Ein Roadtrip, Mini-Houdini og Ei Kåna med ett Farlig blikk..

Me har vært i Sandnes idag på besøk hos bror min, Kånå hans og hilsa på Sofie, ei nydelige litå tulla på 14 dagar.. Som ein liten bonus va jaggu meg Ulrik der og, den andre bror min og Kånå hans sin sønn på 3 månader..

Så det blei ein skikkelig babyboom idag, for oss alle trur eg..

Litlajentå va heilt i himmelen, når hu fikk holda den litla tullå.. Og lo så hu grein av Ulrik, når han skoia litt me na..

Så uten å ta i for mye har det meir eller mindre vært ein meget vellykka dag, idag..

Men det va såvidt me kom oss avgårde, sånn egentlig.. For sjølsagt skar det mesta seg, når me sko komma oss ut av dørene.. Me e nødt te å skilla dei to eldste, på ein så lang kjøretur..

Ellers e det vel mulig me hadde gått klin kokos før me hadde kommen te ferjekaien..

Når dei to sette igang bak i der, e det som om ein heidundrande kastanjett symfoni fra ein anna planet sette igang.. Mildt sagt..

Men på ett eller anna mystisk vis, va plutselig begge to i god tro om at de sko sitta bak med Kånå.. Kåna hadde lova Eldstemann plassen, men eg hadde misforstått og sagt te Han i Midten at han sko gjør det..

Hjølpe meg vettu, ka hadde eg sett igang..

Han i Midten va jo i oppløsning for han hadde trudd han sko sitta der, og Eldstemann blei dritsur å nekta og flytta seg..

Han meinte at Han i Midten alltid fikk viljen sin.. I grunnen ikkje ein heilt feil påstand og observasjon, når eg tenkte meg om..

Me e ikkje alltid så flinke te å ta kampen mot Han i Midten, men så e det detta med å velga sine kampar då med denna viljesterke, fryktsomme men og i øvekant følsomme guten..

Man må liksom ha det i baktanke og.. Nåke som ikkje e så lett å selga inn hos Eldstemann igjen, sjøl om han forstår mye meir enn han vil innrømma, te tider..

Men man må jo ta hensyn te hans ønsker innimellom og,.

Det e jaggu meg som å legga ein kabal som nesten aldri går opp, det med å vær foreldre..

Spesielt massebarnsforeldre som oss..

Men.. Te slutt senka roen og stemningen blei nåke meir munter i bilen, der me suste avgårde på highwayen.. Mini’en elska jo og ta ferja og hoia av fryd, når ferjå runda moloen å seig sakte mot kaien..

Og når me kom opp i salongen tok han heilt av, og sprang rundt så ein kalv på vårspretten.. Eg hadde glemt å fylla på mobilabonnementet te Han i Midten, så eg sette meg ner å sko gjør det..

Men.. Eg hadde ikkje meir enn begynt, før Kånå komme med ett mildt desperat leitande blikk opp gjennom gangen.. Tjera vena meg..

Mini’en va sporlaust fordufta, han hadde hatt følge med Eldstemann men i ett ubevokta sekund hadde han stukket av.. Eldstemann va på gråten, Kåna på vei inn i fistel og eg såg Bodå lista seg imot meg..

Eg hadde ein mistanke at detta kom te å slå tebake på meg, på ett eller anna mystisk vis..

Før Litlajentå rope at her va han.. Mini Houdini stod med vinduet ved trappeoppgangen og kikka på bølgene..

Gud hjølpe meg..

Resten av ferjeturen hadde Kånå ett haukablikk på rømningskongen, for sikkerhetsskyld.. Og i samla Flokk rusla med i bilen igjen, når ferjå la te kai..

Nå va det bare sjarmør-etappen igjen, 2 lange tuneller og ein kjapp tur på motorveien, så va me framme..

Joda..

Lika før tunellen på Rennesøy va det full stopp.. Og Kånå, samt resten av bilen fikk ett anfall av kronisk utålmodighet..

Midt i blinken når man allerede har hatt ein nåke strabasiøs start på turen, og stemningen plutselig sank 5 hakk igjen..

Sjølsagt hadde eg og hatt mine små synder idag morgens, og satt nesten te me sko gå, med forrige innlegg.. Og hadde jo ikkje vært på badet å hverken stelt meg eller kledd meg..

Kånå hadde planlagt ett besøk på Kvadrat, før me kjørte te bror min.. Men om me nå måtte stå her i lange tider, begynte det å spøka for planen te Kånå..

Og me vett nok alle kim så hadde vært syndaren då..

Heldigvis va det bare nåken som hadde mista litt søppel i tunellen, så den blei åpna itte 15-20 minutt.. Eg pusta letta ut og bilen suste sørover igjen..

Nåke forsinka, men godt innenfor skjemaet te Kånå.. Resten av kjøreturen gjekk nåkenlunde greit, foruten ein liten Pit stop på Madla.. Me tok den veien siå fleire medlemmer i familien, måtte ha ein liten tur innom “litlahuset” og tømma tanken..

Før me suste videre og ikkje lenge ittepå parkerte utenfor Kvadrat..

Kånå sko bare ha ein liten ting te, så hu sko legga i pakken te Sofie.. Men klok av skade, så tok eg det ikkje for god fisk at det kun blei med det.. Og stålsatte meg for det versta..

Det e som oftast det enklaste, å håpa på det besta men forbereda seg for det versta..

Men, tross alt gikk det jaggu meg ikkje så aller værst.. Litlajentå ska begynna på skulen te høsten, og på Libris hadde de skolesekken hu ønska seg, på tebud..

Snakka om flaks.. Og når Han i Midten visste tendenser te å ha fått nok av kjøpesenter, fikk eg på mesterlig vis losa oss pent ut i bilen igjen..

Sjølsagt ikkje heilt uten mismodige blikk og ytringar fra Kånå, men i sånne tilfeller meina eg det heilt klart e innafor å gjør det eg gjorde..

Då Kånå meir eller mindre e utilregnelig i avgjøringsøyeblikket.. Kjøpesenter kan fort forkludra Kåner’s evne te å ta fornuftige avgjørelsar..

Så eg tok den for na, med stor fare for å havna lukst i Bodå..

Det gikk heldigvis bra, ivertfall så bra så det kunne gått..

Hu va sur heile veien te bror min, så ikkje va meir enn 4-5 minutt fra Kvadrat.. Men smelta som ein isbit midt i Sahara, når hu fikk Sofie i fanget..

Hu fikk detta fårete gliset, et glødande lys i blikket og ein skummel ro øve seg sjøl.. Så eg gjorde det einaste eg følte va riktigt, og gjekk ut i carporten te bror min..

Så stod å grilla.. Det e tross alt påske, og i påsken spise man grillmat..

Om den e tilberedt i ein carport, eller i ei snøhula på fjellet har ingenting og sei.. Smaken e den samme..

Resten av dagen gikk meir eller mindre strykande.. Flokken oppførte seg jaggu meg eksemplarisk, og øve all forventning..

Spesielt Han i Midten, så hadde hatt ett lite anfall dagen før hos foreldrene mine.. Kor me hadde vært invitert på middag..

Turen tebake gikk som ein drøm, uten dei store hendelsane å skriva heim om..

Klok av skade fra turen nedover satte me oss med lekerommet, på veien heim med ferjå.. Så me hadde full kontroll på Mini’en.. Men, lika før ferjå slo te kaien, måtte Eldstemann gå inn på toalettet og høyra om Han i Midten va der..

Me fant han ikkje, men Litlajentå meinte han hadde gått på toalettet.. Og det hadde han, og kom sprettande så ein kenguru på speed, når me gikk i bilen..

På tampen av ein allerede innholdsrik dag, kjørte me innom Svigers.. Kor Flokken fikk gå på Påske-Egg jakt i hagen deiras, te stor suksess og jubel i taket..