Det blei ei skikkelig sløvehelg denna helgå, hverken meir eller mindre, for Kånå va ikkje heilt i stryken samme med dei små.. Eller det vil sei at dei små va litt av og på, mens Kånå lå strekk ut heile søndagen.. Eg styra på med ein gammal laptop på lørdagen, som eg tenkte Han i Midten sko få ha på rommet sitt, men det gikk ikkje så greit.. Det va nok ein grunn te at den blei kassert ein gang i tiå, for den skrudde seg bare av med ein gang den blei kjørt litt hardt.. Te Han i Midten sin store forargrelse.. Han gjekk mildt sagt hvileløst rundt i heimen, og venta på at Fatter’n sko få det te, nåke som det ikkje gjekk, ittekvart som dagen skreid frem..

Tålmodighet, det e nåke den guten absolutt ikkje har fått i overflod av, heller tvert imot, der han surna te utøve lørdagen..

Så, når søndagen grydde te og fyren fortsatt ikkje fant roen, og Fatter’n ga opp heile laptopen.. Då toppa det seg litt for Han i Midten, som på ein måte kulminerte i ett kombinert anfall av skuffelse og ein liten dose sinne.. Gode råd va dyre, når guten ikkje fikk det som han ville, så som dei to einaste i heimen som nåkenlunde va fullt oppegåande, kasta me oss i bilen itte middag, og suste opp te Olaliå.. Kanskje ein liten skitur med Fatter’n, kunne desarmera anfallet te guten litt..!? .. Han va ikkje så interessert med eingang, men itte nåken bestikkelser, så va biffen i boks, og me satte snuten østover..

 

” Me hadde tenkt lenge på det å ha oss ein tur opp her, men tiden har liksom gått fra oss, kvar einaste helg..

 

Men, plutselig va me der, eg og Han i Midten.. Bilen blei parkert, ski blei spent på og før man visste ordet av det, så suste me innover markå i god fart.. Kakao va laga og pakka sammen med litt kjeks i sekken, været va absolutt nydelig og stemningen va heilt klart nåke bedre enn den hadde vært heima.. Han lika å gå på ski den guten der, og storkoste seg innover løypå.. Eg gjorde jaggu meg det sjøl og, der me gikk side ved side innover løypene, og snakka om alt å ingenting.. Litt aleinatid bare med Han i Midten, det e absolutt ikkje å forakta..

Det e verre når man har heile Flokken med seg, og han klare å egla seg inn på nåken av dei andre, som stort sett ende i full fyr og stor hurlumhei..

Men, det å ha den guten med seg aleina, det e jaggu meg ein berikelse av dei store.. Han har jo ett snev av høysensitivitet, og slite litt med å konsentrera seg, når man e mange.. Derfor e sånne turar aleina sammen, rett og slett gull verdt.. Det e då kor mye den guten har innabords gjerna komma frem, der han ikkje har så mange å forholda seg te, og han klara å få ut litt av alt, som gjerna rulla rundt oppe i topplokket sitt, uten å bli forstyrra av dei tre andre i Flokken.. Han e ein fin gutt, han der Han i Midten, som har ufattelig mange flotte tankar som kverna oppe i hjernebarken..

 

” Og på ein sånn koselig skitur, aleina sammen med Fatter’n, så e det ikkje måte på kor mye han har å sei, eller lura på..

 

Me kom jaggu meg mye lengre inn i skauen, enn eg hadde trudd og håpa på, før guten begynte å kjenna litt på legemet, at nå va det nok.. Så då tok me oss ein liten rast, drakk litt varm kakao, spiste litt kjeks før han viste meg nåken av kunstene sine.. E det noe den guten har nok av, så e det energi, og som dåkke ser på det øversta bildet, så måtte han visa meg når han tok ein fremover salto, og landa fjellstøtt på beinå igjen.. Ikkje så reint lite imponerande, hverken meir eller mindre..

Jøje meg, altså.. Kor me kosa oss, der me satt langt inne i skauen og nøyt livet, mens me kikka på solå som gikk ner bak om fjellene..

Så, va tiå kommen te å setta snuten mot parkeringsplasssen igjen, og nå, itte å ha traska i mange lange oppøve bakker på vei innover i fjellheimen.. Så stod ein skokk med nedover bakker foran oss.. Tjera vena meg.. Me suste avgårde nerover bakkane, mens me kauka te av fryd begge to, ett par stykker som kom andre veien måtte bare slenga opp ett flir, mens de nikka høffelig mot dei to fartsfantomene, som kom i mot de.. Han i Midten kauka ut midt i den største bakken, at han ikkje kunne huska sist han hadde hatt det så kjekt..

 

” Og Fatter’n måtte tørka ei litå tåra som trilla nerover kinnet, av glede itte å sjå kor kjekt guten hadde det.. Eller va det vinden som spilte meg ett pust.. !?

 

Varm i hjarta va eg ihvertfall, når me endelig spente skiene av oss igjen, nere med bilen, mens mørket begynte å siga på.. Me va skjønt enige om at detta måtte gjentas, så snart me hadde muligheten, for me hadde ikkje hatt det så gøy sammen siden me va på bobiltur i sumar, bare eg og Han i Midten..

Det e ikkje alltids så mye som ska te, for at far og sønn ska ha litt herlig kvalitetstid sammen, det e nå ihvertfall heilt sikkert..

Godt slitne, og fulle av nye gode minner, satt me i bilen på vei heimover, og kauka te med musikken på radioen sammen.. Ein fantastisk skitur oppe på Olaliå, den hadde vært som balsam for sjel og kropp, for Fatter’n og Han i Midten.. Somme ganger, så blir man rett og slett øverraska sjøl, øve kor lett det gjerna e å skapa litt gode minner sammen med barna sine..

Denna gangen, så va det bare ein liten skitur i markå som gjorde at me fant roen litt sammen, itte ei litt turbulent helg i heimen..

Note to self : Når heimen står på hovudet og denna guten har lopper i blodet, ta ein skittur om man kan.. Og livet smile tebake.. Enkelt og greit. 😉😁😃

Goe mandagen, Folkens.. Og nyt litt bilder fra turen vår..