Et lite Stort mirakel på Anfield, en sen Tirsdags kveld …

Photo by Shaun Botterill/Getty Images

 

Eg va sur i forrige uka, skikkelig sur og gretten, når ein Champions League semifinale gikk rett i dass. 3-0 tap for Barcelona på bortebane va tungt å svelga, spesielt siden laget eg holde med, Liverpool, gjorde eit hederlig forsøk på Camp Nou … Ei heksegryta av ein stadion, i Barcelona by … Skuffelsen blei såpassa stor itte tapet, at eg fant hverken lyst, iver eller øveskudd te å skriva dei sedvanlige anekdotene, her i fra heimen. Det høyres gjerna heilt idiotisk ut, men sånn blei det, hverken meir eller mindre. For all del, det va ikkje sånn at eg gjekk rundt som ei råtten sitron, her i heimen, og laga livet surt for dei rundt meg …

 

Eg tok det som ein mann, skrudde tv’en av, og gjekk å la meg sist tirsdag. Og når eg vakna neste morgen, va eg forsåvidt nåke meir positiv i tankegangen, det va jo fortsatt ikkje over. Sånn egentlig …

 

Kampen på Anfield sko jo fortsatt spillast, på Liverpool si egen heksegryta, med The Kop som piske stemningen opp te eit fanatisk nivå. Ingenting e umulig når det e Europa cup kveld på Anfield, sjøl om det å henta opp 3-0 mot sjølvaste Barcelona, nærmast virka som ein skremmande umulig utfordring. Det e som når man endelig trur man ser bunnen i skittentøyskorgå, hos ein massebarnsfamilie, bare for å oppdaga eit hav av klær som ramla inn igjen, som ein uforklarlig tsunami. Eller når man endelig har fått rydda heimen for leker, og sette seg fornøyd i sofaen å lese aviså, bare for å finna stuegulvet bedekt med leker, omtrent 10 minutt seinare …

 

” Somme ganger, så må man bare innfinna seg med, at visse oppgaver e for store, og at man neppe vil komma seirande ut av situasjonen. Men, man må aldri gi opp …

 

Og akkurat den følelsen satt eg med igår kveld, når eg benka meg foran tv’en, klar te heimakampen på Anfield. I mine auger handla det liksom om å komma ut av det, med hovudet heva og ett hederlig resultat, og forhåpningene va små. Men, de va der. Man hadde jo et lite håp om at miraklenes tid ennå ikkje va over, sjøl om at mirakelet i Istanbul neppe kunne overgås. Så banke Origi inn 1-0 itte bare 6-7 minutt, ein euforisk undertegna spratt rundt i stugo i vill jubel, hinsides all fornuft. Kånå satt å snakka med Svigermor på telefonen i første etasje, men skvatt allikavel te værs, av bråket fra stuå oppe i andre etasje …

 

Han i Midten kom løpande ned fra loftet og lurte på om det hadde klikka for Fatter’n, der eg dansa ein jubeldans av legendarisk kaliber, midt på gulvet …

 

Når iveren la seg litt og eg satte meg andpusten ned i sofaen igjen, itte ein vill målfeiring, høyrte eg Litlajentå kauka te nede fra rommet sitt. – Ka i alle dager e det som skjer der oppe ?– Ed trur Liverpool laga mål, Tijil … Svarte Mini’en, både bekreftande og nåke oppgitt. Han innså vel muligens at det kunne bli smått med søvn, denna kvelden, om Liverpool kanskje scora fleire mål. Kånå kom ruslande opp trappå itte ei stund, slengte seg ned i sofaen og lurte på om det stod bra te, med ett skøyaraktig blikk. Hu e vel forsåvidt vant med mine så smått ukontrollerbare utbrudd, når eg gjerna sitte å ser ein fotballkamp.

 

” Utbrudd som forsåvidt har blitt sjeldnare, itte som årene har gått og hovudet har modnast litt, sjøl om eg fortsatt blir lika glad når det blir mål. Bodå frista alikavel sjelden, spesielt i vinter halvåret …

 

Resten av første omgang, så lå eg å vrei meg rastlaus på sofaen. Beinå gikk som trommestikker, der de heilt av seg sjøl levde seg inn i kampen, og både skaut og sentra te den store gullmedaljen. Men, det blei ikkje fleire mål i første omgang. Kampen ebba ut i ein knepen ledelse te Liverpool, med pause, ein fantastisk prestasjon tenkte eg for meg sjøl. Med tanke på at to av dei beste spillerene te Liverpool, va ute med skade te akkurat denna kampen. Sjølsagt ein svekkelse av laget, meinte både eg og ekspertane på Tv. – Me starte jo med elleve spillere. Svara Klopp i ett intervju før kampen, Liverpool’s tyske manager, mens han følgte opp med.

 

– Me prøve, klare me det så e det fantastisk, og om det ikkje går så la oss feile på vakrest mulig vis. La han te, på sin sedvanlige karismatiske måte  …

 

Det hadde vært ein intens første omgang, med vilje og innsats fra ein anna verden. Robertson, Liverpool sin venstre back måtte ut i pausen, med skade. Nok ein av lagets beste spillere ute. Gudhjølpe meg, tenkte eg for meg sjøl, nå kan detta umulig enda godt. Til og med kapteinen vår lå nede ei stund, midt i den første omgangen, og så ut som om han måtte tas av banen. Men, beit tennå sammen og reiste seg igjen. Puuh, Henderson hadde starta kampen forrykande, og om han måtte gått av banen, va eg sikker på at det ikkje ville endt bra. Det e måte på kor mange nøkkelspillere man kan vær foruten, i ein viktig kamp, om retten te å spilla Champioens League finale …

 

” Liverpool starta der de hadde avslutta første omgang, med ett intens press, innsats uten like og troen på det umuliga. Mens eg va meir pessimistisk enn optimistisk …

 

Det e grenser for kor lenge man kan ha flaks, mot gjerna verdens beste lag, der skudd strøyk stolpene og Keeperen te Liverpool hadde nåken fabelaktige feber redningar. Men, så smalt det igjen, trommehinnene te Kånå sprakk, når Wijnaldum løp inn i Barcelona sin 16 meter, og bredsida ett innlegg lukst i notå. Herregud … 2-0 … Ein spinnhakka sprø og ellevill jubeldans blei igjen iverksatt, te Kånå sin store fortvilelse, der eg løp øva gulvet som ei kjetta med sennep i rævå. Eg rakk jaggu meg ikkje å setta meg eingang, før det rauk laus igjen. Samme fyren steig te værs på ett innlegg fra Shaqiri, og stanga inn 3-0 med pannebrasken … Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare …

 

Sko det jaggu meg bli ein reprise på mirakelet i Istanbul ? … Sko Liverpool klara å holda unna, og kanskje få ekstra-omganger. Eg trudde nesten ikkje det eg så …

 

Kånå satt i hjørna på sofaen og kikka nåke småskremt på meg, der eg utmatta sank sammen i sofaen igjen, itte to heftige målfeiringar på rappen. Eg har vel gjerna ikkje vært lika engasjert under ein fotballkamp, siden finalen i Istanbul, når Liverpool henta inn ledelsen før full tid, itte å ha fått 3-0 rett i fleisen, før pause. Men, endte opp med å vinna heile kampen på straffespark konkurranse, itte ein mesterlig opphenting av sjeldent kaliber. Tebake te kampen igår. Henderson va overalt, Virgil van Dijk hadde Suarez i skrustikkå og Fabinho hang på Messi som ein småsint, ilter men fattet klegg. Alba, Messi og resten av verdens stjernene såg rysta ut …

 

” Eg va langt forbi rysta og lå nærmast i sofaen å heiv itte pusten, når Messi løp seg fri og va aleina med keeper’n te Liverpool. Alison redda på mesterlig vis, buret va stengt i går. Potte tett …

 

Kampen svinga enormt, Liverpool sine spillere løp som ein flokk ville bøfler på savannen, mens Barcelona virra rundt og virka desorienterte, nett som ein gjeng småøre surikater … Alexander-Arnold, Liverpool sin høyre back, kjempa seg te ein corner, mens eg satte glasset med brus på bordet. Barcelona spillerne rusla mot 16 meter streken for å finna folk å markera, Origi sparka ein ball ut av banen, og lunta inn mot fem meter streken. Ein ballgutt slengte ein ball te Arnold lika etter corneren va gitt, ballen ble lagt død på streken, før Arnold rusla vekk fra cornerflagget. Shaqiri sko sannsynligvis ta corneren … 

 

Alexander-Arnold kikka inn mot 16 meteren, møte blikket te Origi inne i boksen før Arnold bråsnur, å knuse ballen inn i feltet. Origi reagere lynraskt og sett bredsidå te …

 

Ballen suse mellom Ter Stegen og Gerald Pique, før den treffe notå … Kommentator Alsaker går i fistel … Eg slite litt med ein forsinka reaksjon … Fatta ikkje heilt ka som nettopp skjedde … Så går det opp for meg at ballen gikk i mål … Liverpool leda 4-0 … Ikkje bare har Liverpool laget tangert “Mirakelet i Istanbul”, de har meir eller mindre overgått den prestasjonen, med milevis margin … Anfield eksplodere i ett crescendo uten sidestykke, spillerne jubla hemningsløst og ellevilt foran The Kop, den legendariske kortsiden på Anfield … Det e meir eller mindre makalaust … All sjølkontroll forsvinne som dugg i plettfritt solskinn, ett intenst og primalt jubelbrøl runga i stuå … 

 

” Kånå går til og med amok, men ikkje fordi det blei mål, men fordi heile Flokken blei vekka av ein øveivrig Fatter’n, som ligge kneståande på stuegulvet med armane te værs … Nett som om eg hadde vært med på kampen sjøl …

 

Ein Fatter’n som raskt innser at ein tur i Bodå e sikra, med god margin, itte tidenes jubelbrøl under ein fotballkamp, i nyere tid … Men jøje meg, sjøl om nattå endte med ein tur ned i ei edderkopp befengt bod, va det på ein måte verdt det … Det e å få ut litt euforisk glede, øve å ha fått opplevd tidenes bragd på Anfield … 

 

Verdens beste lag, med verdens beste spiller, meir eller mindre knust te pinneved, av ett Liverpool lag uten dei største stjernene sine … 

 

Men, med spillere som med innsats og vilje av stål, fylt opp av tro og håp av ein motivator og manager fra øverste hylla, ga alt de hadde og litt te … Skuffelsen og surskapen fra ukå før, den va glemt som om det aldri hadde skjedd, lykkerusen og gleden va komplett … Suarez uttalte at han neppe ville jubla slik som på Camp Nou, når han scora på Anfield, sin gamle hjemmebane … 

 

Vel Suarez … Mission completed …

 

Oppdraget mitt blei forsåvidt utført og, der eg lå sammen med ein flokk forfrøsne edderkoppar i Bodå inatt, mens gradestokken glei lika under nullpunktet … 

Og, eg får bare beklaga at når eg først får skribla ner ett innlegg igjen, itte ein liten uforklarlig pause fra bloggen … 

Så e det ett referat fra ein fotballkamp som dukka opp.. Men, gudhjølpe meg da … For ein fotballkamp det va … Absolutt ein av dei beste fotballkampane eg har sett i mitt liv … 

Nesten på høyde med Norge sin seier over Brasil, under gruppespillet i VM … Om ikkje over … Ein bragd av sjeldent kaliber … 

Enkelt og greit …

 

Se sammendrag av kampen HER  

 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg