Ei mildt sagt blodtravel uka kulminerte i ein skikkelig koselig fredag, kor me satt å kikka på The Voice, hadde nåke godt i glasset og feira at det endelig va helg.. Det stod to felles foreldremøter på agendaen, denna ukå, på toppen av alle andre aktiviteter som må gjennomførast, kvar uka.. Så å sei at me hadde nåken utfordringer denna ukå, det va nok ikkje å overdriva.. Midt i ukå, så hadde eg og Kånå ett jobbmøte me måtte nå i arbeidstiden og, så det har virkelig vært høgt tempo både på jobb og heimen.. Og, når man slite litt med fjelloverganger, som igjen føre te at godset komme seint inn på terminalen, kan kaoset fort bli komplett..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Når man har så mange faktorer i hverdagen, som forsåvidt kvar for seg kan forkludra ein allerede travel dag, då må man virkelig holda tungå beint i munnen..

I ein massebarnsfamilie som me leve i, kor man nærmasst konstant balansere på ein slags stormfull fjelltopp, blir man jo vant med å holda ett høgt tempo.. Men allikavel, så ska det lite te før ein godt planlagt dag, går rett i dass.. Foreldremøter f.eks, der har me jo stort sett delt oss opp, så den som har mest med den i Flokken det gjelder, går på møtet.. Men, så har man dei her felles foreldremøtene då, kor det blir informert om mange forskjellige ting på ein gang, te alle foreldrene i klassen.. Der har forsåvidt eg funnet ut, at eg heilt klart ikkje e rett mann å senda avgårde på, i all den tid eg slite med å få med all informasjonen..

” Det e ikkje få ganger eg har kommen heim, og sitte som ett einaste stort spørsmålstegn, når Kånå forsøke å henta ut denna informasjonen..

 

Informasjon som eg absolutt burde klart å memorert, men som eg har ein tendens te å la gå rett gjennom tunellen.. Du vett, den der forblåste gangen mellom øyrene, te ein småforvirra Fatter’n som heilt klart ikkje har knekt koden, med viktig informasjonslagring.. Derfor, så har eg bestemt meg for at slike møter, dei e det best Kånå møte opp på.. Problemet med å bestemma nåke sånt, det oppstår når man gjerna ikkje har informert Kånå, om det man har bestemt og koffår.. Det førsta foreldremøte, der slapp eg forsåvidt å bestemma nåke som helst, for det va Litlajentå sin klasse.. Og der e det Kånå som har full kontroll, og sjølsagt gjekk heilt frivillig..

Mens eg hadde kontrollen heima, med å laga kveldsmat, stella småtrollene og te slutt få de opp i loppekassane.. Nåke som gjekk absolutt strålande..

Kidsa lå og sov, når Kånå kom fornøyd inn dørene, og informerte Fatter’n om ka møtet hadde handla om.. Masse informasjon, som sjølsagt gikk rett i tunellen og autopiloten slo inn på sedvanlig vis, som den som oftast gjør gjør, når Kånå får ett snev av munndiare.. Den som fanga opp essensielle ord og setningar som gjerna kreve ett svar, og passe på at Fatter’n ikkje går på ein smell.. Man kan fort sammenligna ein slik “Kåne-autopilot”, med ein sånn ordforslagsfunksjon, som stort sett alle har på smart telefonen sin.. Og alle som har litt erfaring med slike funksjoner, dei e nok fullt klar over, at ein sånn funksjon kreve mange års perfeksjonering..

” Eg vil anbefala dei fleste fedre med ei ilter, småsint men stort sett snill Kånå, om å la den få ein del år på baken med kalibrering, før den tas i bruk..

Sjøl då, så vil den nok ikkje vær justert opp mot total perfeksjon, så vær obs på at det somme ganger, vil gå lukst te skogs.. Eg vil sei det e ytterst viktig å gjerna følge litt ekstra med i vinterhalvåret, når temperaturen ute i “Bodå” kan vær i øvekant ugjestmild.. Eg vil tru det gikk fint denna gangen, då det blei ein lun og fin kveld i sofakroken, itte at Kånå hadde fått tømt seg for informasjon, og Fatter’n fikk litt fred og ro borte i kroken sin.. Litt verre gikk det når neste foreldremøte stod på tapetet, og det va Mini’en sin nye klasse som sko ha felles foreldremøte.. Eg forstod vel gjerna at det lå litt i kortene, kim som måtte te pers, denna kvelden..

Allikavel, så tok eg mot te meg å bestemte at Kånå sko gå den kvelden og, uten at eg forsåvidt hadde informert Kånå, om akkurat den avgjørelsen..

Det gjorde eg itte eg og Mini’en hadde vært fotballtrening, når Kånå ringte å la frem sine videre planer for ittemiddagen.. Hu hadde planlagt at eg sko kjøra Mini’en på fotballtrening den dagen, og at hu tok med seg Litlajentå på turn treningen.. Før me så møttes i dørå heima, kor eg gikk på foreldremøte.. Alt perfekt planlagt ned te siste sekund.. Men, problemet va bare dei uforutsette hendelsane som kan oppstå, når man trur man har ein perfekt plan, for ittemiddagen.. Som ein opportunisk Fatter’n som hadde bestemt nåke anna, det faktum at me hadde glemt å handla inn ein genser te Eldstemann og at då gikk heila tidsskjemaet te Kånå, lukst opp i røyk..

” Kånå sin sjølkontroll, som stort sett e lika sjølsikker som ein velfødd Barracuda, den gikk opp i fistel.. Fatter’n fikk ein kjapp og intens øvehaling før linjå blei brutt, og ein tekstmelding tikka inn, kun kort tid ittepå..

Ein kvar fordel i livet, blir som regel fulgt opp av ein bakdel, som einkvar glede blir etterfulgt av sorg.. Kånå gikk som eg sjølsagt hadde bestemt, på detta foreldremøte, mens eg fikk klar beskjed om å ta med meg Eldstemann opp på Amanda kjøpesenter, for å handla inn denna genseren.. De ska fremføra ett show i skolens regi, og genseren sko vær ein del av kostymet.. Og kor vanskelig kunne det liksom vær, det å handla inn ein genser te showet, Kånå hadde til og med sendt med størrelse og bilde av genseren.. Så, eg slengte Mini’en og Eldstemann inn i bilen itte fotballtreningen, og suste opp på senteret..

Det perfekta med min plan, det va jo det faktumet at me ikkje møttes i dørå, før Kånå gikk på foreldremøtet.. På den måten, så ville vreden øve den forbaska Fatter’n, mest sannsynlig ha gått over, når Kånå kom heim..

Kåner e sjelden langsinte, om man bare passe på å vær utilgjengelig akkurat lenge nok, og i min plan sko det gå med god margin.. Utfordringen min, det blei å finna denna helsikkens genseren som Kånå hadde sendt bildet av.. For, eg e jo ikkje vant med å leita itte klær i ein klesbutikk eg.. Tjera vena meg.. Eg går på besøk te Skjalg på Herrmann eg, og så finne han frem det eg ska ha.. Enkelt og greit.. Her va det jo på hundrevis av kvadratmeter med klesstativ, meir eller mindre overlessa med klær i alle former og farver.. Å finna genseren Kånå hadde sendt bildet av, det ville jo bli som å finna ei nål i ein høystakk..

” Legge mann då te ein aldeles lite behjelpelig Eldstemann, som mildt sagt va pottesur av å ha blitt dratt vekk fra dataskjermen, og ein øvetrøtt Mini som absolutt ikkje følte for å traska rundt i ein klesbutikk..

Ja, då va kaoset komplett..

Å saumfara ein klesbutikk itte nålå i høystakken, med ein lite samarbeidsvillig Eldstemann og ein Mini på vei inn i hyperspeed.. Det va heilt klart ein større utfordring enn eg hadde sett føre meg, på forhånd.. Eg begynte å innsjå at problemet mitt, det e at eg gjerna har litt for mange problemer.. Sjølforskyldte problemer.. Eg vil tru at det heilt klart ikkje ein mild overdrivelse.. Men, det å komma heim uten genseren på tross av at eg har vært utligjengelig lenge nok, det ville heilt klart ikkje vær årets beste sjakktrekk.. Vissheten øve akkurat det, fikk meg te å bita tennene så hardt sammen, at augene nærmast fyltes med tårer..

Spør nåken om hjelp, det ville jo vært det enklaste sitte sikkert mange å tenke nå, men herreguud.. Det va jaggu meg ikkje lett å sjå, blant alle som myldra rundt inne i butikken, kim som jobba der og kim som bare va å handla..

Og som nærmast alle bloggere rundt om i Norges langstrakte land, har vel eg og ett lite snev av sosial angst, eller ihvertfall så hang terskelen for å spør, høgare enn viljen te å leita videre.. Men, når eg nærmast hadde gitt opp, lyste løysningen opp, som ein magisk selvlysande enhjørning i eventyrnattens dunkle skumringstid.. For der, rett foran meg men langt borte med veggen, stod nåken å holdt akkurat den genseren på bildet opp, så den lyste frem i spotlighten fra taket.. Snakka deg om flaks, spør du meg.. Eller va det nettopp ein av mine hjelpsomme engler, som sendte meg ein håndsgjerning.. !? ..

” Kanskje har hu Martha rett, som holde kurs å foredrag om englene som finnes blant oss, for å holda ett lite øye med oss, og geleida oss på rett vei gjennom livet..

Uansett, så hanka me med oss genseren, samt to Pokemon gensere te Mini’en som han hadde gneldra seg te å få, og suste heimover.. Istedet for kveldsmat, stakk eg innom nærbutikken og treiv te meg nåken Grandis Pizza’er, som eg slengte i ovnen, når me kom heim.. Te stor glede og stormande jubel fra Flokken, som absolutt va i storform, denna kvelden..

Kampen om å få de i seng itte maten va fortært, den blei tung og langdrydd, men Fatter’n drog iland seieren, te slutt..

Eg rakk å ramla som ett slakt ner i sofakroken, og fikk fem minutt te å summa meg på, før Kånå kom ramlande inn dørene.. Og sjølsagt hadde masse å fortella fra foreldremøte.. Autopiloten blei slått på for andre gang, denna ukå, og trafikken gjennom tunellen den va jaggu meg heftig, denna kvelden.. Eg trur ikkje eg lyge, om eg meir eller mindre sovna før hovudet traff puten, når me la oss..

Fredagen forsvant i ett heidundrande tempo, før me fant roen te The Voice, når småfolket va plassert i ladekassene .. Og, nå oppdaga eg forsåvidt at eg har endt opp, der eg på ein måte begynte detta innlegget..

Og ingenting e vel bedre enn å avslutta når ringen e slutta, på ein måte.. Så god helg, Folkens..

Ps.. Det va jaggu meg godt å få ut litt damp igjen, fra ein litt over middels travel hverdag, hverken meir eller mindre..