Planen te Kånå

Eg våkna av ei mildt oppspilt Kåna igår morgens, klokkå null sju null null, ei Kåna som allerede hadde vært i dusjen, og va klar som ett egg for ein liten ekspedisjon sørover.. Ikkje så langt sørover, men langt nok te at hennas ubestridte shopping gener, dei dirra av ubrukt energi.. Me sko kjøra te Sandnes i selskap te Sofie, Litlajentå te bror min, og Kånå hadde nok planlagt denna dagen i mange uker, vil eg tru.. Der hu satt på sengekanten og rista lett i skulderå mi, med ett flir som gikk fra øyra te øyra.. – God morgen, Frode.. Nå må du stå opp, idag ska me te Sandnes, vett du.. Sa hu, med ein stemme så fløyelsmyk, som den finaste silke.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eg varta nesten litt skremt der eg lå og blei vekka, på denna aldeles utypiske måten, av ei Kånå som minna meir om ein engel fra himmelen, enn sitt sedvanlige “jeg”, ein lørdagsmorgen.. 

Ingen velplasserte albueslag som fikk sideflesket te å rista av skrekk, ikkje antydning te ett kne i lårmuskulaturen som ville gitt meg ett gyngande ganglag i morgentimane.. Og når man fikk ein såpassa silkemyk englestemme i øyra, kontra dei glefsande, blodfrysande og monsterlignande kommandoene, som stort sett dukka opp, ein tidlig helgemorgen.. Ja, då blir man nesten meir urolig enn man gjerna skulle trudd.. Eg måtte nærmast klypa meg litt i armen, bare for å sjekka, at eg ikkje hadde strøket med i løpet av nattå, og havna i Kånehimmelen.. Før det slo meg ka som gjerna va årsaken, te Kånå sin smørblide fremtoning, ein grytidlig lørdagsmorgen.. 

” Me sko jo avgårde te Sandnes idag, ja.. Og Kånå hadde lagt inn ein tur på Kvadrat i programmet, før me sko i selskap sånn omtrent i to tiden.. 

Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Eg hadde nærmast grua meg lika lenge, som Kånå gjerna hadde gleda seg, te denna turen.. Kor eg sko ta med meg ein spinnvill Flokk og ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna, avgårde på Kvadrat.. Sørfylkes desidert største kjøpesenter.. Og Kånå hadde definitivt bestemt seg for å få maksimalt ut av turen, med tanke på timane som va tilgjengelig, før me sko møta opp i Sofie sitt selskap.. Min plan va jo gjerna litt motsatt av Kånå sin, kor eg hadde planlagt å drøya det maks av ka eg trudde Kånå ville tåla, uten at det gjerna blei mistenkelig.. 

Men, den planen trur eg hadde blitt gjennomskua for mange uker siden, der Kånå med stø hånd, styrte både Fatter’n og Flokken lukst i bilen.. Som ein fullblods prisvinnande gjetarhund, med heila skapet fullt av pokaler.. 

Før eg visste ordet av det så satt me i bilen på vei te ferjekaien, heile gjengen, med ei fortsatt overfornøyd Kåna, som på mesterlig vis hadde fått saker ting akkurat som hu ville.. Eg vett ikkje, men om det va hennas smørblide fremtoning som nærmast lamma både meg og Flokkens ellers gode egenskaper, te å stikka kjepper i hjulet for Kånå sine planer.. Det e ikkje godt å sei.. Muligens, så kan det faktum at hu hadde latt Eldstemann få vær aleina heima, som igjen ga Han i Midten ein mindre å erta på seg, i bilen.. Rett og slett ha vært ein godt kalkulert ingrediens, som igjen la ei fin ramma for resten av dagen.. Dei to, dei e jo som hund og katt, når de sette igang.. 

” Det hang ihvertfall ein slags djerv og mystisk aura øve Kånå, akkurat denna dagen, der hu med stålkontroll hadde ført hendelser og tilfeldighetane, nett der hu ville ha de.. 

På ferjå fiska Kånå opp nistepakker, som igjen forklarte Fatter’n sin forundring, øve at Kånå hadde droppa frokosten, om morgenen.. Eg hadde tenkte under kjøreturen mot ferjekaien, at alle gode planer har ett svakt punkt, og at Flokken trolig ville gå amok, uten mat i kroppen, enten før eller seinare.. Mest sannsynlig før.. Men, plutselig satt heile gjengen med ett rundstykke trødd i kjeften, smørt med omhu og kjærlighet, slik at heile gjengen satt å gumla maten i seg, i sendrektig og euforisk nytelse.. Alle hadde fått sitt favorittpålegg på rundstykkene, inkludert Fatter’n, og blitt satt fullstendig i sjakk matt, igjen.. Istedet for å gå absolutt amok.. 

Mens Kånå satt og lyste opp som ei alvedronning som dansa i måneskinnet, i ferjesetet sitt, ei alvedronning som nettopp hadde holdt ei forestilling som hadde trollbundet heile forsamlingen.. 

Og nå, så ska eg ta te meg ett lite tips fra Kånå, som sjølsagt har sine tanker og meininger om denna her bloggingen min.. For det e ikkje få ganger hu har slengt ut ein kommentar, om at eg gjerna har overgått meg sjøl, i min iver itte å gjerna fortella om vår elleville hverdag.. Men, gjerna har dratt det litt langt.. Og då meir eller mindre bokstavlig talt.. For eg skrive jo så masse, seie Kånå, at hu nærmast ikkje klara å få med seg alt eg har skrevet, uten å ha ei litå maratonlesing stund, borte i sofakroken sin.. Eg burde jo ta inn over meg at ett stort flertall av mine leserar, dei e nettopp det samma som hu, Kåner rundt omkring i Norges langstrakte land.. 

Kåner som gjerna har mange andre ting å gjera i løpet av ein dag, foruten å lesa min blogg, som f.eks å bretta klær, vaska heimen og gjerna laga middag blant andre huslige ting..

Derfor, så blir detta på ein måte Akt 1, fra vår lille ekskursjon øve fjorden og ner te sørfylket, på ein regntung lørdag.. Alle bloggere som oppnår skremmande suksess og når toppen på blogg himmelen, dei legge jo opp te at leserne deiras liksom bare må komma tebake, eller trykka seg inn.. Med skingrande overskrifter som man ikkje klara å la vær å trykka seg inn på, ukesvis med teasere om nåke de absolutt må fortella, men som gjerna aldri heilt blir fortalt eller bilder som strengt talt ikkje forlate så mye igjen, te fantasien..

Mens eg derimot, ifølge Kånå sine godmodige tips og meininger, meir eller mindre brenne alt kruttet med ein gang, og kvar gang.. Sånn skrivemessig, altså..

Med mine maratonaktige anekdoter om spinnville hendelser, fra vår hverdag, som regel krydra med mye humor, sjølironi og hverdagslige hendelser fra ein anna verden.. 

Så.. Itte å ha tatt Kånå sitt lille tips te etterretning, har dåkke nå nettopp lest gjennom Akt 1, av vår ekspedisjon te sørfylket.. Akt 2, den vil bli påbegynt rimelig kjapt og utgitt på etaren, i løpet av ittemiddagen.. 

Med tanke på Kånå sine ferdigheter, når hu virkelig vil oppnå fullstendig suksess.. 

Så trur eg at det å lytta litt te hennas råd og tips, muligens ikkje trenge vær så steikje dumt, sånn egentlig.. Mest sannsynlig, om denna planen lykkast.. Så vil eg definitivt enda opp med ei Kånå, som sitte hovmodig i sofakroken sin, og seie – Ka va det eg sa..!!?? 

Men, det får man tåla.. Hu e jo tross alt ein slags lesar hu og, så då e det gjerna ikkje så steikje dumt, å følga nåken synspunkt fra den kanten.. Sånn egentlig.. 

Så.. Følg med videre idag, Folkens.. 😀😀👍