Ein slakk Fatter’n, Termometerskrekk og eit Bjørkeris

 

Dagen idag, den har ikkje vært nåke dans på roser, mildt sagt.. Det starta vel egentlig igår, når eg begynte å bli nåke snufsete og ein nåke grov hoste manifisterte seg hos undertegna.. Hvis man då legge til ein dundrande skallebank, som gikk fra murrande verk i nakken, te 10 tømmermenn som stod å banka oppe i topplokket.. Så gikk eg te det skritt å jafsa i meg 2 hodeverktabletter, litt ut på dagen igår.. Nåke som igjen medførte heidundrande svettetokter, som om eg va ei middelaldrende kvinne i øvegangsalderen.. Ska man tru på på Kånå, så e visst ikkje det så langt ifra sannheten, der hu lattermildt meinte eg måtte vær i øvegangsalderen, her tidligare i sumar..

Når hu låg unna ett teppe å huttra og frøys i sofaen, fordi eg hadde fyrt igang kjølemodusen på varmepumpå.. Tjera vena meg, det va jo nesten 30 grader inne i stuå..

Hu hadde jo vært heima halve dagen, parkert nere i sofaen på bakgårdsterrassen vår, og va jo meir eller mindre lika solbrent som ein typisk engelskmann, eller kvinne.. Dei første dagane i syden.. Så hu va vel gjerna ferdig akklimatisert, der hu lå og hakka tenner under teppe.. Jaja, virkningen av tablettane gjorde vel, at eg mistenkte litt feber hadde satt seg i kroppen.. Det, kombinert med sandpapiret i halsen, og den stadig meir snufsete nesen, tyda vel på at ein liten “manflu” va i emning.. Men, eg holdt nå ut dagen på jobb, og til dels her i heimen.. Eg har gått te det skritt og har ein plan, om å gjør ett forsøk på å kvitta meg med, mitt kroniske forbedringspotensiale, her i heimen..

 

” Så, når eg trødde inn dørene heima igår, og fant ett kjøkken som nærmast såg ut som ei slagmark, itte både middag, kvelds og frokost.. Va det bare å iverksetta denna tilsynelatande håpløse planen..

 

For all del, det e ikkje sånn at eg ikkje bidrar her i heimen, men det e gjerna ikkje nåke særlig kontinuerlig schwung øve innsatsen.. Meir sånne skippertak, fordi Kånå gjerna har klagd seg litt ekstra, øve alt hu må gjera.. Altså, det e ikkje te å misforstå når Kånå legge vekt på visse ord, under ett hverdagslig utbrudd, av høgt kaliber.. Ka og gjerna kim hu sikta te, om man analysere og tolke utbruddet, sånn som man gjerna bør.. Så då har eg rett og slett begynt å tenka førebyggande, istedet for brannslukkande, og forsøke heller å gjør litt meir kvar dag.. Istedet for masse på kun kort tid.. Og at det vil forårsaka mindre jordskjelvlignande utbrudd, fra Kånå, i den nærmaste fremtid..

Så igår fikk kjøkkenet seg ein dualige omgang, før eg fant fram støvsugaren og tok føre meg stuå med det samma.. Gangen nere såg ikkje så galen ut, itte at eg og Han i Midten har hatt ein langvarig diskusjon, om kor sko, klær og skolesekk ska plasserast..

Så, både igår og idag har guten endelig tatt poenget.. Det kan nesten virka som både eg og Han i Midten, har ein slags rennesanse, med tanke for ein nåke ryddigare heim.. Hjølpe meg, man kan jo fort tenka seg te, når eg innledningsvis nevnte “manflu” her, at detta e reinspikka feberfantasier som blir nerskrevet.. Men, eg målte feberen te akkurat det den sko vær.. Så her e det nok ein Fatter’n som og har tatt ett poeng, itte “jordskjelvet” tidligare i ukå.. Forresten, når eg tenke meg om, så har kidsa som vokse opp nå te dags, jaggu meg det litt enklare, enn oss som vokste opp uten digitale øyretermometer..

 

” Men, heller fikk ein stake pirfull i kvikksølv, kjørt langt opp i “kloakken”.. Tjera vena meg.. Eg vil jo sei at terskelen for å sei at man va sjuk, den hang høgare i mi tid..

 

Man gikk heller på skolen med litt feber, enn å få den forbaska pinnen opp ein viss plass.. Det gjorde som regel ikkje saken nåken bedre, når man kvia seg te detta ritualet, at man pressa skinkå igjen så det holdt.. Herreguud.. Ungane nå te dags, de vett ikkje kor godt de har det dei, mildt sagt.. Nå ska man jo nærmast ikkje snakka te kidsa eingang, før man lese i ei nettavis, at man e dårlige foreldre.. Og om man bruke tomme trusler, så har man ihvertfall feila stort her i verden, som foreldre.. Jaja, akkurat den kan eg te dels vær med på.. Tomme trusler blir lett gjennomskua, av småtrollene som e meir oppvakte enn man trur, innimellom..

Men, mor mi hadde ein tom trussel, som virka i mangfoldige år, når eg og søsknene mine vokste opp..

For, øve kaminen i stuå te mitt barndomshjemm, så hang det eit sånn bjørkeris sak, som sikkert hadde hengt der siå huset blei bygd.. Og om me ikkje lydde hu mor, så hendte det ein gang i ny og ne, at trusselen om bjørkerisen kom.. Då va me på generell basis, ganske så flinke te å lya.. Heilt te søster mi, i beste Litlajentå stil, satte seg i ein kraftig opposisjons stilling.. Og sa te mor mi, at hu bare kunne gjør det, om hu ville.. For hu hadde ikkje tenkt å lya, og trudde ikkje på at bjørkeriset gjorde nåke vondt.. Eg vett ikkje, men eg vil tru mor mi havna i ett lite dilemma, om hu sko gjør alvor av truslene, eller tapa andletet..

 

” Men, jaggu meg nappa hu ner bjørkerisen, Søster mi stilte seg opp med stumpen te og mor mi daska jentå si forsiktig med bjørkerisen..

 

Sånn som eg har blitt fortalt det i ittetid, så angra mor mi på sekundet.. Og ikkje fordi hu hadde dratt strikken litt langt, med tanke på oppdragelsen, av oss ungar.. Det hadde meir blitt ei litt humoristisk greia ut av det, enn full unntakstilstand.. Det va heller ikkje nåke hard dask søster mi fikk, men hard nok te at bjørkerisen, som sikkert hadde hengt der i minst 5-6 år, den gjekk meir eller mindre i full oppløsning.. Heile bjørkerisen hadde blitt pulverisert, ved “impact”, og bestøvet halva vegg te vegg teppet i stuå.. Man hadde det på 70 tallet, vegg te vegg teppe i stugo.. Det e det galnaste vett dåkke.. Ikkje bare gjekk bjørkerisen opp i lausa luftå, men søster mi, hu gjekk jo på ein måte av med seieren..

Nei, ungane nå te dags, de har det jaggu meg godt, det e ihvertfall heilt sikkert.. Hjølpe meg vett dåkke, det hendte jo eg blei overlatt te meg sjøl ute i regnværet, mens mor mi gjerna sko ta husvasken.. Eller kvila cellå si litt..

Då måtte eg gjerna sitta aleina i sandkassen og leka, gjerna i ein time og 2, kanskje va søskenbarnet mitt forvist fra heimen og.. Så satt me der då.. 2 stakkars barn som va forvist nåken timar fra heimen.. Kanskje hadde man litt feber og, fordi man pisseredd for det helsikkens termometeret, ikkje sa ifra, at man gjerna følte seg litt pjusken.. Men, hjølpe meg.. Kor i all verden spora eg av på denna digresjonen her  da, nå har eg mista heile tråden om ka eg skreiv om her.. !? .. Jaja, det e gjerna lika godt, for det e ikkje så lenge te eg må finna loppekassen, kjenne eg.. Formen e definitivt ikkje heilt på topp, så ska eg fungera på jobb imårå, vil nok ei god natt søvn gjør underverker..

 

Så detta får bli det man hadde å by på idag.. Ein Fatter’n igang med prosjekt “få ut sitt fulle potensiale”, sånn husarbeidsmessig.. Kor godt kidsa har det nå te dags og bjørkerisen te hu mor..

Det va jaggu meg ikkje verst det, med et snev av “manflu” i emning..

 

Goe torsdagkvelden, Folkens.. =D

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg