Litlajentå har vært ein liten masekopp idag, heilt siden Kånå kom heim fra jobb … Det var ikkje måte på kor mye den jentå hadde på hjarta, og talegavene gikk seg meir eller mindre glovarm, på kun kort tid … Når Kånå forsøkte å sei ifra at hu heller kunne tenkt seg litt ro og fred, enn detta evinnelige maset til jentå, slo jentå heller inn turbo’en enn å høyra på mor si …
Det va kveldens første taktiske katastrofe manøver …
Når det nærma seg leggetid var plutselig jentå sporløst forsvunnet, og Fatter’n fløy ut på ein liten leiteaksjon, uten særlig hell … Når eg kom tomhendt inn dørene igjen og Kånå oppdaga akkurat det, at eg kom tomhendt tilbake. Så raste Kånå mildt irritert ut dørene mens hu forbante seg over ein eller annen sin manglande evne til å leita, før hu kom heim igjen kun to minutt seinare, med jentå hakk i hæl …
Det var kveldens andre taktiske katastrofe manøver …
Nå skulle man gjerna trudd, at den tredje taktiske bommerten, kanskje falt på Litlajentå sine skuldre … Om man liksom følgte mønsteret slik sakens gang og kvelden hadde utarta seg …
Men, når Litlajentå fortsatte sitt evinnelige mas med fornya styrke, fikk eg ei lenka av Deja Vu øyeblikk seilande over netthinnå … Og tenkte for meg sjøl at jaja, eplet det falle jaggu meg ikkje så langt fra stammen, og minnast ein yngre versjon av Kånå …
Klask sa det, og eg kjente ei flat hånd som seilte øve nakken min … Svarte, salte bananer … Eg hadde jo sagt det høgt slik at Kånå fikk det med seg, og absolutt ikkje tenkt det for meg sjøl, slik eg trudde …
Det var kveldens tredje taktiske katastrofe manøver …
Game over, og over og ut for Fatter’n … Så … Nå sitte eg her aleina i stugo og kikka på boksen i ensom majestet, mens Kånå sitte småfornærma nede på rommet våras og har i all sin selvrettferdige harme, påberopt seg eit kraftig “hovudverk” av sjeldent kaliber …
Eg trur neppe “to paracet og ett glass vann” trikset vil fungera ikveld, hverken meir eller mindre …
Forbaskade greier altså … Når Kånefilteret liksom e ute av drift, nett når hu står lika ved siden av meg …
Det e typisk, det …
