Ein sjeldent rolig harmonisk morgen, som ikkje klora augene ut på deg.. På ein måte..

 

Hjølpe meg.. Idag har eg meir eller mindre fått sova te klokkå 11, nåke som meir eller mindre må væra ny rekord.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sist eg vakna klokkå 11.. Mini’en hadde kommen inn te oss idag morgens, men ikkje så fryktelig tidlig, ifølge Kånå.. Så hu hadde luska de med seg opp trappene, for Litlajentå våkna av Mini’en som i vanlig stil ikkje akkurat va lavmælt når de kom ut i gangen.. Eldstemann og Han i Midten sov te klokkå ni, så Kånå hadde fått seg ein høneblund på sofaen..

Mens kidsa lå strødd som nåken slakt rundtomkring i stuå og glodde på tv, itte ei hard julahelg..

Som oftast når eg har fått ligga litt lengre, så har det vært ganske så mye lyd oppante stuå.. Men idag har eg ikkje høyrt ett pip, eingang.. Kånå sa det og, at kidsa sikkert va totalt utlada, itte nåken dagar med seine kveldar og tidlige morgener.. Te slutt så e vel til og med kidsa nødt te å henta seg litt inn, for å ikkje gå te hundane.. Totalt utslitt og meir eller mindre i koma.. Så Kånå har forsåvidt hatt ein enkel jobb, idag morgens..

 

” Det har rett og slett vært ein morgen lada med idyllisk harmoni, her i heimen.. Det e jaggu meg ikkje nåke som inntreffe ofta, nesten sjeldnare enn sånne totale solformørkelsar som skjer ein gang kvart tredje århundre..

 

Det e bare å bøya seg i hatten og nyta freden, for uansett kor herlige den e, har den ein tendens te å vær kortvarig.. Det e når sånne hendelsar inntreffe at hjernen kanskje sette igang i begge retningar, og man sitte å lura litt på kor lenge man e i paradis.. Før ein tsunami av galne ungar strømme over deg med full kraft.. Å beholda den roen og harmonien som så plutselig har oppstått, det e som å gå på tynn is med betong klogger.. Ein eller anna gang går man gjennom, man vett bare ikkje heilt når..

Det e som når Kånå har gitt klar beskjed om at fleire spørsmål fra meg, strengt tatt e uvelkomne.. Alikavel og spesielt då, så må liksom eg rekka opp håndå, for sikkerhets skyld..

Også ende eg opp med å gå på nok ein smell av astronomiske dimensjonar.. Men, for all del, eg har lært meg nåken triks med årenes løp, og når eg havna i ein diskusjon med Kånå, og klara å få tenkt meg litt om, før det e for seint.. Så meina eg stort sett det som gir størst gevinst, og ende som oftast opp med å vær enige med Kånå.. Kunsten e å forstå at man faktisk har havna opp i ein diskusjon med Kånå, som forsåvidt kan få fatale følger..

 

” Men, det e ikkje så lett alltid, spesielt ikkje når hjernen har mista forbindelsen med kjeften, og løpe løpsk.. Nåke eg somme ganger e ekspert på..

 

Men, men.. Der havna eg jaggu meg ut i ein digresjon igjen, nåke eg og e ganske så flink te når eg ikkje heilt vett ka eg ska skriva.. Og ende opp i endalause tankerekker som spyr ut det som rulla og går langt inne i hjernebarken.. Ting som ligge å ulma langt der inne i underbevissheten, og når eg gjerna åpna slusene litt så strømme det ut i fingertuppane, og manifistere seg på skjermen.. Nåken av dei innleggene eg har skrevet som eg ikkje har hatt nåke tru på, har blitt te på den måten..

Som “Kaos e mitt dop” f.eks.. Kor eg bare drodla i vei om det å vær aleina heima.. Eller når eg og Kånå plutselig satt igjen i heimen, og flokken hadde fordufta te alle kanter..

“Ein svart kaffi, ein Mocca og ein Kafe midt i Gågatå”.. Ett innlegg som meir eller mindre tok heilt av, og gjekk bananas på Facebook.. Men, det e ikkje så lett som det gjerna høyrast ut som, det å åpna slusene og slippa galskapen laus.. Man e nødt te å gjerna ha ein slags overordna plan, øve kor man vil med innlegget.. Det e det som e den “hellige gral” med det å blogga, spør du meg.. Klara å få ut nåken tanker som folk gjerna kjenne seg igjen i, setta det i sammen sånn at det gjerna blir lettlest og gjerna avslutta med ett lite poeng.. Liksom..

 

” Ikkje minst, så synast eg at det gjerna bør væra nåke unikt øve innlegget.. Ikkje bare nåke som e aktuelt i medie eller lignande, som man bare kan finna ein artikkel om i ei nettavis.. For så å skriva det om, så det høyrast ut som om det e si egen meining..

 

CasaKaos va alltid flink te det, å skriva om aktuelle ting uten at det virka som om det va omskrevet.. Og hadde alltid ein slags vinkling på innlegg som gjerna skapte debatt.. Nåken bloggere høgt oppe på listene, dei synast eg bare skrive om populære ting, kun for å få klikk.. Og innleggene bære preg av å vær omskrivningar.. Eller gjerna bare meina man det motsatta av det artikkelen handla om, for å få full fyr i kommentarfeltet.. Sånt nåke e skrekkelig enkelt å gjør, uten at det kreve så mye  tid..

Mens CasaKaos sin innlegg bære meir preg av å vær gjennomtenkt, og ikkje minst som oftast med ein unik ordlyd.. Sånt nåke kreve litt meir forarbeid og tidsbruk.. Heilt klart..

Eg må få sei at eg savna Marthe Friman-Anda sine aktuelle innlegg, og ikkje minst dei kor hu bare kjørte på med humor fra heimen.. Hu va nåke for seg sjøl hu.. Og akkurat det har eg og lyst å vær, ein blogger som det ikkje finnest fleire tusenar av allerede.. Eller vær ein kopi av nåken andre.. For all del, eg blir inspirert av ting og tang eg og, men meir av forfattere som eg lese bøker av.. Eller kompisar som komme med ord og uttrykk som eg plutselig finne ut at eg kan bruka i ett innlegg..

Som ein kompis eg har fra Fusa, som nevnte ett eller anna om “Rognpåsen” eingang.. Altså, ett anna ord for det som henge unna litlekaren.. Og som eg ikkje fikk ut av hjernen, og brukte i ett innlegg nåken dagar seinare..

 

Men, det å ta nåke som andre bloggere bruke i sine innlegg, som ein slags signatur.. Det e nåke eg ikkje lika å gjør.. Kånå e den her i heimen som lese andre sine blogger, eg gjorde det mye før.. Men både fordi CasaKaos har lagt opp, og at eg gjerna ikkje har så mye tid te rådighet, har det blitt mye mindre av det nå.. Men, eg la merke te at ein viss populær pappablogger si Kåna, plutselig hadde fått “Blikket” i ett innlegg.. Som hu ga sin utkåra under ein slags disputt..

For all del, det kan jo vær ein tilfeldighet, og uansett så gjere det meg ingenting om han har blitt litt inspirert.. Så lenge det plutselig ikkje blir “Jack Nicholson blikket”, for det e mitt.. Heilt klart.. =D

Eller den gangen her for ei stund siå, når Kånå hans plutselig sendte han i garasjen.. Fordi han hadde gått på ein smell.. Men, Tjera vena meg.. Garasjen e ikkje nåke straff for gutar, ikkje i det heila tatt.. Hadde eg hatt ein garasje istedet for carport, og blitt sendt der ut av Kånå.. Ja, då hadde eg meir eller mindre vært i lykkerus.. Hjølpe meg.. Slippa å vær inne med ein spinnvill flokk og ei hissig, småirritert men stort snill Kånå, og heller vært i garasjen.. Det e jo som å nesten vinna i Lotto det.. Heilt klart..

 

” Men, men.. Uansett e det bare kjekt om nåken blir inspirert av ein sjøl.. Så lenge det ikkje blir ein slags kopi.. Det e som oftast det unika folk te slutt omfavna og lika..

 

Ein blanding av å vær unik, speila ein realitet som ikkje e ein falsk fasade og gjerna skriva så publikum kjenne seg igjen..  Det trur eg e ein god formel for å skapa seg ett eget publikum..

Ett publikum som komme innom for å lesa det man skrive, og for å bli underholdt..

Og ikkje bare klikka innom for å sjå ka i all verden man har skrevet om nå.. Klikk som komme fordi man har ei sensasjonell tittel, eller ett utfordrande bilde eller bare fordi man har tatt opp ett tabu-tema..

 

Oioioi.. Detta blei mye tankar som ville ut.. Men, det blei ihvertfall ett innlegg.. Og nå må eg snart komma meg på badet, før me ska i julaselskap te mine foreldre i ittemiddag..

For nå fikk eg nettopp “Blikket” te Kånå..

Juhu.. Ha ein Flott 2 juledag, Folkens.. =D

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg