Det har blitt søndag, frokosten har blitt fortært og me sitte her i stugo og kikka på Dyrepasserne.. Me ska ha oss ei uka på Sørlandet i sumar, og besøka Dyreparken, siden Mini’en aldri har fått oppleva den.. Leilighet e bestilt og ordna, så nå har me allerede begynt å gleda oss.. Og litt Dyrepasserne som oppvarming før det ska opplevast i levande livet, det e jo alltids kjekt.. Me har jo vært mange ganger i Dyreparken, men siste gangen me va der, det va i påsken det året Mini’en blei født.. Så det har blitt ei stund siå me har besøkt parken, og Mini’en e i full fyr allerede her han sitte og kikka på dyrene..
Nå ønske han seg ein giraff baby, ett par skilpadder og ein lemur, som kjæledyr.. Spesielt denna lemuren som ikkje blei heilt godtatt av Flokken, den kunne jo få bo på rommet hans, meinte han..
Eg vett ikkje heilt om det hadde hadde vært så smart, strengt tatt, eg føle på ein måte at det e nok med ein apekatt, nede på det rommet.. Ein spinnvill Mini apekatt som virkelig har berika livet vårt.. Man kan ikkje anna enn gleda seg, te sumaren endelig står for dør, og me ska avgårde på tur igjen.. Åsså gru man seg litt.. Grugleding, det e nok ett godt dekkande ord, akkurat om den saken.. Eg minnast ennå turane me har hatt i Dyreparken tidligare, spesielt den gangen når Kånå va gravid med Litlajentå i åttende månad, og vralta rundt i parken som ein godslig flodhest.. Den gangen med hadde leigd ei hytta på Paltosken, i 2011..
Det va jaggu meg ein nydelig tur den sumaren, kor me virkelig storkosa oss i skjærgården mellom Kristiansand og Søgne.. Hyttå va forsåvidt ei gammal hytta fra femti tallet, som hadde blitt bygd på med ein funkis del, med ein fantastisk utsikt utover skjærgården.. Me måtte gå ett lite stykke fra parkeiringsplassen, før me kom ned te hyttå, men jøje meg for ett fantastisk sted.. Den gangen, når eg og Kånå kun hadde dei to eldste gutane sammen, og Litlajentå va på vei.. Så va det ett kjærkomment avbrekk fra livet heima.. Det å komma seg avgårde på ferie, og nyta roen, stillheten og denna nydelige plassen..
Det fulgte til og med ein båt som me disponerte, så eg og Eldstemann va ute å fiska nesten kvar kveld, og fiksa litt middag te resten av gjengen..
Me opplevde mye den turen der, med to dager i Dyreparken, ein tur te Mineralparken på Evje og sjølsagt måtte me ut te Lindesnes, ein liten tur å kikka.. Mineralparken oppe på Evje va faktisk nåke eg kan anbefale, te familier med barn på 5-6 år og oppover.. Og e det fint vær, så e det ein nydelig badeplass lika ved inngangen te parken, kor man kan bada.. Men, når me va der så kom det ein skokk med hundafolk, som slapp bikkjene rett ut i vannet, te Kånå sin store forargrelse.. Min og, forsåvidt.. Det va ein haug med barnefamilier der, og eg synast virkelig ikkje det e greit å slippa laus hundane sine, på den måten..
Det va jaggu meg kjekt å kikka litt på gamle bilder, og mimra litt om ei fordums tid, den gangen me ikkje hadde ein spinnvil Flokk på fira.. Men, kun hadde to små og ei bolla i ovnen.. Det har jo vært ein rivande utvikling i familien våras, siden denna ferien her, når man tenke på at Flokken har blitt fordobla.. Det har gått i fra å vær nåkenlunde håndterbart den gangen, te nå å vær meir eller mindre ett kalas av uante dimensjonar, det å reisa på tur på med fira i Flokken, kontra to.. Te stor fortvilelse for oss foreldre, innimellom, men sikkert stor glede for dåkke leserar.. Som har fått og sikkert får fleire reisedokumentarer, fra Boden på tur..
Om det har vært weekend turer, sydenferie eller Danmarksturer, så har det som regel fulgt med uventa hendelser, som virkelig har engasjert og underholdt dåkke leserar..
Det e bare å søka på søkefunksjonen inne på bloggen, på “ferie”, “Tyrkia”, “Danmark” eller lignande.. Så dukka det nok opp ett mangfold av lesverdige innlegg.. Ein av mine favoritter, det e jo det innlegget fra heimturen med baljen te Fjordline, i stiv kuling.. Kor Kånå gjerna va i øvekant stressa.. Det kan dåkke trykka “her” på, så får dåkke heilt klart ein livaktig gjenfortelling av ein heisatur av sjeldent kaliber.. Og kanskje ein god latter.. Ferie med Kånå og Flokken, det har ein tendens te å by på ett mangfold av humoristiske episoder.. Man ler gjerna ikkje akkurat der og då, men litt i etterkant, når støvet forsåvidt har lagt seg.. Ja, då klara til og med både eg og Kånå, å humra litt øve galskapen som oppstår..
Som den gangen når eg gikk på ein liten kakesmell, nede i gamlebyen i Side, på tur te Tyrkia.. Les den her..
Te slutt.. Så komme det ein liten bildebonanza, fra den gangen me hadde halvparten så mange barn i Flokken.. Og kosa oss skikkelig i Dyreparken, med masse lek, kos med dyrene og kjekke opplevelser.. Og nå har me begynt å gleeda oss, te nok ett eventyr i sumar..
Goe søndagen, Folkens..
