hadde ein aldeles flott søndag, med Eldstemann på fotballcup.. Tross Litlajentå sin motvilje te å vær med..

 

Noen ganger ende man opp med å ha det kjekkare enn man hadde trudd, andre ganger blir ting så ufattelig mye meir kjipare enn man hadde tenkt..

Så, eg trur ikkje det littla trollet angra seg, te slutt..

Eldstemann hadde ein god opplevelse på cup, og toppa det heila med å setta ein straffe rett i notå.. Når de hadde ein uformell straffekonk, itte den siste kampen..

Og Mini’en e Mini’en.. Han e ekspert i å ha det kjekt, uansett ka han finne på.. Den guten slite ikkje med kreativiteten, artige påfunn eller lekeglede..

Det e ihvertfall heilt sikkert..

=D