Me satt i sofaen tidlig igår kveld, eg og Kånå, når Han i Midten spør om alle har fri imårå, eller om det bare va han.. Blikket mitt lå fast på tv’en, mens hjernebarken hoppa over 2-3 hakk, og ett lite vakum øyeblikk oppstod.. Svarte, salte Bananer.. Planleggingsdagen.. Tannhjulene i hjernen greip tak i kvarandre igjen, og kickstarta maskineriet med et smell.. Vakum øyeblikket va over og tankane gjekk i begge retningar, men hovudet snudde seg mot Kånå.. Ei Kånå som ennå ikkje hadde fått tannhjulene på plass, der hu satt med flakkande auger, som stort sett e ett tegn på at nåke har gått i stå, oppe i topplokket..
Når Kånå ikkje heilt vett ka hu ska sei, så får hu av og te detta fårete blikket.. Eg kan forsåvidt betrygga dåkke med, at det skjer svært sjeldent.. På kanten te nesten aldri..
Derfor e det så lett å kjenna igjen, når koblingane ikkje har kontakt, oppe i Kånå sine finurlige hjernebark.. Hu har som regel ett svar på det mesta.. Te slutt så smalt jordfeilbrytaren inn igjen hos Kånå, og hu besvarte blikket mitt, med ett sånt “- Ånei, me har gjort det igjen” blikk.. Jauda, elefanten i skapet hadde kommet ut av eksil, og gitt oss foreldre ein liten utfordring.. Ett skred av tankar og løysningar spant rundt i topplokket på oss begge, men på så kort varsel ville det nok vær vanskelig å ordna barnevakt, eller nåke lignande.. Kånå pleie jo å ha oversikt her i heimen, og har man oversikt så har man kontroll, men somme ganger kan sjøl den beste gå på ein glipp.. Heilt klart..
” Nok ein liten pekepinn på at Fatter’n i heimen, muligens bør setta seg endå meir inn i kalenderen, te Familien Vandrende Kaos.. Det va detta kroniske forbedringspotensiale då..
Me blei te slutt enige om å bruka løysningen fra i sumar, når me delte opp dagen, og kjørte på skift.. Kånå stakk opp og jobba litt om morgenen, så tok eg over når hu va ferdig med alle småpakkane, og rulla ut med all pallegodset, på ittemiddagen.. Nåke bedre løysning va ikkje å finna, når man har gått på ein liten smell, og må væra litt kreative.. Eg vett ikkje, men me e vel på ein måte generelt på bølgelengde, eg og Kånå, i den grad det e mulig for ett menneske og ein maskin.. For Kånå e nærmast som ein maskin, når det komme te hverdagslige sysler som må gjerast i heimen, og forsåvidt når det gjelder å huska på saker og ting, som planleggingsdager..
Det e sjelden Kånå går på ein glipp der, men når det først skjer, e det som regel i siste liten man finne ut av det.. Men, korte frister gir ofta kreativiteten bein å gå på, og får fart i hjernebarken..
Eg ska heller ikkje lyga å sei eg ikkje va glad, når Kånå kom heim for å avløysa meg idag.. Kidsa hadde forsåvidt vært greie, men Han i Midten begynte å bli nåke rastlaus.. Han hadde hatt ein kompis på øvenatting natt te søndag, og når den guten får litt for lite søvn, kombinert med at hverdagens rutiner blir brutt, i helgene.. Så va guten som ein dynamittkubbe med våt lunta, når mandagen bydde på ein planleggingsdag, istedet for skolens faste rutiner.. Kvar gang nåke ikkje passa seg for Han i Midten, så va luntå i full fyr, før den slokna kjapt av fuktigheten.. Luntå blei stadig kortare, men det va fortsatt litt igjen, når eg gjekk..
” Kånå ringte itte ein time og va på vei te Svigers, mens Han i Midten va blitt igjen heima.. Kånå hadde tolka signalene fra guten likt som meg, og latt han få huset for seg sjøl litt..
Eg vil tru det va lika godt, så fikk både Kånå og Han i Midten gjerna kvila topplokket sitt, på ein måte.. Eg ska jo ikkje akkurat klaga idag, det har vært ein vennlig morgen som absolutt ikkje klora augene ut av meg, og mesteparten av Flokken sov te klokkå ni.. Foruten Mini’en, som kom inn eingang i løpet av nattå, men ikkje gjorde så mye ut av seg, før i halv åtta tiden..
Men, lika før Kånå kom heim, hadde forsåvidt ting begynt å eskalera litt, i forhold te full ro og harmoni i heimen.. Så det passa fint sånt sett, at Kånå kom heim..
Når eg va ferdig på rutå mi idag og kjørte mot byen igjen, så forbante eg meg på han som stod foran meg i køen og sko henta hos den siste kunden, sånn at eg måtte venta i 10 minutt.. For når eg kom ut av Førre tunellen, då va det full stopp, pga ei ulykka litt lengre oppe i gatå som nettopp hadde skjedd.. Istedet for 6-7 minutt, så gikk det 40-50 minuttar før eg rulla inn på terminalen..
Det va gjerna ett lite skår i gleden, øve ein ellers grei mandag.. Sjøl om den gjerna såg litt svart ut igår kveld.. Så løyste me jaggu meg utfordringen, med bravur denna gangen og..
Ha ei flott uka, Folkens.. Og fortsatt god mandag.. =D