Ein tanketom Fatter’n, ei litå Uka og ett par turar te Skogs…

Han i Midten, på toppen av Kringsjå.. Eller e det Jesus statuen i Brasil..!??

 

Så gikk eg på ein liten “smell” igjen, sånn med tanke på jevnlig oppdatering av denna her famøse bloggen.. Det e jo ett mangfold av unnskyldningar man gjerna kunne brukt, som påskudd for denna perioden med lite oppdatering.. Eg kunne jo latt det faktum at Kånå leverte inn oppsigelse på ein del stillinger, som jobbslave, husmorslave og koneslave tidlig i forrige uka, vær årsaken.. Då eg småstressa kom inn på terminalen itte første turen, og ikkje heilt hadde truå på kossen Kånå hadde fordelt resten av varene, sånn oss imellom.. Og endte opp med å slenga nåken kommentarer, som absolutt ikkje falt heilt i smak, på ein måte..

Det e som sagt før, forskjell på å vær toskjen og idiot, men den dagen presterte eg vel te å få tittelen kronidiot, med god margin.. Hverken meir eller mindre..

Så, når ein sms med oppsigelse tikka inn, ei litå stund itte Kånå hadde marsjert illsint ut av terminalen, og begynt på rutå si.. Då sank det vel inn hos sjølvaste Fatter’n, at han gjerna hadde vært i øvekant urimelig, i dommen øve Kånå sine disponeringar av godset.. Og eg fant vel fort ut at litt brannslukking, det va nok heilt klart på sin plass.. Så eg sendte ei melding i retur ganske kjapt, med ein påminnelse om at når man hadde vært “ansatt”, sjøl som “slave”, sammenhengende i over 10 år.. Så hadde hu ihvertfall minst 3 månader oppsigelse.. Eg kan vel trygt sei, at akkurat den formen for brannslukking, gjerna ikkje va nåke sjakktrekk..

 

” Sjøl om eg forsåvidt slengte på ein anseelig mengde med smilande emojis.. Ja, til og med ett par sånne slengkyss, tok eg faktisk i bruk, for sikkerhets skyld..

 

Uten at det la nåke særlig dempar, på Kånå sitt allerede galopperende temperament, eg unngikk forsåvidt Bodå med ein liten hårsbredd, den kvelden.. Mest fordi Han i Midten trengte leksehjelp med matte, enn at Kånå ville fremstå ettergivande, vil eg tru.. Men uansett, det va jo ikkje det som va årsaken te bloggtørken.. Heller ikkje det at eg gjerna ble i øvekant lamslått og ein liten smule starstruck, fordi Unni Lindell plutselig likte ett bilde og 2, eller 3.. På Instagrammen som e tilknytta bloggen.. Hjølpe meg, vett du.. Eg måtte jo ta ein liten skjermdump, som eg sendte inn på familiegruppa me har på Snapchat, for å brifa litt .. Det va jo litt kult, for ein enkel Fatter’n..

Det at ei forfatterinne av såpassa høgt kaliber som Unni Lindell, liksom sko finna frem te min lille Instagram konto.. Kanskje hadde hu til og med vært inne på bloggen og lest litt.. Det e jo ikkje godt å sei..

Alikavel, itte eg hadde gjenvunnet ein sjølkontroll i mild oppløsning, så kan eg vel med håndå på hjarta sei, at heller ikkje detta va årsaken te manglande blogg innsats.. Om eg gjerna bedrive litt grøftegraving i sjelå, så kunne det jo tenkast, at det va fordi eg fikk ei bok i forrige uka.. Ei bok skreven av ein eg har blitt “kjent” med, underveis på denna bloggreisen, og som eg fikk i oppdrag å trilla ein terning og 2 øve.. Jaja, itte å nesten ha lest den ferdig, så e eg vel nærmare 5 eller 6, enn 1 eller 2.. Eg hadde ikkje trudd at eg sko bli så fengsla, av ei historie om ei forhenværande pensjonistleder, ei farmor eller andre som e på god vei inn i alderdommens rekker..

 

” Men, eg kan nok ikkje legga skylden over på denna bokå heller, eg har jo hatt tid te å setta meg ner, å knota nåken ord ner på “papiret”, sånn streng tatt..

 

Nei, roten te at bloggen gjerna har blitt i øvekant forsømt, det kan nok ikkje tilskrivast nåke anna, enn at hverdagane virkelig har skutt fart, i det sista.. Med full oppstandelse fra morgen til kvelds, med lekser, fritidsaktiviteter og andre gjøremål som Fatter’n gjerna har på tapetet.. Somme ganger, som i det sista.. Så har eg gjerna havna litt på itteskudd, sånn energimessig..

Nåken lange timar med leksearbeid sammen med Han i Midten, kvar dag, det kan vær som å gå over Grønland, i full storm..  Det e definitivt ikkje nåke mild overdrivelse..

Men, når man endelig komme seg ut på tur igjen, sammen med kidsa.. Itte ein periode med null tiltakslyst, og skremmande lite turvær som frista.. Då dukka både øveskuddet og motivasjonen frem igjen, te å setta seg ner å skriva litt.. 2 helger på rad nå, har me kjempa oss opp og ut av sofaen, eg og Kånå, å dratt med oss Flokken ut, og på tur..

 

Innimellom, så e det jaggu meg ikkje så mye som ska te.. Før man finne frem både inspirasjon, motivasjon og andre lignande ting.. Som gjerna trengs.. Sånn at lysten te litt skriverier dukka opp, på ein måte..

Så endelig, og igjen.. Ha ein strålande mandags kveld, Folkens..

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg