Me har vært i konfirmasjon idag …
I grunn e ikkje det så sensasjonelt egentlig, men sleng på 4 ungar så blir det plutselig i nærheten av ekstrem sport…
Dagen begynte forsåvidt ganske bra, sto opp og strøyk nåken skjorter, mata minste mann og servert frokost te resten av gjengen…
Kånå sprang småstressa rundt og multitaska så godt som ei kåna kan, og hadde d vært VestlandsMesterskap i Kånemultitasking i år , trur eg jaggu meg hu hadde vært ein sterk medalje kandidat …
Men alt i alt så lå me rett og slett kraftigt foran skjema te å forlata huset kl 12:15..
Så når me satte oss i i bilen 12:05.. Delte me ett blikk og tenkte litt synkront:
Koss i all verden klarte me å komma for seint i kjerkå te vår egen barnadåp for han i midten i 2008, med to ungar i bagasjen, når me i 2013 klare å ligga 10 min foran skjema me 4 ungar…..???
Forstå det den som kan…
Kjøre te byn og finne parkering på fysste forsøk…. I Haugesund…. På ein lørdag…. . Rett bak om kjerkå…
Så nå hadde me jaggu meg tatt in 5 min te i forhold te skjemaet våres kor me hadde lagt opp te ferdig parkert kl 12 25
Og Kånå måtte rett og slett ringa opp sine skapere, mine svigermonstre ehh… svigerforeldre meina eg..
For å gi beskjed om at me faktiskt e her…. utforbi kjerkå .. I tide…. Ja, forsåvidt før “i tide” … Ny rekord…
Så litt småfornøyd tuttla me oss inn og fant våre plassar.. Såpassa foran skjema at hadde Lillelien kommentert detta hadde an vært halveis i fistel nå…
Ja … Ting gjekk retten og sletten litt for greit her , men eg tenkte med meg sjøl at kansje me bare hadde truffe perfekt med smøringå idag og at formtoppen va peaka perfekt inn…..
Så når Måne og Sol kom som salme nr 2 , stemte eg muntert i og minnast mi storhets tid fra søndagsskolekoret på slutten av 70′ tallet…
Når me turnerte rundt på gamlehjem i Tysvær å gleda dei gamle med samme sang + ett par andre strålande salme slagerar…
Å då begynte ting å skje ..
Han i midten på 5, som før gudstjenesten hadde begynt, sjølsagt hadde vært ett par ganger oppe med alteret for å sjekka forholdå, og sjå om Jesus va å finna..
Han hadde slitt seg fra fortøyningane og va i full vigør , Litlajentå på 2, hadde overvunne sin litt beskjedne øvgiddhet over at lyden fra han der framme kom ut bak oss og begynt sin sedvanlige maurdans på kjerkebenken, og vrei og vrengde på seg som ein fullblods Anaconda slange..
Og midt i forsakelsen meldte Storkens for tidlig leverte engel, at han ville ha mat.. Med ein liten Van Halen konsert, som kyrkjefolket heilt klart seint vil glemma..
Så her va det bare å finna fram flaskå, for meierifabrikken te Kånå bretta man jo ikkje fram midt i kjerkå…Tjera vena, det får væra måte på.. Jesus hadde nok takla det, men det va sikkert verre med dei faste Kyrkjetantene, som satt på raden bak oss..
Og sistemann, eller forsåvidt han me fikk først, altså Eldstemann på 8, han blei plutseligt ramma av ett “lite” anfall av kjedsomhet.. Og blei meir eller mindre nåke vanskelig å håndtera, der han heilt klart ikkje brydde seg om lydnivå, flaue foreldre og alt anna man bør bry seg om i kjyrkjå..
Så midt i Fader vår, tenkte eg at nå e det gjort .. Ska me klara å bli kasta ut av kjerkå og nå.. ?? …
Men…. Som ved et mirakel fra oven, tuttle Eldstemann seg på plass ved siden av svigers igjen…
Litlajentå slutta fred me Han i Midten og Mini’en sovna fint itte ein “liten” rap…
Som forsåvidt fikk presten te å kikka litt strengt nerøve mot radå våra, men kjapt tebake på jukselappen sin igjen…
Og konfirmantane blei konfirmert, den siste salmen satt som ett skudd og når herren va prist å gud være lovet, og kjerkeklokkene klang,…
Tuttla me oss ut av kjerkå med ein god følelse før barnadåpen i November. ..
15 minutt foran skjema..
Amen
; D
