// Innlegg i Samarbeid med Karmsund Kyokushin Karateklubb

 

Han i Midten har som nevnt i ett tidligare innlegg begynt på karate, og for omtrent 2 uker siden va det gradering te nytt belte.. Nåke han hadde gått og “grugleda” seg te i ei litå stund..

Han har gått inn for akkurat denna her aktiviteten, med stor entusiasme for og sei det mildt..

Men, det e ganske så forståeligt og, for han e ein liten skrue denna guten her. Og me har prøvd litt andre aktiviteter med vekslande hell, som trampett og fotball..

 

Trampett gjekk egentlig ganske så greit, i og med at det og e ein meir individuell sport enn f.eks fotball.. Men det hadde sine utfordringer, med tendenser te litt kødannelse som igjen ga grobunn for litt spilopper av ein annen verden..

Og e det nåke våre ungar kan, så e det spillopper.. Så te de grader og Han i Midten e ikkje nåke unntak..

Og i fotball som då e ein lagidrett, der fant han aldri heilt roen.. Enten om det va trening eller kamp, så klarte aldri guten og vær akkurat der han burde vær.. Enten konsentrert med øvelsen de sko gjør.. På den plassen han fikk beskjed å spilla.. Eller holda seg ved trenaren når han va på innbyttar benken..

Neida, enten så va han fullt opptatt med å turna på trening enn å følga med på ka trenaren sa.. Springa rundt i skogen istedet for å stå klar på sidelinjå.. Og på banen fant han aldri heilt ut av ka han sko gjør..

Men men, sjøl om det va tungt for Fatter’n sitt gamle fotball hjerta, va det bare å innse at fotball ikkje va for denna guten..

Fotball e faktisk ikkje nåke så passa for alle..

 

Derfor va det med stor spenning eg, Kånå og Flokken møtte opp på Hemningstad bydelshus for å bivåna graderingen.. Me hadde jo ikkje fått med oss treningane, siå Kånå va på barnadans med Litlajentå og eg stort sett va opptatt i lekerommet med Mini’en når Han i Midten trente..

Så me hadde absolutt ingen anelse om kossen detta kom te å enda..

For all del, trenaren hadde bare kommen med goe ord om guten, itte treningane.. Så me va ikkje heilt ute i det blå, om kossen detta sko komma te å foregå.. Men sjølsagt va me veldig spente på ka Han i Midten hadde lært, og kossen han kom te å klara seg..

 

Og det kom nærmast ein åpenbaring bare itte nåken minuttar, og Kånå klarte ikkje å snakka om nåke anna heile kvelden ittepå.. For før de sette igang med øvelsar, så sette de seg ner på golvet for å gjør seg klar..

Det e sikkert ett ord for detta, men eg har ikkje heilt fått det med meg ennå..

Men de satt altså på knærnå med armane inntil kroppen, før trenaren ga ein kommando og alle sammen lukka øyenene.. Til og med Han i Midten.. I nåke seg for oss opplevdes som ein evighet, men i “real time” kun va ett lite minutt..

Tenka seg te.. Han i Midten sitta stille uten Ipad, Tv eller andre lignande ting.. Det va heilt utroligt…

 

 

Etter denna uvirkelige seansen så sette de igang med å visa alle øvelsane de hadde gått gjennom og lært, på treningane te nå.. Og det va heilt fantastisk å se kor konsentrert alle sammen va. Og spesielt vår egen energibomba som stod konsentrert, og gjorde dei øvelsane de sko gjør..

Me blei jaggu meg skikkelig overraska øve kor flink te å følga med, å gjør dei øvelsane de sko guten vår va..

Mini’en, så satt med Kånå va og heilt klart imponert.. Der han skyggeboksa og herma itte ungane på golvet.. Det ser ut som om han og e ein potensiell utøvar av akkurat denna aktiviteten, så ivrige så han va..

 

Når de hadde gått gjennom alle øvelsane så tok trenaren ordet, og forklarte at nå va tiden for å gradera kommen.. Og måten det blei utført på va og ein skikkelig fin opplevelse.. Først så fekk alle sammen beskjed om å ta av dei gamle beltene, for så å legga de ned på gulvet foran seg..

Der etter blei de sendt ut på gangen for å venta litt, mens trenerane fant fram dei nye beltene og diplom..

Man sko jo trudd at detta ville utløysa ett skikkelig haraball, men jaggu meg gjekk det meir eller mindre ganske så roligt for seg.. Både når de gjekk ut og når de kom inn..

Alle sammen stilte seg opp bak sitt gamle belte og venta, før trenaren gjekk rundt og knytta det nya beltet på de.. En etter en og utleverte ett diplom te kvar..

 

 

Det va ein fin opplevelse og få vær med på detta, og man kunne formeligt sjå stoltheten så lyste ut av augene te ungane..

Ei stund fylt med verdighet, tradisjon og stolthet..

Me har aldri opplevd Han i Midten så i harmoni med seg sjøl, så han va akkurat på denna graderingå.. Og det va ikkje langt ifra at det dukka opp nåken tårer i augene, når guten va ferdig og stod så stolt med nytt belte og diplom som bevis ..

Det e ingen tvil om at detta e nåke så passa midt i blinken, for denna guten vår så e så full av energi.. Og han gleda seg ikkje mindre heller, te treningå kvar tirsdag..

Noen barn passa inn i lagsport, mens andre passa bedre i meir individuelle idretter.. Sånn e det bare..

 

Og i Karmsund Kyokushin Karateklubb e det virkelig fokus på at ungane ska trivest og ha det gøy men og læra seg disiplin, sjølbeherskelse og få mestringsfølelsen..

Eg trur den e nåke av det viktigaste.. Mestringsfølelsen..

For den kan fort utebli i ein lagsport, kor man gjerna ikkje får det til eller ikkje heilt forstår.. Mens i karate på detta nivået, kan alle få ein slags mestringsfølelse og kjenna litt på at de oppnår ett resultat..

Det trur eg e viktigt for barn.. Eller, det vett eg e viktigt for barn.. Kuå må huska den har vært kalv..

 

Så tusen takk te Karmsund Kyokushin Karateklubb og Kjell Håkon Falch, så tipsa oss om akkurat denna greiå.. For oss har denna idretten vært midt i blinken, for ei energibomba av dimensjonar.. Så absolutt trenge å føla litt på at han mestra ein ting..

Og te slutt her, komme det ein liten bildebonanza fra graderingen..

Av alle dei flinke ungane så har stått på og trent, siå rett etter sumaren..

 

 

// Innlegg i Samarbeid med Karmsund Kyokushin Karateklubb