Innlegg i samarbeid med Dansommer

 

Alle har ein øveordna plan når man reise te fornøyelses parker, sånne som Legoland og lignande.. Det ska vær kjekt for ungane.. Fortelle man seg sjøl og alle rundt seg, både før og spesielt gjerna i ittetid..

Dei aller fleste av oss tar gjerna å pynta litt på sannheten, når man fortell venner og bekjente om besøket… Det e bare sånn det e …

Problemet vårt e jo forsåvidt at sko me hatt pynta på saker og ting, hadde det jo rett og slett blitt løgn, fra begynnelse te start og tebake te enden igjen…

 

For oss starta jo fandenskapet allerede før me va kommen te Legoland… Me hadde kommen oss ett kvarter av gårde fra sumar huset, når me stoppa og eg jogga mot ein Mini-Bank for å ta ut litt spenn…

Når eg kom tebake te bilen, satt Kånå med ett fortvila fjes og lurte på kor Br Leker-Kortene lå… Man får tross alt 1 gratis barn pr/betalende voksen på dei.. Og for oss se ikkje akkurat har dratt ner snittet pr/barn i ein familie, så e sånne ting gull verdt..

“Eg la de på kjøkkenøyå så du sa, når eg spurte deg kor eg sko gjør av de… Svara eg ei Kåna , så va på vei inn i full fistel, og vel så det… “NEEEEEI, det gjorde du ikkje… Kom det stramt tebake…

Eg forbannte meg sjøl øve nok ein gang ikkje å ha vitner te når eg ga Kånå ett svar…

Det e steikje merkeligt det, kossen Kåner bare kan benekte for at nåke har blitt sagt, og meir eller mindre få maen te å tru at det va sånt og .. Det e fanken meg nesten skummelt…

Prøve eg meg på samme taktikk, e det lukst i Bodå før eg vett ordet av det… Og har brannmerker i pannen itte lynblikket te Kånå…

 

Så me måtte snu… Eg snudde fortare enn Kånå fekk tid te å begynna å klaga på at eg ikkje hadde snudd… Men trur dåkke hu fekk det med seg… Neeeida…

Dagen va allerede gått i dass… Ifølge hu…

Og me hadde jo ikkje vært i Legoland ennå… Gud hjølpe meg, kossen ska detta enda… Tenkte eg for meg sjøl, mens me suste mot huset igjen..

Eg visste at kortene lå på kjøkken øyå, kor eg hadde fått beskjed om å legga de..  Men så eg sjølsagt ikkje hadde gjort og hu ikkje hadde sagt… Men de lå der, banna bein…

Og hu gjorde ett stort nummer av å liksom ikkje finna de, når me kom tebake… Men innrømte nåke motvillig når me satt i bilen på vei mot Legoland igjen.. At det va der hu hadde funnet de..

Te slutt… Liksom…

Me har som nevnt nesten forkasta hjelpemidler som navigering nå, og kjøre heller meir eller mindre på måfå… For å finna fram…

Egentlig ganske greit for då e alltid gleden stor, når me finne fram… Men når me ska heim igjen, prøva eg å huska kor me kom ifra.. For då kan “Måfå” gjerna bringa oss te heilt feil plass,… Ja, gjerna land og..

Men me ankom Legoland fra vest denna gangen, og det har me aldri gjort før… Me har stort sett kommen i fra øst… Så når me nærma oss og såg P-Skiltet te Legoland, svingte eg inn og fant ein dugande plass…

Det sko eg få høyra heile veien te inngangen..

For lengre ifra inngangsportalen te “ein manns verste mareritt”, Legoland, det trur eg ikkje me kunne kommen… Nåke se opp te fleire ganger, blei behørlig poengtert av Kånå…

“Tjera vena meg, måtte du parkera så forbaska langt fra da…??!! … Gneldra hu i ett kvarter, før me kom fram …

 

Eg hadde heldigvis skrudd på “filteret” og lot det ikkje bita meg i halen så forferdeligt.. Men hu tidde når eg beit tebake og sa hu kunne jo kjørt sjøl…

Då trur eg “Måfå” hadde fått ein ny betydning…

Me hennas stedsans, måtte me vel gått fra København… Eller kanskje Flensburg… Hu klara jo å gå seg vill her i feriehuset… Blei ett himla styr her ein dagen, når hu bomma på dusjen og gjekk rett i badstuå ivertfall..

 

Men te slutt fekk me nå kommen oss inn… Nåke forsinka ifølge skjemaet te Kånå, så hu uten å gi videre beskjed om hadde store planer om å henta inn igjen…

I år sko me ta rett te høyre når me kom inn, og pløya gjennom alt på den kanten… Hadde hu formant for oss lika itte me hadde entra The Gates of Hel….goland … Men itte å ha passert 5-6 attraksjonar med 40-50 minutts ventetid, endte me opp inne te venstre… Med Duploland…

Det passa egentlig fint…

For Ninjagoland va nytt for oss, og lå lika ved… Så me suste inn der og heiv oss i ein kø, med kun 35 minutts ventetid… Heilt strålande vett du, med ein Flokk uten sans for tålmodighet…

Mini’en klikka itte 10 minutt, hvis ikkje det va før… Litlajentå fulgte på lika ittepå.. Dei to eldste bytta på å fyra kvarandre opp, og fyka i tottane på kvarandre…

Så plutselig, va me frammerst i køen…

For ein gangs skyld va det greit at me gjerna ikkje har verdens roligaste ungar i Flokken, se står se nåken lys i køen.. For me va på ein måte ganske så sysselsatt denna her halvtimen det stod på, så tiå føyk avgårde …

 

Attraksjonen va super gøy den, dei 4,27 minuttane det stod på… Det va virkelig verdt dei 35 minuttane i kø..  Og Mini’en, så satt med meg og Han i Midten i vognå, tok heilt av…

Me “kasta” virtuelle ninja greier på uhyrer, drager og alt slags skumle ting på skjermane..

Mini’en va i full ekstase..

Og det va egentlig litt synd me ikkje fikk lov å filma der inne…. Det hadde vært ubetaleligt å sett igjen…

 

 

Når me igjen stod ute på plassen, sa eg te Kånå at me gjerna burde bestilla tid på bilbanen, der guttane sko ta “Lappen” … Det e alltid ein fordel å gjør så tidligt se mulig, då me holdt på å gå på ein smell sist gang me va her…

Der e det ikkje 40-50 minuttar med ventetid, men fleire timar…

Så der bør man gå og bestilla med ein gang, for sikkerhets skyld.. Kånå hadde begynt å rista av seg detta galloperande humøret fra morgenen, og nikka samtykkande på hovudet.. Mens eg såg blikket hennas mildna godt øve min plutselige evne te å avverga ein katastrofe, på forhånd…

Sånn normalt må me ordna opp i katastrofer, ittepå… Men me komme oss, av og te klare me å vær i forkant..

Det e det man ska gjør som mann og Kåna, setta kvarandre i posisjon… Det e bare så forterande at eg e Verdensmester, i å setta oss i dei merkverdigaste situasjoner… For all del Kånå og, men eg e vel den ubestritte mester i heimen på detta…

 

 

Me føyk lavtflyvande videre i ett halsbrekkande tempo, og testa attraksjonar.. Kånå hadde fått blod på tann… Eg og Flokken klarte såvidt å holda følge…

Til og med Flokken måtte te slutt gi beskjed om detta gjekk litt i øvekant fort… Plan B hadde vært å tråla parken itte dei attraksjonane med minst ventetid, for så og utnytta den sista stundå te dei med lang…

Det funka egentlig utmerket.. Med nåken få unntak..

Me gjekk på ein smell på Berg og Dalbanen i borgen, kor me fant ut itte 15 minutts kø… At det kun va 5 minutt te bilkjøring og sertifikat tagning…

Bånn gass ut av køen igjen… Fant Kånå igjen med slottet, kor hu og dei 2 minste så på show.. Suste videre og rakk det akkurat…

Guttane kjørte eksemplarisk, og all vår frykt for at de sko starta det reinasta “Carmageddon” der inne.. Blei gjort te skamme… Stolte se to haner, kom de ut med kvart sitt bevis på godkjent kjøreopplæring..

Eg har egentlig ikkje høyrt om nåken se ikkje har bestått… Men eg hadde ein liten frykt bakerst i ryggmargen om at idag, kunne blitt fyste gang…

Men guuud så herligt å sjå dei to karane gå å diskutera kjøringå si, ittepå… Me klarte til og med å ta ett bilde av de ilag…

 

 

Men nå va alle skrubbsultne, så det bar lukst te matstasjonen.. Me valgte buffet’en og sette oss ner… Det e egentlig ganske artigt, å sitta å observera all galskapen se foregår inne i ein sånn buffet sal.. Det e alltid nåken se tar heilt av og tror det ikkje e nok mat te alle…

Så de lesse oppå tallerkene ett så stort lass med mat, at de nærmast kunne ha mata ett middels u-land.. Det e nesten se det e kortslutning i alle hjernetrådane deiras, og te slutt så sitte de i koma av matsjokk…

Ellår hu så stod med den økologiske juice maskinen og prøvde alle sortane, mens køen bak na bare vokste… Eg kunne ikkje aent enn humra litt for meg sjøl… Før Kånå va i gang med nærmast samme operasjon…

Eg ga na ett lite vink om at me kan jo gå fleire ganger, men te ingen nytte.. Jaja, litt rett hadde hu da, for pepperoni pizzaen, se Han i Midten lika så godt.. forsvant nesten før de hadde satt an på bordet.. Og e det nåke me ikkje vil ha, e det ein Han i Midten så e matsur…

Det e ikkje nåke vakkert syn…

 

Men mette og gode forlot me matsalen, og suste videre.. Nå bar det rett opp te Brannbilane, så me aldri har fått tatt.. Det har aldri vært unna 50 minutt kø der, så me har glatt gått forbi..

Men når me kom opp nå, va det kun 10-15 minutt…

Det har allerede blitt publisert ein video av Mini’en, mildt sagt klar for denna attraksjonen, men her komma an igjen…

 

 

 

Eg e egentlig glad ingen filma oss underveis i slukkingå… For det tok heilt av…

Me kom litt skjeivt ut, men fekk opp ein helsikkens fart ganske så snart… Og entra slukkeområdet med ett smell… Litlajentå og Mini’en føyk veggimellom inni brannbilen… Men de hylte av begeistring..

Dei to eldste stod for siktingå, mens eg og Kånå og dei to minste pumpa vann… Mini’en tok kontroll og styrte dei 2 eldste med jernhånd….

” Slukka brann….. Slukka brann… Messa han… Sikta nå guttar, treffa brannen… Kom igjen… Fortsette han… I full fyr, bokstavelig talt…

Me va ferdig som nr 3 med slukkingå, kom igjen skjeivt ut på vei tebake… Men itte iherdig pumping i brannbilen, tok me heim 3 plassen… Te stormande jubel fra Mini’en…

“Ed slukka brann, Ed brannmann… Jubla han, når me gjekk av…

 

Her i fra og ut, begynne det å bli litt diffust, både eg og Kånå holdt på å dra på oss hjerteinfarkt med pumpingå av vann, og driften te brannbilen … Me tok nåken bilar inne i ett tempel, kor Litlajentå va livredde at det va skummelt… Men kom ut igjen tøff se få…

“Va jo ikkje skummelt det.. Hoia hu..

 

Me tok ett sjørøvar skip se Mini’en egentlig va for liten te… Men han hylte av fryd…

Som sagt tidligare, den guten eige ikkje frykt…

Med traff ei prinsessa når alle sko på toalettet… Mini’en lekte med Duplo, og klarte å glemma tutt og kos der… Nåke me ikkje fant ut før rett me sko gå ut… Eg og Han i Midten spurta opp for å finna an igjen…

 

 

Og jaggu meg fant me han… Mini’en blei i lykkerus… Eg og Kånå og, ein biltur tebake te huset uten tutt og kos… Nei, det hadde ikkje akkurat vært nåke fornøyelse… Mildt sagt…

Ein “vidunderlige” dag i Legoland, va snart over… På vei nerover sko me ta ett par andre ting, men nå hadde de jaggu meg begynt å stenga de… Kånå tråkka øve sperringå med Flokken og meg på slep… Men me blei avslørt, og kasta fint ut av køen igjen…

Første gang eg har sett Kånå blitt stirra i senk… Men hu har vel prøvd seg på mangen Kåner hu der vaktdamå, vil eg tru… Eg va på nippet te å spør om ett kurs, men gjekk solidarisk ut av køen med Kånå og Flokken…

Det e forskjell på og vær Toskjen og Idiot… Og eg sko tross alt sitta i bilen med Kånå ein time, ittepå..

 

På maratonet tebake te bilen, va me i “superhappy” heile gjengen…

Og når Eldstemann og Litlajentå proklamerte, at mens eg og Han i Midten hadde vært på leiteaksjon itte tutt og kos… Hadde Kånå vært og oppgradert billettane våras, med ein dag te…

Va det rett før eg eksploderte se ein vulkan i lykkelige omstendighetar ….

Og eg minte meg sjøl på, at eg aldri, ALDRI… Ska la Kånå vær aleina på vingen, med Minibank kortet i Legoland igjen…

Tjera vena meg…. Og på gensyn, kære Legoland…

Her e det bare å stålsetta seg …..

Igjen…..