Ett Mirakel uten Sidestykke… 

Hjølpe meg altså.. Nå ikveld så trudde eg at eg hadde klart det heilt stora.. For eg tenkte eg sko sjå øve nåken småting med bilen våras, ting som Kånå har klaga seg litt øve.. Sånn som denna her pipingå når lyset ikkje e slått av, det eina nærlyset som e litt bingo og gjerna sjekka oljå..

Som sagt så gjort.. Eg fyrte igang itte me hadde spist middag.. Det e godt med det som e gjort..

Eg tok oljå først.. Og mot formodning så hadde den brukt mye mindre enn eg hadde forventa.. Tross halen av svart eksos den legge ifra seg, når man gir litt pådrag.. Rett og slett nåke småflaut, men e man forsiktig på pedalen, så minimere man forsåvidt røykskyå.. Nåke Kånå ikkje heilt har funnet ut av, eller bryr seg om.. Hu kjøre som hu har klogger på, det e enten av eller på..

 

” Så om nåken har havna i ei tåkesky av eksos, bak ein sølvgrå Mercedes.. Så får eg bare beklaga, på Kånå sine vegne..

 

Så tok eg for meg denna her pipegreiå te lysene.. Akkurat den har til og med Svigerfar hengt seg litt opp i.. Egentlig ganske så forståeligt.. Siå det e han som har kommen som ein reddande engel, med ladaren sin.. 3-4 ganger.. Men det va jaggu meg bare ein quick fix det og, siden gummien som lå rundt brytaren va blitt nåke tørr og hard med årenes løp..

Dermed så slapp den ikkje brytaren heilt ut igjen, når man åpna dørå.. Og pipingå uteble..

Nærlyset va og enkelt.. Ein jordledning hadde begynt å ta kveld, og dermed så va det dårlig kontakt.. Nåke som forklarte koffår me hadde nærlys annakvar dag på høyra siå.. Nok ein liten kjapp reperasjon, og nærlyset va igjen godt som gull.. På ikkje meir enn 10-12 minutt hadde eg ordna alt det Kånå har masa om i ett halvt år..

 

” Ingen ska komma her og sei eg ikkje e effektiv.. Når eg først komme igang.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Sikkert som banken..

 

Eg va så i flyt sonen at eg til og med begynte å tenka langsiktig.. For setevarmen virka bare på passasjersetet, så eg mistenkte at det gjerna va ein sikring som bare hadde tatt kveld.. Det e ivertfall best å ta det enkla først, istedet for å tenka verst tenkelig scenario med eingang.. Sånn som når eg leverte inn ein lastebil på verksted ein gang, og ikkje fikk den igjen på ei veka..

Den hadde mista litt effekt, og gikk ikkje meir enn 40-50 km/t.. Så verksted tok den inn og sette igang..

Eg vett ikkje heilt ka ende de hadde begynt å feilsøka i, men den lette enden va det iverfall ikkje.. Då hadde det ikkje tatt nesten ei veka, og heller ikkje blitt skifta halve innmaten i maskinen.. For te slutt så ringte han i skranken og sa at lastebilen va klar.. Og når eg spurte ka som hadde vært galt, svara han at det ville han helst ikkje svara på..

 

” De va rimelig småflaue når det viste seg at det bare va ett tett dieselfilter, som hadde strupa tilførselen av diesel..

 

Jaja.. Tebake te mi langsiktige tenking før vinteren komme, og drømmen om å slippa å sitta i iskalde skinnseter.. Men heller få ei god og oppvarma ræv, snarast mulig.. Eg fant fram te sikringane og begynte å sjekka de ein itte ein, men alle va nærmast i god stand.. Før eg fant ein som va gåen..

Og jaggu meg så hadde eg ein ekstra sikring, som passa inn der den ødelagte hadde stått..

Eg plugga den i og sette på tenningå, før eg trykka på setevarmaren.. Og trur dåkke ikkje den fyrte igang som eit fullblods St.Hans bål.. Rumpå blei varm i ein fei.. Bingo.. Snakka om å vær i seget altså.. Såre fornøyd med meg sjøl så vridde eg svitsen videre, for å kjøra bilen te parkeringsplassen..

Det va då eg oppdaga ett nytt problem.. Bilen va dau som ei sild i tomat.. Ikkje ein lite klikk kom det eingang..

 

” Tjera vena meg..

 

All rumpevarme i verden ville ikkje hjelpa meg mot Kånå sin vrede nå.. Om eg hadde drept bilen hennas.. Gud bedre meg.. Eg gjekk baklengs øve det eg hadde gjort, men ingenting hjalp.. Bilen va fortsatt død.. Herreguud.. Det e jo så forbanna typisk og, tenkte eg for meg sjøl.. Når eg endelig har fått fiksa 3-4 ting.. Så klara eg å ta knekken på heile driten..

Eg stod der nere i carporten og vrei skallen, som ei knusktørr oppvaskfilla.. For ingenting kom ut..

Kånå kom ner å lurte på ka eg holdt på med.. Eg svara bare som sant va, at eg hadde fylt på olja, fiksa piparen te lyså og ordna nærlyset.. Eg holdt klokelig kjeft om rumpevarmen og den drepte bilen.. Gode nyheter har alltid høgast prioritet.. Dårlige nyheter kan man venta i det lengsta med.. For plutselig så går de over av seg sjøl..

 

” Av og te så blir man ramma av ett mirakel, når man styra på med gamle bilar.. Det va ivertfall mitt einaste håp nå.. Ett mirakel uten sidestykke…

 

Men eg prøvde alt.. Sjekka på nettet, prøvde all slags smarte løysningar men ingenting såg ut te å gi meg detta etterlengta mirakelet.. Eg va meir eller mindre innforstått med at dei dårlige nyhetene si tid va kommen.. Og Kånå sin vrede fikk eg bare ta på strak arm.. Jaja, eg kunne jo bare gå over sikringane, ein gang te..

Bare for sånn sikkerhets skyld.. Det kunne jo vær ein av de hadde fått seg ett lite sjokk, og tatt kveld når eg styrte på tidligare..

Og når eg begynte å kikka nere i boksen, så va det liksom som ett eller anna ikkje heilt stemte med det eg hadde sett føre meg i hovudet.. Sko ikkje den kvite sikringen stått ett hakk ner, f.eks.. Eg angra sånn på at e ikkje tok ett bilde, før eg begynte å dra de ut å sjekka.. Då hadde eg visst det med ein gang..

 

” Uansett, så skada det jo ikkje å prøve.. Så eg nappa den ut og flytta den detta berømta hakket ner..

 

Eg sett svitsen i og vrei om… Vrooom.. Jiiiipey.. Jaggu meg fikk eg mirakelet eg hadde etterlyst.. Så eg kleiste lokket te sikringane på igjen, og stoppa bilen.. Og lovte meg sjøl at fra nå av, så sko eg absolutt huska å ta bilde av sånne ting som gjerna kunne skapa litt forvirring, når de sko settast i sammen igjen..

Eg lot bare bilen stå i carporten.. Det va ingen vits å ta nåken ubegrunna sjangser nå..

Før eg jogga opp te Kånå og Karoline, som satt å såg på tv.. Eg forstod forsåvidt at nærmast halve kvelden hadde gått, te å fiksa opp i ett problem eg hadde laga for meg sjøl.. Men eg fortalte sjølsagt ingenting om det.. Tjera vena meg.. Det får vær måte på kor toskjen man kan vær.. Det e jo ikkje alt man trenge fortella om.. Ikkje sant..  😉  🙂  😆

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg