Ett glass vann og to hodepinetabletter !? …

 

Eg kom hjem fra jobb litt seint idag, så middagen sto kalde i ei gryta på komfyren. Det va ikkje akkurat livretten min fant eg ut, når eg rørte litt i grytå med lapskaus, derfor tok eg ein “sjefs”avgjørelse, og smugla med meg ei hånd med pepperkaker ut på vaskerommet. Kor eg satte meg bak vaskemaskinen og gumla de i meg, som ein uskikkelig fjøsnisse på tokt. Uheldigvis blei eg avslørt, men itte tette forhandlingar, så klarte eg å bestikka Mini’en med 2 av dei 4 pepperkakene eg hadde igjen …

 

Men gleden va kortvarig for Litlajentå hadde høyrt oss, og smaug seg lydlaust inn på oss bakfra, som ein Puma på jakt. Og når hu såg ka me hadde lurt oss te, snudde hu på sekundet, sprang inn i stuå mens hu skreik te Kånå.

 

– Pappa og Max sitte bakom vaskemaskinen, og spise pepperkaker. Mini’en, som hette Maximilian men som ofta går for Max, satte opp ett irritert fjes. Kånå kom spankulerande inn på vaskerommet, kikka ner på oss to synderar og rista på hovudet, før hu snudde med ei irritert mina om andletet, og gjekk ut igjen. Igjen, bak om vaskemaskinen satt to småflaue karar og gumla i seg, dei siste smulane av pepperkaker. Før me med halen mellom beinå, rusla inn i stuå …

 

” Kånå kikka oppgitt på oss når me kom inn, og eg såg akkurat ka hu tenkte. “Eg har ikkje bare 4 ungar eg, eg har 4 ungar og ein forvokst baby … 

 

Egentlig, så har vel Kånå litt rett, og eg e forsåvidt fullt klar øve det, men det e liksom ikkje alltid så lett å gjera nåke med det. På ein måte. Det dukka opp nåken påfunn av og te, som eg sjølsagt vett at ikkje e anna enn reinspikka rampastreker. Fantaskap som eg bare ikkje klare å la vær å gjør. Det e vel gjerna nåke i det som Kånå seie, at Mini’en sannsynligvis har all rampen han finne på, fra ein eller aen i familien. Men, men, sånn e det bara. Man har det jo ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl …

 

Og det e jaggu meg utrolig kor mye morosamme episoder, som gjerna oppstår her i heimen, med jevne mellomrom. Det e ihvertfall heilt sikkert …

 

Idag forresten, så opplevde me nåke me ikkje har opplevd før, så lenge Mini’en har kunna snakka for seg, for Mini’en gikk rundt som ein zombie og gjespa, før han med augalokk tunge som bly kauka ut. – Uff, eg e tøtt eg. Både eg og Kånå holdt på og å få akutt hjertestopp, kanskje va det ein ny epoke på gang, når Mini’en finne ut sjøl at det e leggetid. Jaja, det e vel gjerna best å gleda seg ittepå, istedet for før, for ittepå så vett me jo om det virkelig va nåke, å gleda seg litt for. Sånn egentlig …

 

” Derfor benytta oss av muligheten å slengte sammen litt kveldsmat, fyrte igang kveldstellet og sang nåken nattasalmer. Før me fikk flokken i seng …

 

Når Flokken va plassert i ladekassene sine, rusla me inn stuå, og satte oss på våre sedvanlige faste plasser i sofaen, og skrudde på tv’en. Kånå satt å myste på mobilen sin, og va djupt fascinert øve ett eller anna som hu satt å kikka på, siden hu hadde tatt øyreproppane på seg. Når eg fikk ein av mine lyse idear igjen. 

 

Eg spratt og av sofaen og gikk resolutt ut på kjøkkenet, kor eg leita litt itte det eg trengte, som eg fant te slutt.

 

Så åpna eg den midterste skuffå på kjøkkenøyå, fiska opp ett glass, og gikk bort te vasken og fylte det med vann. Før eg luska meg inn i stuå igjen. Eg satte det eg hadde med meg fra kjøkkenet, ned på stuebordet, foran Kånå sin faste plass i hjørnasofane våres. Kånå nappa ut øyreproppane, og kikka merksnodig på meg. – 2 paracet og ett glass vann. !? Sa hu, både spørrande og litt konkluderande … 

 

Før hu kikka opp på meg, med ett rimelig forvirra uttrykk og fortsatte. – Jammen, eg har jo ikkje vondt i hovudet ikveld, eg ? 

Eg kikka triumferande ned på Kånå, som te slutt tok poenget, og sendte meg ett iskaldt blikk … 

 

Suksess ??? … Nja. Men, gudhjølpe meg kor morosamt det va å sjå andletet på Kånå … 

Ubetalelig, vett du … ;-D

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg