Før man lar Notå gå og Brenne alle Broer …

( Nei, nei, Nei…. Jeg er da ikke sint, jeg…!!!?? )

Av og te, så blir eg så eitrande irriterte.. På ungar så ikkje lya, ting som ikkje går som de ska og gjerna Kåner så syte og klaga øve all verdens problemer.. Gudhjølpe meg.. Men mest irritert av alt, det blir eg som oftast på meg sjøl.. Fordi eg ikkje alltid klara å sjå forbi nåken av dei bagatellane, som i første omgang får meg irritert.. For det e gjerna ikkje så forbaska viktig, at Han i Midten gjerna går og legge seg akkurat når eg meina han ska det.. 2 minutt seinare, e sikkert ok..

Eller e eg så inni granskauen nødt te å la Kånå sin klagesang, gå rett heim i provokasjons-senteret i hjernebarken.. Istedet for å bare la det skli forbi i stillhet, og bare jatta med hu..

Og om ting på jobb går litt skeis i ny og ne, så e det jo ikkje akkurat verdens undergang.. Alikavel, så fyre man seg opp innimellom, sikkert på grunn av for lite søvn og mangel på mat i magasekken.. Eg e jo ikkje akkurat nåke frokostmonster, så gladeligt spise 2-3 tørre skiver med brunost og ett glass med melk, om morgenen.. Eg klara jo ikkje å få mat i  meg, før klokkå har tippa 10 eg.. Men, eg burde jo begynna med det, helst før istedet for seinare.. Det e jo som å begynna å jobba med ein motor uten bensin på tanken.. Heilt klart..

 

” Tjera vena meg.. Det e fader ikkje måte på kor mye som kan væra irriterande, om man bare har lyst te å væra irritert heller.. Og uten drivstoff på tanken, så e luntå stort sett alt for kort..

 

Men, det komme sjelden så mye godt ut av det med å vær irritert, hvis man tenke seg godt om.. Då e det gjerna bedre å setta seg ner og la hjernebarken begynna å virka litt, og tenka over kan man rett og slett har blitt irritert av.. La det gå gjennom systemet og få litt motstand, ettertanke og ikkje minst vurdering.. E det noe man kan gjør sjøl for å løysa sjølva problemet man blei irritert av, før man går laus på det eller den man blei fyrt opp på..

Oppføre man seg kanskje litt irrasjonelt om man blåse seg opp for akkurat denna saken..!? .. Og kanskje bør man prøva å se saken fra den andre parten si sida, før man lar notå gå og brenne alle broer.. Det e nok sikkert ikkje så dumt..

Idag, så har eg hatt ein sånn dag her heima, kor ting og tang te slutt kortslutta og alt va meir eller mindre galt.. Og te slutt så går man te sengs med dårlig samvittighet og skyldfølelse, som trua med å slå pusten ut av deg.. For Kånå kjørte for å handla litt, itte dei 2 minste va sendt i seng, mens eg lå som ett slakt på sofaen.. Formen har ikkje akkurat vært på topp i det sista, med ein forkjølelse som ikkje vil slippa tak..  Så når Han i Midten hadde gått inn te Mini’en, for å trøsta det litla monsteret..

 

” Ett monster som manipulere og finne på fantasi historiar øve ein lav sko, for å få vara bittelitt lengre oppe.. Ja, då gjekk sikringen så det sang.. Klokkå va halv ni på kvelden og Mini’en burde ha sovet for lenge siå..

 

Litlajentå lå mot all formodning og kikka på Nrk Super unna dynå, med øyreproppar i øyrene.. Hu ikkje dum den der jentå heller, eg hadde forsåvidt leita ei stund itte dei øyeproppane, på toppen av alt.. Og tidligare på dagen, så hadde Han i Midten hatt besøk av nåken jenter, 3 stykker for å væra eksakt.. Så den gjengen hadde jo holdt ett skikkelig haraball oppe på loftet, mens me andre satt nere i stuå og prøvde å overse det.. Man går jo liksom ikkje opp og laga sjau, når gutalarven har jentebesøk.. Hjølpe meg..

Så, eg hadde vel sådd ei litå irritasjons-spira der og, på toppen av alt det andra.. Stort sett, så e det ikkje den tingen som utløyse sikringen som e den største årsaken, te at man kanskje ende opp i fistel..

Men ein kjede av hendelsar som te slutt har fylt opp begeret, rett og slett.. Det e og ein tanke man gjerna bør ta med seg.. Før man sinte som krutt, slår av tv’en og kommandere avkommet te sengs med ein skingrande utestemme, inne.. Idag, så tenkte eg på det ittepå, altså egentlig når det allerede va for seint.. For det va hverken Han i Midten, Mini’en eller Litlajentå sin feil, at Fatter’n va i øvekant nevrotisk idag.. Det va nok meir Fatter’n sin feil, som ikkje heilt hadde dagen, og endte opp med fullt beger på feil tid og plass..

Men, men.. Då e det godt å vita at det komme ein dag i mårå, kor man kan gjør det mesta godt igjen, øvefor avkommet.. Så lenge man klara å sjå sine egne lyter og feil, så e det som regel ikkje så gale.. Vil eg tru..

 

Det e verre med Kånå, hu e jo ett kapittel for seg sjøl.. Hu har jo ingen lyter eller feil og har jo alltid rett.. Så der e det bare å ligga lavt, kjøpa litt blomster og smiska seg inn på ett slu vis..

Heilt klart..

 

Hu har forresten bursdag idag og Kånå, for nå har igår blitt te idag.. Og eg må legga meg å sova..

God natt, Folkens..

=D

 

2 kommentarer
    1. This is life Frode!? tror ikke du har traumatisert ungene dine ennå, skal heldigvis som regel mer til enn en far som har litt kort lunte. Når mine unger klagde på utbrudd av verbal karakter pleide jeg å si at noe skulle de ha å fortelle psykologen når de ble voksne.?

      1. Hehe.. Med 4 små i heimen som har arva både Fatter’n sin stahet, Kånå sin vrede og i varierande grad deler av kvart våras temperament.. Så blir det høg “sigarføring”, i ny og ne.. =D =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg