Det har blitt lite blogging den sista tiå, og det har hatt sin enkle årsak i ett lite “snev” av influensavirus, her i heimen.. Han i Midten va først ute, før eg slo følge med Kånå på slep nåken dager seinare.. Så gjekk Eldstemann ned for telling, nåken dagar itte Kånå, og lå strekk ut i fleire dagar.. Både eg og Kånå kryssa fingrane og håpte at dei to minste sko slippa klar, Eldstemann hadde jo nesten tippa 40 i feber, så detta va ikkje nåke vanlig forkjølelse greier, det va ihvertfall heilt sikkert.. Men, våre bønner blei ikkje høyrt, Mini’en gjekk på ein kraftig smell lika før forrige helg og lå utslått til og med mandag..
Så, i slutten av forrige uka va det Litlajentå sin tur, 3 uker med influensa i heimen va et faktum.. Tjera vena meg..
Eg trur ikkje me har hatt lignande tilstander i heimen, siden 1.juledag for ein del år siden, når omgangssjukå slo oss ut heile gjengen, te langt ut på nyåret.. Så strengt tatt, har det vært lite øveskudd, motivasjon og vilje, te å setta seg ner å gjerna skriva nåken ord, den siste tiden.. Når man løpe mellom jobb og et reinspikka “sjukehus”, som det nærmast va heima, så e det egentlig lite anna som står på tapetet, enn å forsøka å holda hovudet over vannet og pleia pasientene.. Når man då ikkje heilt har kommen seg ovanpå sjøl, itte sin egen omgang med denna sjukå, då blei det rett og slett bare som det blei..
” Blogg fikk vara blogg, og energi og øveskudd gjekk te dei som trengte det, før man datt om om kvelden.. Som ein halvslunken mjølsekk i sofaen..
Det høyre med te sjeldenhetene, at eg gjerna har beklaga meg fordi det har blitt lite skriverier, mye fordi eg ikkje finne nåken årsak te å gjør det.. Eg bestemme jo sjøl når eg vil, eller føle for å skriva.. Men, denna gangen så va det hverken et “hjernen er alene” øyeblikk, eller lite inspirasjon som va årsak.. Kun ett kraftig anfall av virusinfeksjon i heimen, som igjen satte ein midlertidig stopper for videre skriverier.. Meir eller mindre ein slags ufrivillig pause, når man endelig hadde fått lysten og drivet tebake, itte ein periode med litt av og på blogging.. Så, for ein gangs skyld, kan eg med håndå på hjarta gi uttrykk for, at eg beklage litt lite aktivitet her inne, i det sista..
På toppen av det heila, så hadde me bestilt billetter te Kongeparken denna helgå, gjennom banken våras.. Kor me fikk sterkt redusert pris på heila gildet..
Nåke som e gull for ein massebarnsfamilie, som ellers nærmast blir ruinert, om heile gjengen ska inn på ein fornøyelsespark.. Istedet for å grava i pungen itte litt meir enn 2 fullblods høvdingar, fikk me 6 billetter te bare litt over ein halv høvding.. Då går det jo an då.. Og når Kånå smørte nister og pakka i sekken, kjøpte inn litt drikkevarer på daglivarebutikken og man klarte å styra kidsa klar dei fleste fristelsene.. Som det sjølsagt bugna over av, inne i butikken nede ved inngangen, så blei det ein overkommelig lørdag, hverken meir eller mindre.. Me blei jo litt engstelige øve om Litlajentå ville vær frisk nok, men når lørdagen kom, kunne ikkje et jordskjelv stoppa den jentå fra å vær med..
” Hu va gjerna ikkje i toppform, men det la knapt nåken dempar på iveren og gleden, øve å få oppleva alle forlystelsene i Kongeparken..
Ein aen som va i full fyr og forsåvidt litt te, det va Mini’en, som pilte rundt som eit ekorn på speed i parken, og sko ta kvar einaste karusell som kunne takast.. Gudhjølpe meg.. Det va såvidt me voksne klarte å holda følge med karen, der han med ein energi ingen nåken gang vil evna å forstå, uten å ha opplevd det egenhendig.. Der han fløy lavt øve bakken fra me kom, te me sko gå.. Det va vel første gangen guten va i ein sånn park, og va høg nok te å vær med på dei fleste karusellane.. Skjønt, den eine va han ikkje høg nok te, og eg vett ikkje kim av meg eller Kånå som va mest glad for akkurat det..
Eg vett ihvertfall med meg sjøl, at itte som årene har gått, e nåken karusellar ikkje akkurat lika attraktive, som i yngre dagar.. Heilt klart..
Det va rett og slett ein fantastisk dag, sjøl om det dala ner nåken regndråper i ny og ne, men når det stod på som verst.. Då va kidsa å laga sjokolade inne i sjokoladefabrikken, og me voksne nøyt 15 minutt for oss sjøl, og ein god og varm kopp med kaffi.. Me kom heim litt utpå lørdagskvelden, med minnebanken stappfull av nye minner, og to foreldrekroppar tømt for energi.. Og slokna på sofaen lika itte kidsa va sendt i seng, både eg og Kånå, kor me lå og snorka i kor.. Og mot all formodning, sjølsagt itte me hadde forflytta oss ner i loppekasså, så sov fader meg Flokken te langt over klokkå ni, søndags morgen..
” Det e garantert ikkje hverdagskost her i heimen, det at ingen i Flokken komme jumpande inn te oss, langt ut på morgenkvisten.. Me pleie jo å bli vekka i 6-7 tiå, nærmast uten unntak..
Når eg tenke meg om, så kunne eg vel gjerna klart å skrapa i sammen nåken ord, i løpet av søndagen.. Men, av ein eller anna årsak, så havna eg nede på rommet te Litlajentå, kor me begynte å rota fram Lego Friends samlingen hennas.. Nåken av husene har hu kjøpt for bursdagspengene sine, andre har hu fått te jul, men mesteparten fikk Litlajentå oppe i ein balje som Kånå kjøpte på nettet.. Det va ikkje så mangen lappane hu måtte ut med, men hjølpe meg.. Det va sikkert Lego Friends for mangfoldige høvdinger oppe i baljen.. Problemet nå, det va at itte litt intens og hard lek med denna legoen, sammen med venninene sine..
Så såg det ut som et middels jordskjelv hadde vært på ferde, når man kikka over samlingen litt.. Derfor gikk resten av søndagen i restaurering av Legohus, forsåvidt mandagen og, itte jobb..
Så sånn kan det gå, sjøl om man gjerna vil så mye, så ende man nåken ganger opp, med å legga vekk det man gjerna ønske å gjør.. Fordi andre ting rett og slett e viktigare.. Men, nå satsa eg på at me holde oss friske ei stund her i heimen, eg føle me har hatt nok sjukdom for ei god stund, på kun kort tid nå..
Herreguud..
Nå e det ihvertfall på tide å slutta av, klokkå har jo tippa midnatt.. Snakka deg om å bli reven med, når man først sette seg ner.. Forhåpentligvis, så blir det nåke kortare intervall, mellom innleggene fremover.. Plutselig, så går eg på ein smell her i heimen, eller kanskje nåken andre klara det før meg.. Only time will tell.. =D
Goa nattå, Folkens…