Man kan vel sei at hverdagen har innhenta oss ganske så hardt denna ukå, itte ei helg på tokt i Bergen med kjekke ativiteter på løpande bånd.. Mandagen va beinhard, men og nærmast som balsam for ei utslitt Fatter’n sjel, kor han endelig fikk litt aleinatid.. Eg trur ikkje Kånå syns det va feil med litt egentid i varebilen sin heller.. For all del, det e ikkje det at man ikkje kosa seg sammen med kidsa, men det må vel vær lov å setta pris på den tidå man får for seg sjøl også..
For det blir jaggu ikkje så mange minuttane man får for seg sjøl underveis, i småbarnlivets strabasiøse ferd mot evigheten..
Så sjøl om det va i øvekant travelt på jobb i starten av denna ukå, trur eg me nøyt litt fritid fra Flokken, både eg og Kånå.. Men på onsdag, så sank godsmengden mange hakk og det såg ut te å bli ein heller rolig dag på jobb.. Det mesta av godset va sortert, bilen min va nesten full og eg hadde akkurat gjort klar det mesta av det Kånå sko ha med seg, når hu kom joggande inn på terminalen.. Det va kun ei litå korg med småpakkar som sko sorterast før ihvertfall eg va klar for avgang..
” Kånå hasta inn å henta håndterminalen sin og ein kopp kaffi te meg, så mens hu sorterte resten tok eg meg ein pust i bakken..
Det e viktig å ta det nåkenlunde rolig dei dagane når det e nåke mindre gods, sånn at man har øveskuddet klart når det smelle te igjen.. Sånn som me gjorde nå på onsdag.. Så, eg rusla muntert ut te lastebilen itte eg hadde fått godspapirene og hentelappane av kjøreledaren min, og såg fram te ein dag med litt mindre løping enn ellers.. Ja, kanskje fikk eg tid te å vaska lastebilhyttå mi innvendig og, huska eg at eg tenkte, når eg satte meg inni og vridde om nøkkelen..
Droget starta som vanlig og eg slapp opp håndbrekket og rulla litt fram, sånn at eg kunne lukka liften igjen.. Men, eg hadde ikkje kommen manngen metrane før lastebilen plutselig daua hen..
Hmm.. Ka e detta da, tenkte eg for meg sjøl å sjekka dieselmålaren.. Pilå stod rett te værs, eg hadde jo fullt opp tanken dagen før så diesel va det ihverfall på tanken.. Eg vrei om tenningå og bilen starta fint igjen, eg følgte med på ryggekameraet mens eg fortsatte å lukka liften.. Og begynte å rulla fremover.. Men, då begynte lastebilen humpa og rista før den kvelte seg igjen.. Svarte salte bananer, altså.. Displayet begynte å blinka i hytt og pine med alt slags alarmar og beskjedar..
” Tjera vena meg.. Den eine meldingen som kom opp va dynamoen, men bilen lada som bare det når eg sjekka målaren.. Så begynte Adblue systemet å blinka, før ett sånt motorlys manifisterte seg midt i displayet..
Eg prøvde litt forskjellig, men måtte te slutt kapitulera og ringa verkstedet som sendte ein mekaniker bort te terminalen, i ein fart.. Han blei ikkje så mye klokare enn meg med ein gang, men me blei enige om å skifta dieselfiltrene siden det kunne virka som den ikkje fikk nok diesel.. Men, den forbaska drittbilen daua fortsatt itte nåken sekundar, når me prøvde den igjen.. Te slutt fant mekanikaren ut at eksosbremsen slo seg inn og ut heila tiå, og te slutt kvelte maskinen..
Så han kobla ein slange av den, og fyrte bilen igang igjen.. Funka detta, så kunne eg gjerna levera det lasset som stod på bilen ihvertfall, før eg kjørte på verksted..
Og jaggu meg, så starta lastebilen og mol som ei fornøyd kjetta ittepå.. Jippi, sa eg høgt te meg sjøl, både inni og utenpå, trur eg.. Eg takka mekanikaren for hjelpen, jumpa inn i hyttå igjen og satte kursen innover.. Men, eg kom ikkje opp i rundkjøringå ovanføre Obs Bygg eingang, før eg forstod at her e ikkje alt som det ska vær, nå heller.. For eg hadde null kraft i fremdriften og seig såvidt framover, sjøl om eg hadde flat pedal på høyrefoten.. Herreguud..
” Eg hadde allerede mista ein time av dagen, men turte ikkje å entra motorveien med denna farten.. Så eg tok ein u-sving i rundkjøringen med Esso og satte snuten mot verkstedlokalene..
2-2,5 time seinare va feilen lokalisert, men delene kom ikkje før neste dag.. Eg kunne kjøra med bilen ut dagen, men ville ikkje ha fullt trøkk i den.. Siden det va aktive feil diagnosesystemet, så ville bilen ikkje ut av nødmodus.. Ein rolige dag på jobb hadde utvikla seg te å bli ett reint mareritt.. Sko eg fått tak i ein leigebil å lasta om så ville eg aldri rekka å tømma bilen,før dagen va omme, men eg va usikker på om det va noe bedre å rulla rundt i distriktet i sneglefart, med lastebilen..
Eg valgte alikavel å gi det ett forsøk med bilen sånn som den va, nåke va eg uansett nødt te å gjør.. Og av alle ting eg kunne gjør, va nok detta det som ville gå snarast..
Allerede i førsta krysset så angra eg som ein hund, der lastebilen såvidt gjekk på fram og andre trafikanter begynte å tuta på meg.. Det e som eg har sagt før forskjell på å vær Toskjen og Idiot, og akkurat då så tenkte at denna ideen glatt tippa øve i idiot skålå.. I panikk så vippa eg pinnen te automat giren nerover, så den fant ett lavare gir.. Kanskje det ville hjelpa.. Og på ett mirakuløst vis fikk eg fart på droget igjen, ihvertfall gjekk den bedre enn den hadde..
” Så resten av turen kjørte eg på manuell gir, istedet for automat.. Så lenge eg hadde litt turtall på maskinen, klarte eg å holda følge med trafikken.. Istedet for å laga kø fra Frakkagjerd te Byen, som eg hadde frykta..
Kånå hadde vært tidlig ferdig med sin tur, og heldigvis fikk hu tid te å kjøra ut dei 2-3 pallane eg hadde ståande igjen på terminalen.. Før hu kom inn te Aksdal og hjalp te der.. Eg drog av pallane som sko inn på senteret, hu lånte ei jekketralla av Morten på Jernia og mens eg peiste avgårde te byen for å levera bilen på verksted.. Så drog hu pallane inn te butikkane som sko ha varer.. Alt detta måtte me få gjort før klokkå tippa 15:00.. For då sko me på foreldresamtale med læraren te Litlajentå..
Gudhjølpe meg, altså.. Ein nåkenlunde rolige dag på jobb kor eg hadde tenkt å “lada opp batteriene” litt, og gjerna vaska bilen inni..
Den endte med ett kaos uten like kor både eg og Kånå, sprang som nåken ville præriehundar for å komma i mål med dagen.. Men, me klarte den denna onsdagen og, tross utfordringen som traff meg midt i andletet, når eg sko starta på rutå mi.. Det e løye ka man får te når man rett og slett e nødt te det, og må tenke litt utenfor boksen.. Me rakk foreldresamtalen te Litlajentå med ett halvt minutts margin, ein samtale som forsåvidt gjekk i likaste laget..
Og sammen med Litlajentå kjørte me i barnehagen og henta Mini’en.. Ein kar som hoppa i taket når både eg, Kånå og Litlajentå kom for å henta han..
Det e lenge siå eg har slokna før hovudet traff putå, men igår kveld trur eg ikkje det va langt unna.. Men, men.. Sånn e det i denna bransjen, utfordringane komme stort sett når man minst venta det..
Man må bare glemma problemene, sjå itte løysningar og gjør så godt man kan..
Så går det seg stort sett te.. Men, når man står midt oppe i det og topplokket koka øve, då e det ikkje alltid så lett å tenka rasjonelt og løysningsorientert.. Då blir man gjerna redde av flaks, som eg med girspaken på onsdag..
Om man tenke seg om så e det nesten som småbarnslivet, det å løysa utfordringane på jobb..
Øverraskelser og utfordringar komme som regel imot oss, som ett løpsk godstog i ny og ne.. Og man kan ikkje anna enn løysa de som godt man kan, for å komma seg videre..
Sånn e det bare.. Goe torsdagskvelden Folkens.. =D
