Eg kjørte inn te Far min igår, for å bytta bakre delen på eksosanlegget te bilen vår.. Me sko egentlig gjort det i påsken, men når me sette igang og sko starta då, fant me ut at me mangla nåke.. Så då utsatte me det litt.. Det e greit å ha alt man trenge, før man demontere nåke og gjør bilen ubrukelig..
Det e forsåvidt ein god regel nr 1, om man ska styra på å skrua litt på bil sjøl..
Skjønt, har man ein ganske ny bil kan man nærmast ikkje skifta olja, luftfilter eller nåke lignande.. For man finne jo ikkje fram, imellom all elektronikk og deksler.. Det e det så e litt greit med å ha ein litt eldre bil då, at man kan gjør litt sjøl.. Og eg har skrudd på bil så lenge eg kan huska..
Og det begynte jo med å hjelpa far min i garasjen..
For han og hadde gamle eldre bilar, i den tiå eg vokste opp.. Alle kjekke ting, som ny bil, video spillar og forsåvidt Pc.. Det kjøpte de når eg og søstår mi hadde flytta ut.. Men, me va vel to utgiftspostar mindre i budsjettet, så då fikk de litt bedre råd..
Men eg likte det.. Å vær med Far min i garasjen..
Der man meir eller mindre møtte på problemer, man ikkje hadde forutsett på forhånd, kvar einaste gang.. Og måtte jobba rundt problemet, og ofta finna alternative løysningar så kunne fungera godt..
– Du må huska å stramma te med “Feeling”.. Sa alltid Far min..
Spesielt den gangen eg vrei av ein bolt i manifoilen.. Og me måtte ringa ekspert telefonen (Onkel min), for og få hjelp.. Han hadde sånn greier te å få restene av bolten ut med, så ordna det seg og..
Også hadde me dei gangene når Far min glemte “Feelingen”, og gjerna ødela nåke.. Då lærte man seg fort nåken nye gloser, man ikkje tok med seg opp på kjøkken te hu Mor, for å sei det mildt.. Men det gjekk stort sett greit.. Foruten dei gangene me mista eller hadde forlagt nåke, og ikkje huska kor..
Detta “syndromet” må heilt klart vær nåke eg har arva itte far min.. Å ikkje finna ting eg nettopp har lagt ein lur plass, for å huska kor den va..
Men, når man ska ha det, så e hjernen tom.. Me hadde ein sånn igår og.. Eg hadde kjøpt nåken nye gummi klosser, så eksosen sko henga på.. Men nå va de sporlaust fordufta inne i garasjen te han Far.. Ikkje ein av dei plassene eg trudde de låg, va de å finna.. Det e totalt håplaust vett dåkke..
Me to e så dårlige på å leita itte ting, at når me e to om å leita itte det samma.. Så har me 50% mindre sjangs, enn om me va aleina..
Men igår fant Far min dei te slutt.. Og der han fant de hadde eg kikka sikkert 3-4 ganger.. Men eg hadde ikkje løfta på dei stroppene så låg der, oppå gummi klossene.. Typiskt..
Ellers, gikk det greit å få resten te.. Ivertfall når me hadde alt me trengte..
Far og sønn på ferde i garasjen igjen.. Eg trur ikkje eg har tall på kor mange bilar me har skrudd på sammen.. Det begynne å bli nåken.. Og eg har ein liten anelse på at denna ikkje blir den siste..
Også får eg satsa på at Kånå e fornøyd, når det ikkje komme ein sur eim av eksos inn i bilen.. Kvar gang hu stoppa i ett kryss..
Det kan man jo ikkje ha nåke av.. Men, hu begynne vel snart å ta knekken å denna bilen og.. Det e alltid ett eller anna hu ikkje lika med den, som f.eks at sentrallåsen av og te går amok.. Og at det då e greit å ha nøkkelen i lommå, og ikkje i svitsen..
Eller baklukå, som man må lukka med litt finesse for å få den skikkelig igjen..
Også den eina skyvedørå som går heilt fint opp, kvar einaste gang eg tar i na.. Men som hu aldri får te å gå opp, og stressa seg opp i 190 kvar gang.. Det e bare å ta det rolig, trykka inn og så gi na ett kraftigt napp.. Så åpna den seg flott kvar gang..
Men, neida.. Eg trur nok Kånå har egla på seg sjelå te denna bilen og, nett så Grand Voyager’en.. Men det kan man jo lika.. For då komme det plutselig nåken nye historiar.. Om Kånå og bilen vår, f.eks..
Pleie ikkje å vær småtteri det.. !!
=D