Eg skreiv denna i vinter.. Når eg gjekk på ein smell med både Kånå og flunså.. Og syns rett og slett den fortjente ein liten reprise..

Eg satt ivertfall å hiksta litt av latter sammen med Kånå, når eg leste den høgt for na her i kveld.. Tjera vena meg.. Alt eg finne på å dela med dåkke.. Eg må jo ha hatt feber når eg skreiv detta og.. =D

Jaja.. Les i vei..

 

Manflu..

Eg e sjuk idag.. Skikkelig sjuk..  Så sjuk at eg fader meg ikkje klarte å gå på jobb..

Eg sjangla ut på badet i dag morgens, som ein pjuskete hannkatt med pelsen på vrangå.. Tømte tanken og skvatt te himmels, når eg så meg sjøl i speilet..

Ein tilårskommen uteligger hadde vært meir representabel, enn mitt raggete utsjåande..

Augene stirra mot meg som 2 utståande pipestilkar, omtrent som E.T ..Nasen va raudare enn ein innbarka alkoholikar sin, og tett som ein overfylt støvsugar pose.. Kroppen kjentes ut som 40 teppebankerar hadde gått laus på den..

 

Eg skalv av feber og rista av kulde.. Ingen god combo, når man prøve å pussa tennå..

 

Itte å ha høytrykkspylt andletet for tannkrem rester, så hadde tatt turen fra øyra te øyra.. Fekk eg trødd på meg arbeidsklærnå, itte ein anstrengelse uten like.. Hjølpe meg.. Eg måtte bare innsjå at dagen idag, ikkje kom te å gå av seg sjøl, det va nå ivertfall heilt klart..

På vei te kjøkkenet prøvde eg å kvela ei hosteria.. Og blei nesten ei stund engstelige, for at den eina lungå lå igjen, i albuen..

Eg stod å lytta ei stund, for å sjekka at eg ikkje hadde vekka halva huset.. Eller, å sei at eg stod e vel gjerna ikkje heilt sannferdig.. Ei ensom fåra på ein fjelltopp i storm, hadde nok stått stødigare enn meg.. Der eg stod å svaia på golvet..

Det va musastille i heimen, så eg hadde tydligvis ikkje vekka nåken.. Eg luska meg bort te kaffimaskinen, skrudde den på og gjekk for å henta ein kopp i skapet.. Men holdt på å gå rett i bakken, når eg strekte meg opp.. Jaja, sikkert ingenting ikkje ein Ibux eller 2 kunne fiksa..

Men for sikkerhetsskyld sjangla eg ut på badet, og fant febermålaren..

 

Oops.. 39,6.. Best å ta ein Ibux te, tenkte eg.. Og gjekk samma rutå tebake te kjøkken, trykka på kaffimaskinen og kom akkurat på at koppen fortsatt stod i skapet.. Tjera vena meg, i forfjamselen når eg sko skyndta meg å henta koppen, skalla eg hovudet i den åpna skapdørå..

Dørå smalt igjen med ett brak, og eg gjekk rett i bakken..

Kånå kom springande fra soverommet i bare truså, og fant E.T liggande strekk ut på gulvet, kaffien rant ut i lausa luftå og eg såg Melkeveien komma mot meg, i lysets hastighet..  Kånå skvatt ett par meter bak over, når hu skrudde på lyset og såg min vakre fremtoning, denna morgenen..

 

– Ka i helsikke e det så foregår her inne.. ? .. Kauka hu ut..

– Eg sko bare …  Rakk eg bare å begynna..

– Herreguuuud.. Du ska alltid bare nåke du… Avbrøyt hu, mildt sagt irritert..

 

Hu kikka på kaffimaskinen, så vrei dei siste dråpane av kaffi ut av kapselen.. Mens det flomma over fra beholderen i bunnen, og ut på kjøkkenbenken..

Så kikka hu på meg igjen.. Og fekk ett nåke mildare utrykk i andletet..

 

– E du sjuk… Spurte hu..

– Neeeida, bare litt dett i dasen.. Svara eg.. Så overbevisande så mulig..

Kånå la håndå si på pannen min..

– Hjølpe meg.. Du e jo kokvarme jo.. Sa hu bekymra..

– Neida, hadde bare 37,9.. E ikkje meir enn ka eg jobba av meg det.. Prøvde eg meg med..

 

Men Kånå treiv febermålaren ut av nevane på meg, og skrudde an på igjen.. Og 39,6 lyste mot hu, så fullmånen på ei stjerneklar natt..

 

– Forbaska dust.. Du kan bare glemma å gå på jobb idag.. Sa hu strengt, og durte ut på soverommet igjen..

 

Eg karra meg opp fra gulvet igjen, og fant mobilen.. Mens eg prøvde å finna nåken andre grunnar, enn at Kånå ikkje lot meg få gå på jobb, å sei te kjøreledaren min.. Men fant ut at det e som oftast best, å sei sannheten.. Så eg sa sjølsagt at eg hadde feber, og sannsynligvis måtte melda pass idag..

Eg nevnte ingenting om Kånå sitt forbud.. Tjera vena meg..

Får vær måte på kor mye sannhet man fortelle.. Og forbante meg sjøl øve å ha skalla i kjøkkenskap dørå.. Hadde eg ikkje gjort det, kunne detta gått nåkenlunde bra detta.. Og eg kunne vært på vei te jobb nå.. Men, sånn så formen utvikla seg, e eg vel glad eg måtte bli heima..

 

Eg tippa såvidt 40 tallet, før feberen gjekk sakte men sikkert nedover igjen..

 

Man ska jo ikkje gå på jobb, når man e sjuk.. Men man legge automatisk terskelen litt høgare, når man drive for seg sjøl.. Enn om man bare e ansatt.. Alikavel, så va det vel likagodt eg va heima idag.. Sett oppførselen min denna morgenen, i betraktning..

Det kunne jo gått skikkelig gale, om eg hadde fortsatt i samme duren, på jobb.. Forsåvidt..

Så eg har tilbringt dagen strekk ut på sofaen, unna ett varmt teppe.. Med vekslande periodar med nåkenlunde oppegåande form.. Bare for å bli sendt rett ner i kjellaren igjen, når neste feber ria sette inn.. Det e jaggu meg ikkje ofta eg må ner i “kjellaren”, og eg e sjeldent sjuk..

Men, i ny og ne.. Så blir eg jaggu meg skikkelig utslått av flunså.. Denna her såkalte “Manflu’en” ..

 

Det går som oftast 3-4 eller 5 år, mellom hver gang.. Og nå va det visst min tur igjen.. Skikkelig god timing, i kaoset med flytting, litt oppfriskning av rekkehuset og det å ha ein Flokk med 4 galne ungar i heimen..

Men plutselig, så e eg heilt sikkert frisk igjen..

Eg ska ivertfall ikkje måla feberen imårå.. Før eg går på jobb.. Når eg tenke meg om, så ska eg bare lura meg ut dørå, med ein gang eg står opp..

Så mulighetene for å gå på ein smell, e minst mulig..

 

Heilt klart… =D