Familien Vandrende Kaos på Ferie – Lindesnes Fyr …

 

Eg vakna igår av at Kånå kjørte ett av signatur “moves’et” sitt, når det begynte å bli litt liv i ferieleiligheten, grytidlig på morgenkvisten. Men, eg kjente hverken at ein albue sank inn i nyrene, eller ett kne i låret, Mini’en derimot, han skreik te itte å ha fått ett dunk i sidå. Kånå gikk på ein liten smell, og fikk det travelt med å trøsta ein stakkars Mini, som hadde havna i kryssilden. Siden eg allerede hadde vakna av bråket, tok eg med meg den stakkars fyren ut i stugo, så fikk Kånå heller ligga litt å tenka øve, at ikkje alt kan løysast med vold. Fatter’n fyrte igang kaffitrakteren mens Mini’en benka seg foran Barne-Tv’en, itte morgenens lille salutt …

 

Planen for dagen va ein tur te Lindesnes Fyr, så det va nok viktig å få i seg nok styrkedrikk, då det e litt over halvannen time med bil, fra her me har basen vår, nede på Flekkerøya …

 

Det va grått og trist vær denna morgenen og, men temperaturen hadde steget betraktelig fra kvelden før, så når resten av Flokken vakna te livet ville de ned te stranden å bada. Ein kjapp frokost blei fortært før eg tok gjengen med meg ned te stranden. Han i Midten va vel den som va nærmest å bada, mens dei to minste forsåvidt gikk å vassa i strandkanten, på leit itte krabber, flyndre og sjøstjerner. Mini’en va i full fyr både når han sjøl fikk tak i ei sjøstjerna, og ikkje minst når Litlajentå fanga ein liten krabbe. Men, blei desto meir irritert når me ikkje hadde nåke å ha fangsten i. Me hadde glemt å pakka med oss bøtter, krabbefangerne og strandleker …

 

” Betrygga av at Fatter’n lova å handla inn både bøtter og fangstredskaper, rusla me opp te leiligheten igjen, det va på tide å setta kursen mot Lindesnes Fyr …

 

Kånå hadde pakka klar ein sekk, rydda litt i leiligheten og fått seg ett lite “friminutt”, mens me andre hadde vært på stranden. Så nå va alt klar for ein liten ekspedisjon te Norges sørligeste punkt. Me hadde ikkje vært der siden Kånå gikk i syvende månad med Litlajentå, så Kånå hadde nok glemt ut kor langt det va, og ikkje minst at vegen ut ikkje akkurat va snorbein. Forsåvidt ein tur eg fortsatt hadde friskt i minne, sjøl om det va åtta år siden, der Kånå klaga sin fulle hyre øve det forbaska drittvegene. Der hu fortsatt med eit snev av morgenkvalme i kroppen, og befengt med kynnere i tide og utide, satt å blei grønnere i andletet itte kvar hårnål sving me passerte …

 

Igår, så va det omtrent samma lekså igjen, men nå uten både morgenkvalme og kynnere, den tiden e heilt klart forbi. Eldstemann og Han i Midten heiv seg på klagekoret te Kånå, mens Mini’en sang Sol og Sommer fra Dyreparken cd’en, for full hals …

 

Eg delte ett blikk med Litlajentå i sladrespeilet, kor me heilt klart tenkte det samma. Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare, for ett komplett biltur kaos fra ein anna verden, denna familien klara å laga. Kånå med sine forbannelser øve vegen, Eldstegutane øve at det tok så lang tid og eg å Litlajentå øve kaukingen te Mini’en. Eg vil tru det va herska ein enstemmig glede i bilen, når me parkerte ut på Lindesnes, og rusla nedover mot Fyret. Eit besøk som nok blei ein slags turbosightseeing av severdighetene, då det blåste minst stiv kuling i kastene, oppe på toppen ved sjølva fyret. Me hadde ein liten plan om å gjenskapa ett bilde, ett bilde me tok av Kånå og Eldstegutane i 2011 …

 

” På vegen opp te det stedet bildet blei tatt, stod vinden på som besatt, te Han i Midten store begeistrelse. Me fikk tatt detta bildet i ein fart, men fant ikkje Han i Midten igjen, itte me hadde hasta ned igjen …

Sjølsagt, så blir man litt engstelig på eit slikt sted, kor det e greit å ha kontroll på kor kidsa e. Men, plutselig så oppdaga eg fyren, der han stod midt i vindråket oppe på toppen, der me hadde tatt bildet …

Tjera vena meg … Fyren va heilt propell, under heila besøket …

 

Bildet fra 2011, med Litlajentå i magen og kun dei to eldstegutane …

 

Bildet tatt i 2019, med ein komplett flokk. Fleire slike bilder, det dukka forhåpentligvis ikkje opp, før det blir barnebarn … Vil eg tru …

 

Gjengen på toppen av Fyret … Eldstemann forsvant rundt hjørna, då han ikkje høyrte at det va bildetid, i ulingen fra vinden ….

 

Flokken samlet foran fyret. For ein fantastisk gjeng …

 

Kånå, når Mini’en skremte livskiten ut av hu, inne i bunkersene …

 

Mini’en og Litlajentå, inne i dei kjekke tunellene, mellom bunkersene … Mini’en tok heilt av, og me hadde vår fylle hyre med å holda kontroll på turboen …

 

Flokken igjen samla i ett sjeldent felles bilde. Slike ting e ufattelig meir vanskelig å få te, enn folk gjerne skulle trudd … =D

 

Nu, så trur eg Flokken må luftast, då de flyr lavt øve gulvet her i leiligheten, og Kånå har allerede sendt nåken blikk, som neppe kan misforstås. Fatter’n må slutta av blogging å ta seg litt av dagens gjøremål, ein liten tur på Sørlands Senteret, då været igjen har snudd feil vei og e grått å trist …

 

Men, fra i morgen av, har meterologene lovt full sommer her nede på Sørlandet, så då satse me full gass i Dyreparken …

 

Ha ei strålande dag, Folkens … Meir fra gårsdagen, det komme seinere idag, då forviklingane heilt klart ikkje va over, igår …

 

Juhuu … =D

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg