Det e ikkje alltid at alt går på tverke når denna familien finne på nåke morosamt sammen, igår så va me forsåvidt på tivoli uten at det utarta seg te det reinaste haraballet.. Jaja, når sant ska seiast, så hadde me bare 50% av Flokken med oss, så oddsen for fantaskap va forholdsvis lav, i forhold te om resten av Flokken’s medlemmer hadde vært med, vil eg tru.. Eldstemann gidda ikkje å vær med, og Han i Midten sko sova over hos ein kompis, så me benytta sjansen te litt kvalitetstid med dei 2 minste..

Det e ikkje så ofta me har muligheten te å kosa oss med bare dei minste, uten å få opplevelsen nåke redusert av dei 2 eldste, som gjerna ryke i tottane på kvarandre..

Det e ikkje lett å balansera 4 viltre medlemmer av Flokken vår inn, te ein kosetur på ett eller anna som blir utført med komplett harmoni og idyll.. Som oftast så klare ein av dei 2 eldste på ett utspekulert vis, å egla seg inn på den andre og vipps så har man det gåande.. Så, når denna muligheten bydde seg så snudde me oss på ein femøring, trødde dei minste i bilen og suste ner te byen.. Jaja, eg finne det vel ikkje heilt riktig å sei at me snudde oss på ein femøring, når eg tenke meg om..

 

” For eg satt og kikka på fotballkamp, og lurte meg ein tur på dass når den va ferdig.. Og fikk ei øvehaling av Kånå ute i gangen, som trudde eg hadde gått for å “fresha” meg litt opp..

 

Det va heilt klart ikkje innafor å setta seg på rammå, når Kånå va klar for å lufta småfolket litt.. Spesielt ikkje når hu higra itte å komma seg ut i litt fri luft med kidsa, itte at dei 2 minste hadde masa siden sist helg, om å få gå på Tivoli.. Planen va egentlig å ta det i vekå, men då blei jo Mini’en sjuk.. Sånn at den planen forsåvidt gikk i dass.. Det va heller ikkje innafor å gi svar på tiltale, der eg satt på rammå og irriterte meg øve denna iltre småbarnsmorå klagesang, der ute i gangen..

Men, når man e nødt te å ta ett akutt dassbesøk, fordi man har utsatt det heile andre omgangen av fotballkampen, fordi det blei så spennande..

Så kan fort dømmekraften øve ka man bør, og ikkje bør svara på, meir eller mindre bli fryktelig svekka.. Og man ende opp med å gå på ein kraftig smell, fordi man ikkje lot “Kåne-filteret” slå inn i tide.. Det va meir enn ein litt rivande snek fra dassbesøket, som kom dalande ner i fra oven, der Bodluktå blanda seg inn i drittluktå.. Og eg innsåg at det gjerna va på tide å få fingen ut av rævå, fresha seg opp i ein fei og komma seg lukst ut i bilen.. Før mine skjebnesvangre ord te Kånetrollet ute i gangen, drog meg rett ut i ulykkå, og ei natt i Bodå blei spikra..

 

” Så, som sagt så gjort.. Og før eg visste ordet av det va sveisen i boks, jakkå og skornå på og eg stod å venta på Kånå, der ute i Carporten..

 

– Det e jo “heilt” typisk at me alltid må venta på deg, når me ska avgårde.. Sa eg te Kånå, med ein humoristisk undertone, når hu kom halsande ut dørå.. For å liksom desarmera litt denna spente stemningen som herska.. Men, eg fikk et blikk i retur som ikkje levna så mye te fantasien, og sendte et par kalde gufs nerøve hjernebarken.. – Dust.. Sa Kånå, før hu slengte seg inn i setet og kleiste igjen dørå.. Mens eg stod igjen ett par sekund før eg satte meg i bilen, og tenkte at resten av denna lørdags ittemiddagen, då bør eg jaggu meg veia kvert ett ord som gull.. Heilt klart..

Som regel så fungere humor sterkt avvæpnande, når Kånå e i stridshumør.. Men, igår trur eg humoravdelingen i Kånå sin hjernebark, va stengt av, for oppussing.. Hverken meir eller mindre..

Men, på turen ner te byen så hadde heldigvis humørmålaren te Kånå, gått fra blinkande rødt og ihvertfall ner te ein plass mellom grønt og gult.. Og når me entra Tivoliet med dei to små, slapp øyrene te Kånå ut den siste dampen av ett uregjerlig temperament, og nålå stabiliserte seg heilt klart på grønt.. Sannsynligvis va faren for et utbrudd større enn ein viss islandsk vulkan, meir eller mindre avverga.. Og me kosa oss glugg ihjel på tivoliet..

 

” Eg må forsåvidt bare få sei det, at Tivoli’er heilt klart har hatt ein liten revolusjon i utviklingå, siden me sist va på Tivoli..

 

For me tok ein snartur ner i sentrum for å ta ut litt penger i ein minibank, siden me rekna med at det mesta foregikk kontant, når det handla om Tivoli.. Bare for å oppdaga at digitalisering av betalingsmåter, rett og slett har inntatt Tivolibransjen.. Der det stod minibank terminaler som spydde ut Tivolibilletar, over alt.. Jaja, tenkte vel både eg og Kånå, og veksla minibank kortet inn i nåken karusellbillettar.. Og begynte å traska rundt der inne, for å få ett lite øveblikk..

Dei 2 små valgte “Spøkelseshuset” som første aktivitet, og sjøl om både Mini’en og Litlajentå hylte av fryd, mens me gikk gjennom detta huset..

Så syns eg at “Spøkelseshus” va skumlare når eg va liten, enn detta greiene her.. Det va meir ei lett mekanisert hinderløypa, enn spøkelseshus, spør du  meg.. Eg minnast at me satte oss oppi sånne vogner, som kjørte gjennom ein mørklagd skinnegang, med hylande spøkelser som kom dinglande i fra alle kanter, når me va små.. Og som sikkert ga oss mareritt i fleire dagar, itte me hadda masa oss te å få tatt den.. Men, de e sikkert ikkje tillatt ifølge Eu sitt regelverk meir, sånne skikkelige spøkelseshus, i fra gamle dagar..

 

” Ikkje vett eg, men det viktigaste va vel forsåvidt at kidsa syntes det va kjekt, sånn egentlig.. Og ikkje at eg syntes det bedre i game dagar..

 

Eg og Mini’en tok oss ein runde med radiobilane, som han hylte av fryd te.. Før nåken småjæklar sikta seg inn og traff oss front mot front, så Mini’en hang og dingla i selane i bilen.. Itte den smellen, så va det ikkje så kjekt meir ifølge Mini’en, og eg forbannte meg litt øve at nåken ikkje tar litt hensyn, når man har små barn i radiobilen.. Men, man kan vel gjerna ikkje forventa at andre småbarn, tenke som oss voksne.. Som gjerna har fått ein nåke større form for konsekvenstenkning, innabords..

Man e nok bare nødt te å rekna med litt sånn, når man tar seg ein tur i radiobilane.. Sjøl om eg syntes det va litt unødvendig, av 2 12-13 åringar..

Itte radiobilane, så heiv de seg med i nåken safaribilar som gikk på skinner, kor de storkosa seg begge to.. Litlajentå sko liksom ikkje sitta på med lillebror sin, men når bilane sette igang så satt hu ved siden av guten, alikavel.. Hu e tøffe på forhånd, innimellom.. Men, når alt kom te alt, va det sikkert tryggare å sitta sammen med Mini’en, alikavel.. Det samma skjedde på neste karusell, som va sånne flygreier som går i rundt og rundt.. Først sko hu vær aleina, før hu alikavel jumpa opp i ei skilpadda, som Mini’en hadde valgt ut..

 

” Eg trur de storkosa seg sammen, der Mini’en med stø hånd sendte de så høgt opp, som karusellen gikk.. Og tviholdt på høyden, sjøl når karusellen va ferdig og hadde stoppa..

 

Så, som ein Grand Finale og itte at dei små hadde henholdsvis kjøpt seg sukkerspinn og ein svær slikkepinn, så jumpa me inn i Pariserhjulet.. Som Mini’en hadde masa om i ei veka, at han absolutt sko ta.. Et Pariserhjul som han syntes va kjekt i ca 20 sekund, men når me kom te toppen og heila greiå stoppa, ei litå stund.. Heilt klart ikkje va av samme oppfatning, og meir eller mindre krøp inn i Kånå, for sikkerhets skyld.. Mens han kasta stjålne blikk te sidå, der me hang og dingla oppe i høyden..

Litlajentå kosa seg forsåvidt glugg ihjel, der hu med svære auger kikka utøve utsikten me fikk over byen..

På tredje runden, så hadde vel forsåvidt Mini’en tint litt opp og, og hylte frydefullt når me va på vei mot toppen igjen.. Og kikka imponert ut av vognå me satt i, og ner på Tivoliet under oss.. Og når me gikk ut av detta Pariserhjulet, så trur eg han syntes det hadde vært litt kjekt og, sjøl om det va litt skummelt den første runden.. Det e då det e godt å ha ei god mor å nærmast krypa inn i, der han satt stiv av skrekk, i starten..

 

” Sjøl om det hang litt duskregn i luftå når me hang der oppe på toppen og dingla, så va det ein flott opplevelse.. Og me kunne vel ikkje huska sist me hadde gjort nåke sånt, hverken eg eller Kånå..

 

Så.. Te slutt som nok ein liten Grand Finale.. Slenge eg med nåken bilder fra ein meir eller mindre vellykka tur på Tivoli, uten dei heilt store spilloppene og ablegøyer.. Og som ett lite bevis, at me faktisk kan ha det litt ubegrensa kjekt, me i fra Boden og..

Ha ein fortsatt god søndag, Folkens..