For bilen me har kjørt, det e ein pent brukt Bürstner Elegance i810, et lite beist av ein bobil … Og foruten to små episoder av ellevilt kaliber, så har den oppført seg meir eller mindre utmerket.
Den e lettkjørt både på tross og på tvers av størrelsen sin, lå som et fullblods tusenbein på vegen og hadde meir enn nok motorkraft sett i forhold til tyngde …
Men allikavel, så drog et par ting ned stemningen nåken hakk, omtrent sånn akkurat når de skjedde, før me for så vidt kom oss raskt te hektene …
Markisen f.eks, den hadde muligens ikkje sjølvaste Mr. Lindås, Haugaland Caravans hyggeligeste mekaniker gjerna sjekka optimalt, før avreise.
Nå ska det seiast, at Sjefs Mekaniker Lindås drog te med et minikurs av sjeldent kaliber før avreise, for å oppdatera ein nåke rusten undertegna, sånn med tanke på bobil og diverse ting man absolutt bør vita …
Men, markisen e meir eller mindre sjølforståande for dei fleste, så den ble det forståelig brukt meget liten tid på …
Sett sånn i ettertid, va kanskje det ein liten bommert på sett og vis, men det e gjerna slik innimellom.
At det minst åpenbare og det man i hvert fall tenke ikkje vil gå galt, det går som oftast galt … I hvert fall når det e Familien Vandrende Kaos man har med å gjera …
Kanskje til og med spesielt når det e Familien Vandrende Kaos …
For, når alt va pakka i bilen i går ettermiddag, småfolket satt nærmast klar i setet sitt og Kånå tok ein siste sjekk rundt bilen, så skulle Fatter’n bare rulla inn markisen …
Siste jobb, før alt va klart te avreisa, liksom …
Omtrent tre dragninger inn i oppdraget, begynte nåken mistenkelige knirkelyder å bre seg, oppante i fra der tannhjulene møtes, og mekanismen som drar inn markisen sitter …
Knirk, knirk, knirk … Poff …
Markisen hadde forflytta seg omtrent fem cm, men nå va det full stopp …
Svarte, salte bananer …
Fatter’n strekte seg på tå hev, dunka litt i mekanismen, og forsøkte igjen.
Omtrent to cm seinare, så smalt det til igjen …
Knirk, knirk, knirk, poff … Full stopp igjen …
Småfolket lærte seg nåken nye gloser og Kånå kom løpande te med et forferda blikk …
– Ka i helsikke e det du seie, Frode !??! … Kauka hu strengt, å kikka bekymra inn i setet der småfolket satt …
– Mamma, mamma … Pappa sa F-ordet … Seie Mini’en forbløffa …
– Ja, og H-ordet også ... Legge Litlajentå te, med auger svære som håndballer …
Eg kunne ikkje anna enn å legga meg langflat, men forsøkte å forklara sakens gang for Kånå, for å liksom rettferdiggjera utbruddet …
Akkurat det, det gikk omtrent så der, men Kånå tilbydde seg nå å hjelpa te. Kanskje for å holda Fatter’n sitt talemål i sjakk, men sikkert fordi hu og gjerna ville komma seg på vei heimover …
Omtrent ti minutter seinare, så va småfolket sendt lukst på lekeplassen, og Kånå høyrtes meir ut som ein fullblods gammeldags havnearbeider med et ordforråd eg ikkje visste hu hadde innabords …
Markisen va kommen ti cm lengre inn, og svetten rant av oss begge i sumarvarmen, av alle feil årsaker man kan komma på …
Eg har ikkje sett Kånå så forbanna, siden den gangen eg kom te å snu begge smørbrød boksane opp ned, før maten skulle serverast i dåpen te Mini’en, fordi eg trudde pilå peikte feil vei … Men, sjølsagt skulle stå bortover og ikkje oppover, slik eg trudde …
Der eg ommøblerte alt av smørbrød på kun kort tid … Suksess ?? … Eh, nei …
Ein time seinare, og med ein Fatter’n som hadde fått bakoversveis av Kånå sitt sinne, så va den forbaska markisen endelig inne i kassetten sin igjen …
Småfolket blei hanka inn og heimturen kunne starta …
Det va dørgande stille i bobilen dei første kilometrene, før Mini’en braut stillheten …
– Jaja, det e jo bare sånt nåke som alltids skjer oss detta, mamma og pappa … Og eg love at me ikkje ska sei te Mormor å Farmor at dåkke sa begge F-ordene, altså …
Eg og Kånå delte et blikk, før me fikk knekken i knærnå og latterkrampå tok oss …
Men, Mini’en hadde jo fullstendig rett …
Det e jo sånn som alltid skjer med oss … Så ka anna kan man liksom forventa da …
Når det e Familien Vandrende Kaos det e snakk om …
Svarte, salte bananer, altså … 🤣🤣🤣
Jeg tror sannelig du burde gjøre som Kokken og gi ut bok du òg, Familien Kaos’ samlede verker!
Fornøyelig lesing. 😂
Tanken e gjerna ikkje så dum, og den har blitt tenkt 🙈🙈🙊🙊☺☺.. Eg vett bare ikkje kossen eg skal få det til, mellom fulltidsjobb, hverdagens strabasiøse ferd og alt som må følges opp ellers … Bare tanken skremme nærmast vettet ut av meg 😱😱🙈🙈🤣🤣 … Men, itte 5 års med blogging og litt over 800 innlegg, så skulle det jo vær stoff nok, til ett par bøker … Minst … 😀😀🤣🤣 … Kanskje ein forlags redaktør dette innom å lese ein gang, og får et eureka øyeblikk … 🙈🙈🙈 … Det e vel nåke sånt som må til, trur eg … 🙈🙊🤣🤣