Fotballcup, Eldstemann og Joker’en…

batman_the_joker_jack_nicholson
Jack Nicholson . The Joker… Eit merksnodigt sammentreff, liksom… ;D

 

Me har vært på cup idag med Eldstemann, og Kånå hadde bestemt at me sko vær med å heia… Alle sammen..

Ellår ikkje Han i Midten, han va på ferie sjå hu tante..

Kånå hadde rett og slett planlagt ein koselig dag på cup, kor me sko kikka på Eldstemann, kosa oss med ungane og rett og slett ha ein fantastisk dag i finveret..

 

Eg prøvde meg med ett lite fremstøt igår, om ikkje eg sko vær heima med dei 2 minste.. Så kunne hu kjøra ut på cup med Eldstemann, men det va for døve øyrer..

Kånå va fast bestemt på at denna søndagen sko me tilbringa sammen med dei resterande i Flokken…

Me har forsåvidt hatt ett par helger itte kvarandre nå, kor me har kost oss sammen på tur.. Uten dei heilt store hendelsane. Det har rett og slett vært noenlunde harmonisk.

 

Derfor meinte eg i mitt stille sinn at ei tredje helg med familiekos, harmoniske ungar og “Oss ut på tur” gjerna va å dra strikken litt langt.

At me kanskje sko delt oss opp, for sikkerhets skyld..

Men når Kånå hadde bestemt seg som idag, fant eg ut det va best å bare spela på lag med Kånå.. Rett og slett bare vær enige, følga strømmen og la det stå te…

Så fekk det gå så det gjekk, meir eller mindre… Og sjølsagt gjorde det det…

 

Det starta som normalt med ett helsikkens stress, bare for å komma oss ut i bilen.. Sånn noenlunde i tide, men det e me vant med, og stort sett håndterbart..

Så suste me ut te der Cup’en sko vær, fant oss ein parkeringsplass og gjekk for å finna laget te Eldstemann..

Men me fant jo absolutt ingen og det va bare ett kvarter te første kamp. Kånå begynte å bli småstressa og lurte på om det va igår me sko hatt vært på cup..

Nåke så hadde vært typiskt oss, egentlig..

Men så fant me nåken andre så hellår ikkje fant nåken, før de fant oss og omvendt.. Det viste seg at resten va litt forsinka pga. ein forsovelse, så og kunne vært typiskt oss.. Men ikkje idag..

Idag va me i tide..

 

Første kamp gikk greit, laget gjekk på ett knepent tap… 8 ellår 9 – 2.. Ein liten kollektiv konsentrasjons svikt i starten, ga ein vanskelig inngang te resten av kampen…

Så…  Litt ut i kamp nr 2 begynte ei maurtua, å krypa rundt i blodet på Mini’en.. Han føyk rundt så ein røyskatt på jakt, og det va heilt klart tydeligt at nå begynte han å bli “litt” trøtt..

Då har han ein tendens te å bli ganske så mye meir hyper, enn normalt…

Eg sette han i vognå for å gå tur, men han hadde jo ikkje kosen sin.. Den lå sjølsagt igjen i bilen, så han fant jo absolutt ikkje roen i vognå..

 

Så det va bare å jogga opp for å henta den, sko me få den krabaten te å koksa…

På veien traff eg ein gammal fotballkompis fra gamle glansdager i Djerv 1919, så stod og hadde dugnad som parkeringsvakt. Det va jo koseligt men blei ikkje så langvarigt, siå Mini’en satt å kauka itte kosen i vognå…

Så me jogga videre opp te bilen, fekk henta kosen og jogga ner igjen. Fekk diskutert litt om Liverpool med fotballkompisen, når me traff han igjen. Før Mini’en kommanderte meg videre…

Rakk å kjøpa ein kopp kaffi, før me fant Kånå og Litlajentå igjen..

 

Det va fortsatt itte forholdene, nåkenlunde idyllisk familikos på cup.. Og eg viste meg så godt eg kunne fra mi besta sia, øvefor Kånå…

Ein eller aen gang i løpet av kort tid, kom smellen te å komma.. Og då va det best å ha spelt kortene rett, tenkte eg for meg sjøl…

Og ikkje langt ut i kamp nr 3, så smalt det…

 

Litlajentå hadde på sedvanligt vis hengt i beinå te Kånå, men nå hadde hu tydligvis tippa over… Sannsynligvis blitt i øvekant trøtt hu og…

Mini’en så hadde fått både kos og tutt, viste fortsatt ingen tegn på å ta seg ein kvil.. Og for nå å vimsa rundt, på sitt vanliga vis…

Litlajentå drog ein dramavri og hadde plutselig fått vondt i nakken, heilt klart bare for å få plassen i vognå te Mini’en.. Fordi hu va trøtt… Sånn sett i ittetid…

Men der og då, blei me egentlig nåke engstelige om det kunne vara nåke verre… For hu veksla litt på å ligga i vognå og fanget på Kånå, mens hu klaga seg øve denna her nakken..

Man ska jo ikkje tulla med sånn, men sjøl om eg blei litt bekymra. Hadde eg mine tvil om kor alvorligt detta va…

Hu e utspekulert denna her jentå…

 

Itte litt vurdering fra meg og Kånå, fant Kånå ut at nok fekk væra nok…

” Tjera vena meg, ta med deg dei 2 minste og kjør ein tur med de, så de får kvila seg litt… Sa hu oppgitt, te slutt… Itte ett kakafonisk utbrudd fra Litlajentå..

Igjen, erfaren som eg e og uten å sei ett ord om “I told you so”, tok eg dei små med meg mot bilen…

Litlajentå gjekk i fistel på veien, hu e “mammajenta” deluxe og hadde “konsert” heilt opp te bilen. Det va absolutt ikkje populært å bli sendt avgårde med Fatter’n..

Det va ivertfall heilt sikkert..

 

” Jaja, det e bare å gleda seg te å lesa blogg ikveld, ser eg … Sa fotballkompisen med ett glimt i auga, når eg passerte han igjen…

Mens Litlajentå grein sine bitre tårer og skreik itte “Maaaamma”, så inderligt og høgt at Freddie Mercury sannsynligvis hadde blitt imponert…

Ei stund va eg forsåvidt engstelige for at nåken sko ringa Politiet, for de trudde eg kidnappa na…

Det kunne forsåvidt blitt stygt… Eg e stygt redd Litlajentå kunne brukt sine manipulative evner, te å få Fatter’n bak lås og slå. Bare for å bli gjenforent med si kjære savna mor…

Til og med Mini’en va øvgidde…

” Hejeguuud pappa…Tijil skjemme oss uuut… Utbrøyt han …

 

Men det gjekk bra… 2 minutt i bil gjorde underverker, og itte 5 minutt snorka hu så ett sagbruk, bak i setet..

Mini’en satt og så på film i taket, og så alt aent enn trøtt ut nå.. Men han va ivertfall stille, men itte ett lite kvarter kapitulerte han og for Jon Blund… Og koksa i bilsetet sitt…

Akkurat det eg forsåvidt hadde forespeilt meg igår, hadde meir eller mindre slått inn… Eg hadde gjerna trudd det va Mini’en så sko vær Joker’en i ermet…

Men eg vil tru at Litlajentå bare kom han i forkjøpet. Jaja, uansett fekk eg trilla innom Statoil eller Circle K, så det hette nå… Fullt opp koppen min med kaffi, og nøte litt ro og fred…

Mens eg kjørte tur med sjusoverane…

 

Alt sammen bare fordi eg rett slett, hadde spelt kortene rett.. Og hatt min tvil te at Kånå sin fantasi om at nok ein søndag, sko bli tilbringt i rein og skjer familieidyll…

For uansett kor langt man drar strikken, e sannsynligheten for at han sprikke stor… Te lengre man drar den…

Enkel og grei logikk det, egentlig…

 

=D

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg